Norge får avtale med EU: Slik blir din klimahverdag
Klima-Helgesen har fått bekreftet norsk EU-avtale: – Historisk
ROMA (VG) Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har fått bekreftet at EU vil foreslå utslippsmål for Norge som en del av sin klimakutt-plan. – Det foreslås at vi skal forplikte oss til å kutte utslippene med 40 prosent, sier Helgesen.
EU-Kommisjonen skal onsdag legge fram forslag om hvordan EU skal gjennomføre sine fremtidige klimakutt i ikke-kvotepliktig sektor. Helgesen har fått bekreftet at EUs forslag vil omfatte Norge.
– Historisk
– Det er historisk. Jeg er veldig fornøyd med at Norge blir med i EU-kommisjonens forslag. Vi har arbeidet for en samlet fordeling sammen med EU-landene, sier Helgesen til VG.
Les: Her er de norske CO2-utslippene
Her er sentrale norske elementer i EUs klimaplan som skal vedtas onsdag:
** I den europeiske innsatsfordelingen blir det lagt opp til at Norge skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005. Et endelig forslag til måltall vil komme etter nærmere beregninger fra EU-Kommisjonen og i forhandlinger med Norge.
Planene
** Det åpnes for å kjøpe kvoter fra kvotesystemet for industrien, men det vil bli lagt tak og begrensninger.
** Det åpnes også for at land som kuttet utslippene mer enn de er forpliktet til, kan selge utslippskutt til andre land.
** Det åpnes ikke for kjøp og salg av kvoter knyttet til eksisterende stående skog, men det gis begrenset anledning til kvotekjøp knyttet til nye skogtiltak.
– Det er et historiske skritt i norsk klimapolitikk at vi med dette blir med i et forpliktende europeiske system. Når du ikke målene, må du legge på åtte prosent ekstra kutt i neste periode, sier Helgesen.
– Vi får altså en meget ambisiøs avtale og ikke minst vil det at vi gjennomfører klimapolitikken sammen med EU, gi vårt næringsliv forutsigbare rammer på linje med de andre landene.
– Hvordan skal kuttene tas i Norge?
– Det er det Norge som bestemmer. Ikke kvotepliktig sektor betyr i hovedsak landbruk og transport, samt avfall og bygg. For å nå målet trenger vi både et grønt skatteskift og målrettede virkemidler i transport og landbruk.
– Folk er vant til at det kommer slike avtaler, men at lite skjer?
– Forskjellen nå er at vi kommer til å få et utslippsbudsjett som vi må rapportere på og hvor det vil få konsekvenser hvis man ikke når målene.
Helgesen trekker her opp hvilke konsekvenser avtalen vil få for deg og meg:
– Det betyr først og fremst store endringer knyttet til transport. Transportformene vi benytter oss av må være miljøvennlige.
– Vi snakker om en tidshorisont på 14 år; når kommer det konkrete tiltak?
– Over halvparten av ikke kvotepliktige utslipp kommer fra transportsektoren, hvor personbiler er den største utslippskilden, med 5,5 millioner tonn CO2 i 2014. Vi har allerede et vedtatt mål om at det ikke skal selges fossilbiler etter 2025.
Snu på hodet
Helgesen sier overgangen til lavutslippsbiler må forsterkes.
– Nordmenn er allerede i verdenstoppen når det gjelder elbil, men det må mer til: 17 prosent av nybilsalget av personbiler helelektriske i 2015. Det betyr at vi er i verdenstoppen, men om det snus på hodet kan man si at 83 prosent av nybilsalget ikke var helelektriske biler. Vi må forsterke og fornye tiltakene som bidrar til at folk velger utslippsfrie biler, sier han.
Helgesen viser forslagene til tiltak Miljødirektoratet trakk opp i 2014 og til Nasjonal Transportplan (NTP), som viser retningen:
– Ja, det er innenfor de rammene vi må treffe tiltak for å nå våre kuttmål.
Les: Frp vil la forurenser betale
Biltrafikken ned 20 prosent
Helgesen trekker frem eksempler på tiltak det kan være behov for å bruke for å nå utslippsmålene i 2030:
** Opp mot 100 prosent nullutslippsbiler.
** Overføring av opp mot 40 prosent av godstransporten fra vei til bane.
** Redusert bilkjøring med opp mot 20 prosent på landsbasis, sammenliknet med
2010.
** Bedre avfallshåndtering (unngå matsvinn, uttak av biogass,
materialgjenvinning og energigjenvinning)
** Reduksjon av utslipp fra jordbruket med opp mot 20 prosent. Særlig stans i
nydyrking av myr og økt biogassproduksjon kan bidra til
utslippsreduksjoner.
** Innen 2025 skal landstrøm og ladestrøm vare tilgjengelig for skip i de største
havnene og i de øvrige havnene som har størst potensial for utslippskutt.
** Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være
nullutslippskjøretøy
** Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50
prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
** Innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoff eller
vare lavutslipps- eller nullutslippsfartøy.
** Innen 2030 skal minst 30 prosent av drivstoff til innenriks og utenriks luftfart
vare biodrivstoff.
** Innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentra være tilnærmet
utslippsfri.
Les: Helgesens snøplan
Han lister opp flere tiltak:
– Blant annet vil vi åpne for at det kan innføres miljødifferensierte bompenger som vil gi ytterligere insentiver for valg av miljøvennlige kjøretøy. Det arbeides nå med tilrettelegging av AutoPASS for dette formål.
– En annen viktig satsning for å få flere over på fossilfrie biler er støtten vi gir til utbygging av ladeinfrastruktur gjennom Enova. Regjeringen vil også se på muligheten for å støtte utbygging av et nettverk av hydrogenfyllestasjoner.
– Det er viktig at vi forsetter satsningen på kollektive løsninger, men også at de kollektive løsningene blir fossilfrie. Det skjer mye spennende innen kollektivtransporten. Eksempelvis har Ruter satt seg som mål å være fossilfri i 2020.
– I tillegg, sier han:
Dyrere
– Regjeringen skal utarbeide en ny avtale med Enova i løpet av året. Å kutte utslipp i transportsektoren er noe av det Enova må jobbe mye med framover, noe også Stortinget har uttalt klart ønske om. Enova vil bli et svært viktig virkemiddel for kutt av klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor.
– Det blir dyrere å ha bensin- og dieselbiler?
– Ja, skal vi få til en så omfattende omlegging, må vi differensiere. Elbilpolitikken og sterke insentiver i engangsavgiften til å velge biler med lave utslipp, har gjort at snittutslipp fra nye personbiler har falt fra 177 gram CO2 pr. kilometer i 2006 til 96 gram i juni. Vi må mye mer ned.
Les: To ord kunne veltet Paris-avtalen
– Støttetiltakene for elbiler skal evalueres i 2017; det betyr at det er vanskelig å se for seg kutt i de økonomiske incitamentene?
– Det vil ihvertfall være behov for stimulansetiltak til 2030.
Han gir klart råd til folk som vurderer å kjøpe ny dieselbil.
– De bør tenke seg om en ekstra gang.
Må kutte mer hjemme
Den andre store utslippskilden i ikke-kvotepliktig sektor, kommer fra landbruket, som står for 16 prosent av CO2-utslippene. I tillegg kommer CO 2-utslipp fra landbruksmaskinene, som telles i transportsektorens utslipp.
– Vi vil komme med konkrete tiltak rettet mot landbruket, sier han.
EU åpner for såkalt fleksibel gjennomføring av målene. Det betyr at Norge kan oppfylle sine mål gjennom kutt i andre land.
– Men fleksibiliteten skal være mindre enn tidligere antatt?
– Det gjenstår å se, men det er ingen tvil om at vi i større grad må basere oss på å kutte utslippene hjemme.
– Hva betyr det for norske muligheter til å ta kutt i andre land?
– Det er for tidlig å vurdere den faktiske tilgangen på kuttmuligheter i andre europeiske land. Vi må derfor komme tilbake til i hvor stor grad Norge vil benytte seg av fleksibiliteten i regelverket.
To sektorer
Selskapene i kvotepliktig sektor må svare kvoter for sine utslipp. Norge deltar allerede i EUs kvotesystem. Utslippene innen kvotepliktig sektor i EU skal reduseres med 43 prosent i 2030, sammenliknet med 2005. Norge vil bidra til dette gjennom deltakelsen i kvotesystemet. Vi har CO2-avgift i petroleumssektoren, som sammen med kvotesystemet bidrar til å gjøre klimatiltak mer lønnsomme.
– Hvordan har EU kommet frem til 40 prosent?
– Det er beregnet ut i fra nivået det det norske bruttonasjonalproduktet (BNP): Landene med høyest BNP pr. innbygger må kutte mest, sier Helgesen.
Bellona: Alle tiltak må gjennomføres
– EUs krav om 40 prosent utslippskutt krever at Norge gjennomfører alle tiltakene som Miljødirektoratet noen gang har pekt på. Dette vil særlig kreve enorme kutt i transportsektoren. Nå er det bare for Erna Solberg å brette opp ermene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han er ikke overrasket over at EU ønsker å pålegge Norge det høyeste kravet om 40 prosent utslippskutt.
– Det er helt som forventet. Fordelingen skjer etter landenes økonomi, så det er rett og riktig at Norge får det strengeste kravet, mener Hauge. Vi har gode forutsetninger og dette kan også bli en stor mulighet for Norge. Dersom politikerne nå er raske, kan ny klimateknologi gi arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk næringsliv, sier Hauge.
Han ser særlig muligheter innen maritim sektor, der Norge ligger langt framme.
– Å nå EUs mål vil ikke bli gratis, men den som lykkes vil få et stort marked og spennende muligheter. Med et såpass strengt krav har Norge muligheten til å sette seg i førersetet, sier Hauge.
SV
– Problemet er muligheten avtalen åpner for om å kjøpe kvoter, isteden for omstilling og utslippsreduksjoner i Norge, inviterer til å stikke hodet i sanden og feige ut for de kraftige tiltak som må til for å redusere våre utslipp og sikre at Norge er et moderne fornybart samfunn med mange fornybare arbeidsplasser i Norge og ikke bare i andre land, sier SVs Karin Andersen.
– Det er grunn til å frykte at regjeringen vil benytte dette smutthullet, både fordi de til nå ikke har lagt fram egne tiltak for reduserte klimautslipp i Norge, de fortsetter å gjøre oss mer og mer avhengig av oljen, sier hun.
Nordmenn er misfornøyd med klimainnsatsen
Regjeringen sier ja til nye diesel-gebyrer
Agenda vil lokke KrF og Venstre fra høyresiden
Venstre-Trine vil ta makt fra de som drar på årene
