AVHØRT: Politimannen satt søndag i et flere timer langt avhør på politihuset i Bergen. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Politimann siktet for å ha lest fiktiv overgrepshistorie

Politimannen innrømmer å ha lest sexnoveller på et utenlandsk nettsted, men bestrider at historiene dreier seg om overgrep mot barn.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Politimannen kom i politiets søkelys i forbindelse med operasjon «Dark Room» i forrige uke. En del av siktelsen mot ham går på at han skal ha lest skildringer av overgrep mot barn. Ifølge politiet har han lest fiktive tekster på et utenlandsk nettsted.

Politimannen innrømmer å ha vært inne på nettstedet, men benekter å ha lest historier som beskriver overgrep.

– Han erkjenner å ha vært på denne siden og ha lest tilforlatelige noveller som mange leser. Men ikke skildringer hvor barn får lide, sier forsvarer Vegard Austgulen til VG.

KRITISK: Advokat Jon Wessel-Aas, her under en pressekonferanse i mai. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Jeg har ikke vært inne på nettsiden selv, for jeg ønsker ikke å sette meg i fare for å bli siktet for det samme som min klient. Men det er mitt inntrykk at dette ikke er referat av ekte hendelser, sier Austgulen, som har bedt politiet om tillatelse til å la en dataekspert undersøke siden.

Kritisk

Den nye straffeloven skiller ikke mellom bilder eller tekst. Alle typer fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn kan straffes med fengsel inntil tre år.

Det er problematisk, mener advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas.

– Problemet med å sikte noen for å ha lest fiktive historier er at det fort blir tankene man straffer. Når man forbyr bilder og filmer av barn, handler det om dokumentasjon av reelle overgrep. Da er nedlasting av bildene en indirekte støtte til overgrepene som begås. Men når det er skriftlige fiktive skildringer kan man ikke hevde at det ligger et overgrep bak skildringen. Da er det bare tankene som straffes, sier Wessel-Aas.

Han mener at siktelsen kan ha en problematisk side mot både ytringsfrihet og informasjonsfrihet.

– Dersom politimannen blir dømt for dette, kan det sette grenser for informasjonsfriheten vi alle har. La oss si at det er folk som har en pedofil legning og søker rundt på nettet for å finne hjelp og behanding. Man kan se for seg at de vil kunne komme i kontakt med tekster som kan være like straffbare som politiet mener at disse er.

Wessel-Aas presiserer at han ikke kjenner til hvilken nettside den siktede politimannen skal ha gått inn på, og hva som står der.

– Jeg tar utgangspunkt i det jeg er blitt fortalt, at det er en nettside med fiktive skildringer av blant annet incest.

– Kan normaliserre tanker

Sexolog Margrethe Wiede Aasland har forståelse for at politiet har valgt å sikte politimannen, dersom de har funnet at han har lest skildringer av overgrep.

– Jeg kan ikke uttale meg om det juridiske, men faren er at det å lese mange slike tekster normaliserer tankene om å ha sex med barn. Jeg tror ikke hvem som helst leser slike historier. Hvis du har interesse av å lese dem, har du allerede et ønske om å forgripe deg, mener Wiede Aasland.

– Hvor går grensen for hva som er akseptabelt å lese?

– Seksuelle fantasier har man for å bli tent. Fantasiene handler ikke om virkeligheten. Historier er laget for å gi tenning. Men ved å lese overgrepshistorier som andre har skrevet, vil man kunne tenke at andre tenker også slik som seg, og at det dermed blir normalisert.

FIKTIVT LIKE SKADELIG: – Man kan ikke kontrollere sine fantasier. Men man får næring til fantasiene når man leser historier om dette, sier sexolog Margrethe Wiede Aasland. Foto: TERJE BRINGEDAL VG

Politiet: Straffbart materiale

Politiadvokat Stian Eskeland ved Sør-Vest Politidistrikt bekrefter at politimannen er siktet for å ha lest tekster.

– Som forsvareren peker på, er det tekster som omfattes av siktelsen, men jeg vil ikke kommentere hvilket materiale siktede har vært i befatning med før han har vært i oppfølgingsavhør neste uke, sier Eskeland til VG.

Han er ikke enig med Wessel-Aas om at det er tankene som straffes hvis man siktes for å ha lest historier om overgrep.

– På generelt grunnlag så følger det av forarbeidene til loven og rettspraksis at det ikke har noe å si for straffbarheten om tekstene er fiktive. Slik loven er i dag, vil den ramme fiktive tekster. Unntaket er om det er informativt eller kan forsvares kunstnerisk. Vi mener at materialet siktede har vært i befatning med, er straffbart, sier Eskeland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder