BELTESENG: Når en pasient må legges i belter, skal det ifølge loven skje så kortvarig og skånsomt som mulig.
BELTESENG: Når en pasient må legges i belter, skal det ifølge loven skje så kortvarig og skånsomt som mulig. Foto: Jørgen Braastad VG

VG AVSLØRER: Holdes i belter i hundrevis av timer

Én av fire bindes fast lenger enn loven anbefaler  ** Nora Sveaas i FNs torturkomite: - Meget alvorlig og kritikkverdig

INNENRIKS

I to år har kvinnen i 30-årene vært i belter det meste av døgnet. VG kan i dag avsløre at hver fjerde pasient som legges i belter, blir liggende lenger enn det som er lovens hovedregel.

Publisert: Oppdatert: 28.04.16 14:11

I mars fortalte VG for første gang historien om kvinnen som lever under det ekstreme belteregimet på Gaustadsykehus. I en kronikk i dagens VG tar familien til kvinnen et oppgjør med behandlingen hun har fått.

– Gradvis har sykdomsbildet forverret seg, og vi har nå i ti år levd tett med en jente som i hendene på et helsevesen vi stolte på, er blitt stadig dårligere, skriver foreldrene.

Ligger i ukevis

De påpeker at hun har vært underlagt et tvangsregime som er blant de mest omfattende i Norge etter krigen. VG kan i dag dokumentere at hun er langt fra alene om å være utsatt for omfattende beltebruk i psykiatrien.

Les også: Her legges flest i belter

For mens lovforskriftens hovedregel er at alle pasienter skal få såkalt «friere forpleining» etter 8 timer – altså at man skal løse opp beltene – viser en kartlegging VG har gjort blant alle landets sykehus at hver fjerde pasient blir liggende lenger enn dette. Noen i uker og måneder.

** I 2014 ble 892 pasienter holdt i belter utover åtte timer. I 2015 gjaldt dette 947 pasienter. Begge år var det i underkant av 4000 beltelegginger i Norge.

** Flere av sykehusene hadde pasienter som lå i belter i ukevis. Ved Brøset i Trondheim, som ligger under St. Olavs Hospital, var en pasient beltelagt i 1855 timer – altså 70 døgn.

** Sørlandet sykehus og Sandviken sykehus har ikke gitt VG innsyn i hvor mange pasienter som lå over åtte timer i belter – og dermed er det totale antallet trolig enda høyere.

** Oslo universitetssykehus har nektet VG innsyn i hva som er det lengste pasienter har ligget i belter. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid bedt sykehuset gjøre en ny vurdering av VGs innsynskrav.

Ved Sykehuset Østfold tok man i fjor i bruk mekaniske tvangsmidler som reimseng og transportbelter 305 ganger. Over halvparten av disse vedtakene varte i over åtte timer.

– Behov for grundig gjennomgang

Avdelingssjef Knut-Erik Hymer viser til at pasientene i all hovedsak har psykoser eller rusutløste tilstander som ikke kan behandles i løpet av kort tid.

– Sykehuset foretar også en vurdering om bruk av nødmedisinering som alternativ til beltelegging. Av hensyn til bivirkninger og andre komplikasjoner som for eksempel innvirkning på hjertet og kretsløp, vil beltelegging ofte være en mer skånsom intervensjon, skriver Hymer i en e-post til VG.

Han understreker at det alltid foretas ny vurdering etter åtte timer. Flere sykehus opplyser til VG at langvarig beltebruk i stor grad innebærer at det blir brukt transportbelter.

Da kan pasienten bevege seg noe friere, og for eksempel delta i måltider og aktiviteter samtidig som han eller hun er i belter.

– Ved langvarig beltebruk dreier det seg i stor grad om transportbelter – for å sikre pasientenes sirkulasjon. Det kan handle om å sikre hendene slik at pasienten ikke kan slå eller skade seg selv eller andre, sier fagsjef Irmeli Rehell Øistad ved Sykehuset Vestfold.

VG Mener: Kritisk svikt i psykiatrien

Førsteamanuensis Nora Sveaass leder menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening. Hun mener det er behov for en grundig gjennomgang av hva som ligger i nødrettssituasjoner:

– Det å bli lagt i belter er i seg selv et voldsomt inngrep. Det kan godt være at det da spiller mindre rolle om det er i to eller fire timer – det kan være mer enn lenge nok – men at det mange ganger overskrider åtte timer – og mye lenger enn det, synes jeg er meget alvorlig og kritikkverdig, sier Sveaas.

Hun er også medlem av FNs underkomité for forebygging og tortur.

Strengt regelverk

Sveaass legger til at dette er situasjoner som kritiseres av de internasjonale komiteene som overvåker Norges oppfyllelse av menneskerettighetene.

Les også: Natalie ble lagt i belter da hun ikke ville sove

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling jobber på oppdrag fra Stortinget for å følge opp at norske sykehus ikke misbruker makten de har til å legge pasienter i belter.

– Regelverket for når pasienter kan legges i belter er veldig strengt og tilsier at situasjonen skal være nødrettslignende. Spørsmålet er om en slik situasjon kan vare over dager og uker, sier kontorsjef ved Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling, Helga Fastrup Ervik til VG.

– Burde lovverket endres slik at det finnes noen maksimalgrenser for hvor lenge en pasient kan ligge i belteseng – eller når det må fattes nytt vedtak?

– Vi erfarer at det er ulik praksis for hvordan man registrerer langvarig bruk av tvangsmidler og hvor lenge det går før et eventuelt nytt vedtak fattes. Dette kan det være naturlig at myndighetene ser nærmere på for å sikre at pasientenes rettigheter ivaretas, sier Ervik.

– Skandaløst og uakseptabelt

Søndag avslørte VG at Helse-Norge ikke har oversikt over hvor ofte pasienter blir bundet fast med tvang. Nesten 1000 vedtak manglet fra Helsedirektoratets oversikt over belte-tvangen i 2014.

Etter VGs avsløringer vil regjeringens samarbeidsparti Venstre fremme et dokument 8-forslag om at Stortinget ber helseminister Bent Høie å rydde opp.

Rådet for Psykisk helse har reagert kraftig på VGs saker om den manglende oversikten Helse-Norge har på belte-tvangen:

– For å si det tydelig: Dette er helt skandaløst. Det er uakseptabelt, og dette kan vi ikke godta. Vi har det slik her i Norge at vi skal dokumentere. Det gir et grunnlag for å kunne kontrollere at det faktisk ikke har skjedd urett, og evaluere praksis som igjen kan føre til forbedringer sier generalsekretær Tove Gundersen.

Vilde (29) var beltelagt: – Et maktmisbruk ikke å ha oversikt

Når hun får høre at hvert fjerde vedtak om beltelegging varer lengre enn lovens hovedregel om åtte timers varighet, sier Gundersen at det er veldig bekymringsfullt.

– Når pasienter blir liggende så lenge har det både fysiske og psykiske utfordringer. Det kan føre til sirkulasjonssvikt og liggesår, og dersom man har mye angst, redsel og uro, og ikke får beveget seg, kan det fort forverre tilstanden til pasienten, sier Gundersen.

Her kan du lese mer om