BARE RESTER IGJEN: Vestlendingen som i 2012 ble sendt til Kenya for å bli kvitt rusproblemene sine, karakteriserer oppholdet på grisefarmen som et mareritt. I dag er bare rester igjen av gården, der driften for lengst er avviklet.
BARE RESTER IGJEN: Vestlendingen som i 2012 ble sendt til Kenya for å bli kvitt rusproblemene sine, karakteriserer oppholdet på grisefarmen som et mareritt. I dag er bare rester igjen av gården, der driften for lengst er avviklet. Foto: Gøran Bohlin

Her skulle norske narkomane få hjelp – nå jaktes rus-stiftelsens verdier

INNENRIKS

Stiftelsen Ordet, ledet av Per Svendsen (68), tjente millioner på å få rusmisbrukere og kenyanere til å samle inn penger. På en grisefarm i Kenya skulle narkomane hjelpes ut av helvete. Alt endte i disse ruinene.

Publisert: Oppdatert: 20.05.18 23:34

Han ble plukket opp av nordmannen Per Svendsen i Mathare-slummen i Nairobi.

I to og et halvt år var John gårdsbestyrer på Stiftelsen Ordets grisefarm i Kenya, der både norske og kenyanske narkomane ble sendt for å bli rusfri.

John hadde hovedansvar for «pasientene». I tillegg måtte han ta seg av to kuer, et stort antall høner og alle grisene.

1 av 4RASERT: Inventaret i hovedbygget på stiftelsens farm i Nairobi er fullstendig ødelagt etter at gårdsdriften ble avviklet. På gulvet på kjøkkenet lå skiltet til stiftelsen som i flere år prydet inngangspartiet.Gøran Bohlin

– Vi startet med tolv griser. Senere økte antallet til over to hundre, sier han.

John skulle få 10.000 kenyanske shilling, tilsvarende omtrent 800 kroner i måneden for jobben. Etter to og et halvt år i stiftelsens tjeneste hadde han ikke fått en eneste shilling utbetalt, hevder han.

– Jeg fikk ingenting, og det er jeg veldig bitter for. Jeg visste at Per hadde mye penger, sier han.

Nå er dyrene borte og inventaret i bygningene rasert. Men sporene etter menneskelig aktivitet finnes fortsatt: Inne på et rom er to par joggesko etterlatt, og i en seng ligger en bok.

Utenfor ligger en sprøyte slengt i gresset.

Har tjent millioner på rusmisbrukere

Den familiedrevne Stiftelsen Ordet i Bergen har tjent millioner av kroner ved å sende rusmisbrukere og kenyanere ut på gaten med innsamlingsbøsser i Norge.

Budskapet deres har åpnet lommebøker over hele landet: «Kampen mot narkotika», «Norges befolkning gråter», «Gi din støtte i dag», «Vi har MANGE suksesshistorier».

I perioden 2000–2016 regnskapsførte stiftelsen 25 millioner kroner i inntekter.

Før jul kunne VG blant annet avsløre at Svendsen hadde tappet stiftelsens konto for et millionbeløp.

9. november i fjor besluttet Stiftelsestilsynet at Svendsen, stedatteren og Svendsens kone skulle fjernes fra styret i Stiftelsen Ordet. Etter VGs avsløring politianmeldte de det avsatte styret.

Vest politidistrikt har bestemt seg for å etterforske saken, som også granskes av kemneren i Bergen og skattemyndighetene på grunn av mistanke om økonomiske misligheter og mulige straffbare forhold.

Politiadvokat Torunn Strand sier til VG at etterforskningen ennå ikke er igangsatt, på grunn av kapasitet og andre viktige saker.

Jakten på Svendsens verdier har tatt myndighetene til både Spania – og til Kenya for å lete etter en skjult formue.

VG har reist samme rute, for å gå opp sporene etter Per Svendsen og den omstridte stiftelsen fra Bergen.

