7-0: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at lønnslikhetene i Norge står i skarp kontrast til lønnsforskjellene i USA. FOTO: TROND SOLBERG/VG

Høyre: 7 grunner til at vi ikke får en Trump i Norge

Høyres Bent Høie trekker frem samarbeid med LO som en årsak til at en «Donald Trump» ikke kan bli statsminister i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– De syv punktene/sakene gjør at vi ikke vil oppleve den folkelige frustrasjonen som ligger til grunn for at han kunne vinne frem og bli president i USA, sier Bent Høie, Høyres 2. nestleder og helse- og omsorgsminister i Solberg-regjeringen.

– Det som har bristet i USA er at mange opplever at det ikke er slik at den amerikanske drømmen lever videre: Som er grunnlagt på at barna dine kommer til å få det bedre enn deg selv. Mange opplever i USA i dag at de ikke har fått det bedre enn foreldrene. Selv om de greier å hjelpe sine barn med utdanning, for eksempel ved ha to jobber, tviler de på om de kommer til å få det bedre enn dem selv, sier Høie.

Les: Dette mener Stordalen og Hagen

Her er punktene:

1. Lønn

– I Norge har alle opplevd jevn lønnsvekst de siste ti årene. I snitt er reallønnene opp 20,2 prosent, og utvikling er jevn for alle grupper av samfunnet. I USA har lønningene stått stille de siste ti årene, for folk med vanlig inntekt, sier Høie.

En fersk FAFO-rapport som Frifagbevegelse.no omtaler viser dog at lavtlønte i Norge er tapere siden 2008.

2. Større ulikheter

– Norge har blant verdens laveste ulikhet, (0,247 på den såkalte GINI-skalaen), mens USA har verdens nest høyeste ulikhet (0,396), og har kraftig voksende forskjeller. I Norge er lønnsforskjellene små, selv om endel endel sjefer tjener flere ganger mer enn statsministeren. USA tjener en toppsjef 380 ganger mer enn en gjennomsnittlig lønn, Det er urimelig, sier Høie.

3. Ledighet

– I Norge har vi hatt en stabilt lav ledighet godt under fem prosent i mange år og også relativt lav ledighet selv under problemene i oljeindustrien. I USA har de hatt en ledighet på opp mot ti prosent de siste 10 årene.

4. Utdanning og helse

– I Norge er høyere utdanning og helsestell gratis. I USA er høyere utdanning svært kostbart, og mange opplever ikke å ha tilgang til gratis helsestell.

Les: Trumps 100 første dager

5. Tillit til politikere

– I USA sier bare syv prosent av de spurte sier at de har stor eller ganske stor tiltro til Kongressen. I 1973 var tallet 42 prosent. I Norge sier 65 prosent at de har tillit til Stortinget og i overkant av 50 prosent til politikere.

6. Sperregrensen

– I Norge har vi et flerpartisystem, hvor ni partier er representert på Stortinget og sperregrensen satt til fire prosent. Dette gjør at mange alternative stemmer blir representert på Stortinget. I USA er den i realiteten 50 prosent. De har et to-partisystem hvor færre stemmer slipper til.

7. Innvandringspolitikk

– I Norge har vi en streng, kontrollert og forutsigbar innvandringspolitikk kombinert med integreringspolitikk som stiller krav og bidrar til å redusere spenningene i samfunnet. I USA er det blitt et minefelt, som danner grunnlag for opptøyer og rasisme.

– Sikrere samfunn

– Samlet gjør det at vi i Norge har et mye sikrere samfunn for befolkningen, som gjør at den misnøyen Trump har vunnet frem på, ikke vil kunne få utvikle seg på samme måte i Norge, sier Høie.

Les: Fare for tollmur

Han trekker frem samarbeidet med LO/fagbevegelsen som en viktig bidragsyter.

– Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene er en er helt avgjørende fakto for den stabile og gode situasjonen vi har på arbeidsmarkedet i Norge.

– Du skryter av LO?

– Ja, LO og de andre fagorganisasjonene er en viktig del av dette trepartssamarbeidet og har gått foran og vist ansvarlighet med moderate lønnskrav nå som ledigheten har gått opp. Så justeres det når ledigheten er lav; da skal selvfølgelig arbeidstakerne få ut sin del av de gode tidene.

Les: Derfor tok meningsmålingene feil

Tøffere i Norge?

– Lover du at den tøffe tonen i USA ikke skal smitte over på den norske valgkampen?

– Vi håper å unngå det. Vi skal ha spennende debatter som synliggjør de politiske forskjellene, men det skal skje uten personangrep. Vi jobber alle til beste for Norge, men med ulike løsninger. Det er også en helt sentral forskjell knyttet til vårt politiske system, hvor vi greier å bli enige over partigrensene om store og vanskelige saker. Nå senest om forsvarsplanen som vi får flertall for sammen med Arbeiderpartiet. Pensjonsreforliket og håndteringen av flyktningestrømmen er to andre ekspempler. Jeg tror folk setter pris på slik ansvarlighet over de politiske skillelinjene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder