E-sjefen: Frykter dataangrep
mot stortingsvalget

Derfor vil E-tjenesten ha digitalt grenseforsvar

Sterk motstand mot nytt overvåkningsverktøy

Etterretningstjenestens sjef Morten Haga Lunde varsler nå at hans tjeneste ikke vil kunne forsvare Norge effektivt mot angrep utenfra, uten å få tilgang til det omstridte digitale grenseforsvaret.

For første gang går E-sjefen offentlig ut og sier at det er avgjørende for å kunne oppfylle kjerneoppdraget, som er å avsløre og stoppe terror og andre trusler mot landet, at tjenesten får tilgang til datakommunikasjon over den norske grensen.

– I dag har vi ikke direkte tilgang til den digitale trafikken mot utlandet, selv om 99 prosent av all kommunikasjon går gjennom fiberkabler. Dersom politikerne vil at det fortsatt skal være slik, så vil jeg respektere det. Men da må de ta ansvaret for at det er en rekke produkter som E-tjenesten ikke vil være i stand til å levere i fremtiden, sier Morten Haga Lunde til VG.

Skal hindre valg-manipulasjon

Lunde går langt i å bekrefte at E-tjenesten har fått en nøkkelrolle i å hindre at fremmede makter kan forsøke å påvirke stortingsvalget til høsten, etter avsløringene om at Russland ønsket å påvirke valgkampen i USA.

– Det er et arbeid i gang for å vurdere hvordan vi kan beskytte oss mot angrep mot den norske samfunnsmodellen, opp mot valget til høsten. Jeg er veldig bekymret over hvordan info-operasjoner forsøker å skape falske bilder i sosiale medier for å endre styresettet i Europa, og forsøker å ta kontroll over servere og datasystemer. sier Lunde til VG.

– Vi er på vei inn i en skumlere verden fordi institusjoner som EU og NATO utfordres og forsøkes brutt ned. Da må E-tjenesten kunne drive etterretning i det digitale rom for å avsløre dette, legger han til.

Les også: Europa frykter russisk hacking

På ønskelisten

Digitalt grenseforsvar, DGF, har vært på E-tjenestens ønskeliste i mer enn 10 år. De ønsker tilgang til all elektronisk kommunikasjon til og fra Norge for å kartlegge og bekjempe ytre trusler mot rikets sikkerhet.

I fjor fikk E-tjenesten støtte for digitalt grenseforsvar i en offentlig utredning. Lysne-utvalget foreslo også streng domstolskontroll på forhånd, og etterkontroll av EOS-utvalget for de hemmelige tjenestene.

Lederen, Olav Lysne, har tidligere sagt at han tvilte seg fram til et ja.

Knallhard motstand

Nå er høringsfristen ute, og forslaget har møtt knallhard motstand:
** Datatilsynet sier at det er helt uaktuelt å tillate slik masseovervåkning av norske borgere.
** Dommerforeningen advarer mot en så inngripende kommunikasjonskontroll uten mistanke-grunnlag, sier det kan krenke retten til privatliv, som er grunnlovsfestet.
** Presseorganisasjonene frykter for kildevernet og ytringsfriheten, og har advart mot økt overvåkningspress.
** En rekke privatpersoner har også protestert: «Potensialet for misbruk er enormt. Det bryter med alt av personvern», skriver en.

Morten Haga Lunde sier at motstanden var som forventet:

Krigshandling

– Dette er en komplisert sak ut fra personvern og menneskerettigheter. Men både fremmede stater og terrorgrupper opererer i det digitale rommet. Digitale angrep ansees nå som krigshandlinger, og legitimerer mottiltak. Samfunnet kan bli satt sjakk matt dersom vi ikke har digital grensekontroll. Hva er mer aktverdig enn å hindre at våre verdier blir stjålet og manipulert, spør han.

Lunde viser til at kraftforsyning er blitt koblet ned i Ukraina gjennom cyberangrep.

Han viser til hvordan en fiendtlig aktør kan lage kaos bare med et så enkelt grep om å ta kontroll over trafikklysene i Oslo, for ikke å snakke om hva som skjer om kontrollen over flytrafikken blir manipulert.

– Jeg skjønner jo at dette er valg mellom pest og kolera. Da er det viktig å vise modellen fungerer: Vi samler inn all digital grensetrafikk, og så vil domstolen avgjøre hva vi kan søke etter. Og det vil være etterkontroll. Dette er ikke masseovervåkning, sier E-sjefen.

– Hva skjer om dere oppdager misbruk av barn eller annen grov kriminalitet?

– Vi kommer aldri til å søke etter det, og rammeverket tilsier at vi heller ikke vil få lov av domstolene. Kriminalitetsbekjempelse er ikke e-tjenestens oppgave. Vi skal søke målbevisst for å finne spor etter terrorceller som kommuniserer digitalt, og etter forsøk på utenlandsk spionasje mot norske interesser. Tenk deg en laksefisker. Det er enorme menger vann i elven, men det er uinteressant å kaste ut snøret før du har en konkret idé om hvor laksen står.

Les dette innlegget: Norge kan forsvares

Tilgjengelig i andre land

E-sjefen viser også til at mange andre land som han samarbeider med, trolig har full kontroll over digital trafikk til og fra Norge. Det gjelder ikke minst svensk utenlandsetterretning som har fullmakt til å lese av all utenlandsk datatrafikk på sitt territorium.

– Så da kan du hente den samme informasjonen i andre lands tjenester?

– Ja, jeg kan spørre våre venner. Men da blir det ingen norsk domstolskontroll, og det er ikke sikkert vil får første prioritet. Skal du spørre noen om hjelp, nå du gjerne forklare hvorfor du spør. Og jeg kjenner ingen som ikke vil ta kopi av det de leverer ut. Ergo har vi ikke full nasjonal kontroll over råmaterialet.

– Men kritikerne har vel rett i at overvåkningstrykket mot den norske befolkningen vil øke?

– Det er slett ikke gitt. Om våre bestillinger til domstolene blir så presise som vi ønsker, kan det faktisk hende at overvåkningstrykket går ned. Er det mulig å ta ned overvåkningstrykket, så er det også i vår interesse, fordi vi ønsker å gå kirurgisk til verks.

– Som jeg sier: Elven renner forbi, men jeg er bare interessert i laksen, sier Lunde.

Les også: 22 000 rammet av dataangrep i fjor

Derfor er Datatilsynet imot

Bjørn Erik Thon, som er toppsjef i Datatilsynet, forklarer motstanden mot digitalt grenseforsvar:

– Dette vil samle mye personopplysninger, og de aller, aller fleste utgjør ingen trussel mot samfunnet. Forslaget strider derfor etter vår mening mot grunnlovsvernet rundt privat kommunikasjon og selve privatlivet. Innsamlingen er rett og slett ikke målrettet, sier Thon til VG.

– Men E-tjenesten sier at personvernet er ivaretatt fordi man vil søke domstolens godkjenning for alle søk?

– Jeg er grunnleggende uenig. Personverninngrepet oppstår ikke når man søker, men når man samler inn. Dessuten er det stor fare for utglidning av formålet. Lenge før noe er vedtatt, sier Kripos og Riksadvokaten at andre også må få tilgang for å avsløre grov kriminalitet, sier Thon.