Kenyanere sendt til Norge for å samle inn penger

Per Oluf Svendsen (68) er selv tidligere narkoman. Da han på 1980-tallet ble rusfri og kristen, bestemte han seg for å hjelpe andre som sliter.

I flere år dro han rundt på norske skoler for å advare elever om farene ved å bruke narkotika og andre rusmidler. Snart skulle kampen mot narkotika ta ham til et land mye lenger sør: Kenya.

Svendsen og familien var tidligere aktive i menigheten Levende Ord i Bergen. Gjennom menigheten fikk Svendsen i 2004 kontakt med søstermenigheten Word of Faith i Nairobi.

1 av 6SØSTERMENIGHETEN: Hver søndag samler nærmere tusen mennesker seg til gudstjeneste i den karismatiske kirken Word of Faith i Nairobi. Det var her Per Oluf Svendsen kom da han startet arbeidet sitt i Kenya i 2004. På podiet står Thomas Muthee, som leder kirken.Gøran Bohlin

Samarbeidet med den kenyanske kirken skulle vise seg å bli fruktbart for Svendsens familiedrevne stiftelse i Bergen.

De neste årene ble en rekke kenyanere som var aktive i kirken, sendt til Norge på turistvisum for å samle inn penger til Stiftelsen Ordet.

En av dem som reiste nordover, var Patrick Karathi (37). Han er sønn av Joseph MBeti Karathi, som i mange år har vært administrativ leder i Word of Faith Church.

I 2007 ble Patrick invitert til Norge for å hjelpe Per Svendsens organisasjon, sammen med en annen av menighetens medlemmer.

– Vi samlet inn penger på kjøpesentre og gater. Vi reiste til flere byer. Til Oslo, Stavanger og til byen som har et fotballag som heter Rosenborg. Vi var på kamp der, for Rosenborg er Pers favorittlag, forteller Patrick da VG møter ham i Nairobi.

1 av 3SAMLET INN I NORGE: Patrick Karathi (37) var i Norge i 2007 for å samle inn penger til Stiftelsen Ordet. Han vet ikke hvor mye han samlet inn i løpet av de tre månedene han dro rundt fra by til by. Gøran Bohlin

Hvor mye penger han samlet inn, aner han ikke.

– Det var nok mye penger, for av og til var bøssene helt fulle. Vi ga pengene til Per. Han talte dem, og dro til banken.

– Visste du hva pengene gikk til?

– Nei, bare at det gikk til å hjelpe rusavhengige. Jeg fikk ti prosent i lønn, som jeg ga til kirken hjemme. Jeg hadde med 200.000 kenyanske shilling (cirka 16.000 norske kroner etter dagens kurs, red.anm.) hjem.

UDI ville stoppe virksomheten

Som de andre kenyanerne var Patrick i Norge i tre måneder. Det var turistvisumets maksimale oppholdslengde. Da han senere søkte om visum for å dra til Norge på nytt, fikk han avslag. Det samme skjedde med flere andre kenyanere.

Dette var ikke tilfeldig. Utlendingsdirektoratet (UDI) har tidligere bekreftet overfor VG at de var i kontakt med Stiftelsen Ordet for å få stoppet virksomheten, som var i strid med norske visumregler.

Patrick Karathi dro til Norge sammen med Peter Ndegwa (36). Han jobber i dag i en tv-stasjon i Nairobi, men møtte Svendsen da han var aktiv i menigheten Word of Faith.

36-åringen sier at de dro fra sted til sted for å samle inn penger. Oslo, Stavanger, Stord, Bergen, Kristiansand, Kongsberg og Mo i Rana.

Noen ganger overnattet de på campingplasser, andre ganger sov de i en campingvogn som Per Svendsen kjørte rundt med.

– Fikk ikke betalt

– Per sa han hadde en organisasjon som hjalp folk med stoffproblemer, og at han samlet inn penger for å finansiere virksomheten. Vi visste at Per selv hadde bakgrunn fra narkotikamiljøet, og han ville hjelpe andre som var i samme situasjon.

Peter sier han ikke fikk betaling for jobben.

– For meg var det et privilegium å få reise ut av Afrika. Jeg så på turen til Norge som ferie.

John Njuguna møtte Per Svendsen i 2009 i kirken Word of Faith, der han var aktiv. Også han ble plukket ut til å dra til Norge for å samle inn penger.

Stiftelsen fra Bergen hadde også etablert seg i Kenya på dette tidspunktet. Huset som stiftelsen leide, fungerte som en base for ungdommene fra Mathare-slummen som Per Svendsen hadde tatt hånd om.

– Blank løgn

Costa Blanca, mars 2018: Svetten renner fra Per Svendsens panne. Han har akkurat kommet tilbake til leiligheten sin etter en treningstur på rulleski.

Det er ikke uten grunn at nettopp denne spanske regionen, med over 200 kilometer kystlinje mot Middelhavet, er blitt en favoritt blant nordmenn.

Ved siden av Per Svendsen, på den solfylte terrassen, står to unge menn. Ifølge Svendsen er det to rusmisbrukere som nå er i ettervern hos ham – til tross for at han mistet kontrollen over russtiftelsen sin i fjor høst.

VG har gjentatte ganger kontaktet og oppsøkt Per Svendsen i et forsøk på å få ham i tale.

– Jeg har ingenting å si til dere, sier Svendsen.

– Det dere har skrevet om meg, er blank løgn. Det nytter ikke å «sense» ting, vet du. Skrive at Per Svendsen har stjålet 2,5 millioner kroner. Det blir for dumt. Jeg vil ikke at dere skriver noe fra dette møtet, men jeg kan fortelle at dere kommer til å få ordentlig hakeslepp. Det var en del ting som Kemnerkontoret ikke var klar over, da de begynner å trekke i seilene nå, sier Svendsen.

Så oppgir han at en større avis jobber med å ettergå VGs avsløring fra desember.

Leiligheten på Costa Blanca omtales i stiftelsens papirer som en «behandlingsenhet». Men i det spanske eiendomsregisteret står «Don Per Oluf Svendsen» og kona hans – ikke Stiftelsen Ordet – oppført som eiere av leiligheten, som ble kjøpt for 1,3 millioner av stiftelsens kroner.

– Hadde ingen nytte av oppholdet

I fjor oppnevnte Stiftelsestilsynet advokat Bjørn Åge Hamre i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som ny styreleder i Stiftelsen Ordet. Siden har han jobbet for å sikre verdiene i stiftelsen, blant annet leiligheten i Spania, uten at dette hittil har gått i orden.

– Eierforholdet er ikke bestridt, og jeg forutsetter at ekteparet Svendsen signerer på det som er nødvendig for å gjennomføre et salg, slik at vi slipper en rettslig prosess rundt dette, sier Hamre.

Bilder på sosiale medier fra de siste årene viser at ferieboligen og badestrendene i nærheten er blitt flittig brukt av Svendsen og familien hans.

VG har vært i kontakt med et titalls nåværende og tidligere rusmisbrukere som har vært under Per Svendsens vinger i Stiftelsen Ordet. Ingen av dem har besøkt den idylliske boligen i Spania. Flere ble imidlertid sendt til Kenya. En av dem har i et intervju med VG beskrevet oppholdet på grisefarmen i Afrika som et mareritt.

– Jeg hadde absolutt ingen nytte av oppholdet på farmen. Jeg følte meg som en fattig slumgutt mens jeg var der. Det var en syk opplevelse, har mannen tidligere fortalt til VG.

Vestlendingen i 30-årene ble sendt til Afrika med Stavanger tingretts velsignelse.

– Et mareritt

Da mannen ble fremstilt for varetektsfengsling før jul i 2012, ble han beskrevet som en notorisk vinningskriminell. Politiet hadde funnet tyvegods i leiligheten hans, og ba om fengsling i inntil tre uker på grunn av gjentagelsesfare.

