UD I KNIPE: UDs håndtering av tildelinger til konsulentselskapet ILPI blir gjenstand for hastemøte i Brussel neste uke.
UD I KNIPE: UDs håndtering av tildelinger til konsulentselskapet ILPI blir gjenstand for hastemøte i Brussel neste uke. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

Bistandskonsulentene: ILPI-saken til EFTAs overvåkingsorgan

Publisert: Oppdatert: 05.12.16 21:19

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Utenriksdepartementet (UD) møter EFTAs overvåkingsorgan i Brussel i kjølvannet av en mulig ulovlig giganttildeling til konsulentselskapet ILPI.

VG fortalte i forrige uke at et 24-millioners tilskudd UD betalte til International Law and Policy Institute AS (ILPI) i 2011 kan være i strid med EØS-regler og norsk lov.

UDs anskaffelsesseksjon slo alarm om et annet tilskudd til ILPI allerede i 2014. Tilskuddet på 10,5 millioner ble stanset fordi den ble ansett til å være ulovlig. Men departementet har fortsatt å utbetale nye tilskudd til det kommersielle selskapet.

EØS-regelverket forbyr statsstøtte til kommersielle selskaper. Det er EFTA's overvåkingsorgan, ESA, som påser at EØS-land opprettholder sine forpliktelser.

Bakgrunn: Slik ble ILPI-eierne millionærer på bistandsmidler

Tidligere ESA-direktør Bjørnar Alterskjær uttalte forrige uke at ESA i kjølvannet av saken bør be om redegjørelse fra Utenriksdepartementet. Alterskjær har vurdert den såkalte kjernevåpenavtalen på 24 millioner kroner og konkludert med at tildelingen kan være ulovlig (se egen faktaboks).

– Jeg kan forstå Alterskjærs ressonement, men jeg kan ikke trekke noen konklusjoner nå, før vi har hatt den dialogen med norske myndigheter som vi skal ha, sier Gjermund Mathisen, konkurransedirektør i ESA.

Nå opplyser ESA til VG at det blir møte om saken i Brussel denne uken.

– Denne saken reiser problemstillinger på et komplisert område. Her er det viktig å komme frem til en felles forståelse med norske myndigheter om hvordan statsstøtte regelverket skal anvendes på bistandsområdet, sier han.

Ba om møte

EØS-regelverket ble innført i Norge i 1994, men det er først etter VGs artikkelserie at UD nå har tatt initiativ til å gjennomgå EØS-reglene med EFTAs overvåkingsorgan. Departementet har forklart at det finnes lite praksis og veiledning rundt regelverket.

– Derfor setter jeg pris på at UD har bedt om et møte med oss for å styrke dialogen om anvendelsen av statsstøttereglene på bistandsområdet, sier Mathisen.

Han understreker at regelverket er komplisert, men at det erfaringsmessig er enklere å trekke linjene og gi avklaringer, hvis man gjør det i helt konkrete saker, fremfor på abstrakt nivå.

Like regler for alle

Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som koordinerer innmelding av statsstøtte mellom norske myndigheter og ESA.

De jobber tett med Utenriksdepartementet på EØS-spørsmål og har også ansvaret for å gi råd både om prosessen og om spørsmål i enkeltssaker, dersom et departement ber om det.

NFD er ikke et kontrollorgan, men sier følgende om UDs håndtering av EØS-regelverket i en uttalelse til VG.

– Norges forpliktelser er de samme, uavhengig av hvilket område det offentlige tildeler penger innenfor, sier Trond Viken, kommunikasjonssjef i NFD.

– Vurdering som må gjøres

I utgangspunktet skal alle statlige støtteordninger meldes inn til ESA. Hensikten er å unngå konkurransevridning i et felles europeisk marked.

UD har flere tilskudd som beløper seg til milliarder årlig. De fleste er aldri meldt inn til ESA. Flere titalls kommersielle selskaper, i tillegg til ILPI, mottar ulike typer tilskudd fra departementet.

–Tiltak som utgjør statsstøtte, er i utgangspunktet meldepliktige. Det finnes unntak, som jo også må diskuteres. Vurdering av en sånn innmelding er nødvendig. Det er en vurdering departementene må gjøre, sier konkurransedirektøren.

Utenriksdepartementet sier følgende om møtet neste uke:

- UD har en god dialog med ESA om en rekke spørsmål, også spørsmål knyttet til reglene for offentlig støtte. Møtet neste uke er et ledd i denne dialogen, sier Frode O. Andersen, kommunikasjonssjef i UD.

Denne artikkelen handler om