Så skjedde dette: Midt under fengslingsmøtet ble det satt opp en telefon i rettssalen. Per Svendsen, leder i Stiftelsen Ordet i Bergen, ble ringt opp. Over høyttaler fikk han anledning til å presentere stiftelsens behandlingsopplegg i Kenya for dommer, aktor og forsvarer.

Tingrettsdommeren konkluderte med at «alt i alt antar retten at samfunnet ikke har så mye å tape på at siktede forsøker rehabilitering gjennom stiftelsen».

Fem år etter avgjørelsen i tingretten i 2012 møtte VG mannen i et fengsel på Vestlandet. Han soner nå en dom på 18 måneders fengsel for narkotika- og vinningskriminalitet.

Det går aldri mange dagene uten at han tenker tilbake på de fem månedene han tilbrakte på Stiftelsen Ordets grisefarm i et av Nairobis slumområder.

1 av 4BARE RESTER IGJEN: Vestlendingen som i 2012 ble sendt til Kenya for å bli kvitt rusproblemene sine, karakteriserer oppholdet på grisefarmen som et mareritt. I dag er bare rester igjen av gården, der driften forlengst er avviklet.Gøran Bohlin

– Jeg slet veldig mentalt under oppholdet. I starten ruset jeg meg tre ganger i uken i snitt. Etter hvert ballet det på seg. På slutten var jeg ruset nesten hver dag, sier han.

Gårdsbestyrer John, som var blitt plukket opp i Mathare-slummen i 2009 av Per Svendsen, tegner heller ikke noe glansbilde av livet på grisefarmen.

– Vi manglet penger, og vi manglet mat. For noen var oppholdet på gården ikke bra, det var ikke noe godt miljø der. Noen ble aggressive, og dro hjem. To jeg kjenner som dro tilbake til slummen, ble drept etter at de dro. Det er trist å tenke på, sier han.

– Jobben var veldig krevende. Jeg jobbet fulltid, og var der hele tiden. Det var også min jobb å hente dem som kom fra Norge på flyplassen, sier han.

1 av 2HADDE ANSVARET: Den tidligere bestyreren på grisefarmen til Stiftelsen Ordet i Kenya hevder at han ikke fikk lønnen han ble lovet fra Per Svendsen. Mannen sier han ikke våger å stå frem med fullt navn og bilde fordi han frykter ubehageligheter.Gøran Bohlin

Snart skulle også forholdet mellom John og Svendsen nærme seg bristepunktet. John hevder at Svendsen beskyldte ham for å stikke penger i sin egen lomme.

– Jeg så at Per ikke trengte meg lenger, så jeg sluttet. Da gikk alt galt. Folk dro fra farmen. Noen havnet tilbake i slummen der de kom fra. Alle dyrene ble solgt. Driften opphørte, sier han.

John føler seg misbrukt av Per Svendsen, sier han.

– Han utnyttet meg til egen fordel. Han visste hvor jeg kom fra. Hvis han var glad i meg, hadde han behandlet meg på en bedre måte. Per Svendsen hadde en god visjon, og jeg vet ikke helt hva som gikk galt.

Vil saksøke stiftelsen

Den tidligere gårdsbestyreren hevder han aldri fikk pengene Svendsen lovet ham for jobben som sjef på gården. Etter to og et halvt år i stiftelsens tjeneste oppsøkte kenyaneren advokat. Han vil saksøke stiftelsen, for å få pengene han mener å ha krav på.

– Per Svendsen lovet meg 10.000 kenyanske shilling (800 kroner red.anm.) i måneden. Jeg fikk ingenting. Det er jeg veldig bitter for, for jeg visste at Per hadde mye penger. Man kan ikke komme til Kenya med hele familien hvis man ikke har penger, sier han.

Til møtet med VG i den kenyanske hovedstaden har John med seg en kopi av ansettelseskontrakten. Den slår fast at han skulle ha 10.000 kenyanske shilling i månedslønn. Kontrakten er signert av Per Oluf Svendsen 1. desember 2010.

Det ble aldri noe søksmål. I dag har John tilgitt mannen fra Bergen. Men i frykt for ubehageligheter tør han ikke stå frem med fullt navn og bilde, sier han.

I dag ligger grisefarmen i Nairobi nærmest i ruiner. Prosjektet i Kenya er over for Per Svendsen og Stiftelsen Ordet.

– Det er ille å se det slik. Dette var en god business, sier Chacha Onesmas Chipolopolo (24), en av mennene som ble plukket opp av Per Svendsen i Mathare-slummen.

1 av 2I RUINER: Chacha Onesmas Chipolopolo (24) synes det er trist å se ødeleggelsene på grisefarmen Per Svendsens stiftelse drev fra 2011 til 2015. Gøran Bohlin

Svendsen tok ham bort fra gaten da han var 16 år, forteller han.

– Jeg var avhengig av narkotika, og levde et dårlig liv da jeg møtte Per. Han reddet meg. Jeg kaller ham min pappa.

24-åringen oppgir at livet på gården var bra, men at alle måtte følge reglene.

– De som ikke oppførte seg, ble sendt hjem. Mange klarte ikke å tilpasse seg. Du vet, når du har brukt stoff hele livet, er det ikke så lett å forandre seg.

Etter at grisefarmen ble solgt i 2015, har Chipo – som han kalles blant kjente – bodd i en leilighet i Nairobi som stiftelsen fremdeles leier. Den ligger i et moderne leilighetskompleks. Han sier han ikke betaler noe for å bo der. Stiftelsen Ordet betaler også skolepenger, og alle andre faste utgifter for ham, sier han.

– Jeg har det veldig bra nå. Jeg går på skole for å utdanne meg til kokk, og spiller fotball på fritiden. Jeg er ferdig med mitt gamle liv, sier han.

Tidligere kriminell og narkoman

I et intervju med VG i 1989 fortalte Per Svendsen om sin bakgrunn som kriminell og narkoman. Han oppga at han hadde mer enn 20 dommer bak seg, blant annet for ran, og at han misbrukte heroin i tolv år.

– Jeg har vært langt nede. Uendelig langt nede. Jeg har vært døende flere ganger, sa Svendsen. Han fikk hjelp til å komme seg ut av misbruket på en kristen behandlingsinstitusjon på Sørlandet.

Daniel King Kigen (31) var en fryktet kriminell da han møtte Per Svendsen i Mathare-slummen. På det tidspunktet hadde han blant annet sonet i fengsel for et bankran.

– Jeg måtte stjele for å finansiere rusmisbruket, sier Kigen, som kom rett fra soning av en dom da han møtte Svendsen.

VG møter ham etter søndagsgudstjenesten i kirken i Kiambu. Kigen var en mann mange hadde gitt opp, understreker biskop Thomas Muthee, grunnleggeren av Word of Faith Church.

– Han var ikke en vanlig kriminell, men en virkelig «bad guy». Han hadde gjort mye galt. Myndighetene ga klar beskjed om at han ikke måtte bevege seg utenfor portene våre da han kom til oss, sier Muthee.

I dag er Kigen aktiv i kirken Word of Faith.

– Per var ikke redd. Jeg hadde egentlig tenkt å robbe ham, men en lokal pastor overbeviste oss om at vi i stedet burde beskytte ham. Vi var syv i gjengen og vi fikk 2000 shilling hver, sier Kigen.

Sammen med seks andre ungdommer havnet Kigen etter hvert på «rehabiliteringssenteret» på grisefarmen i Kiambu. Der ble han overbevist om at han kunne forandre livet sitt.

– Arbeidet holdt oss opptatt, slik at vi ikke hadde tid til å drive med kriminalitet. Jeg ser det slik at Per var en bro til Jesus. Det forandret meg helt, og jeg er stolt av det.

Joseph Mbeti Karathi, den administrative lederen for Word of Faith Church, møtte Per Svendsen da han besøkte menigheten Levende Ord på Bønes i Bergen i 2001, forteller han til VG.

Senere møttes de igjen i Kenya.

Svendsen finansierte skolegangen for flere kenyanske menn på kirkens eget college, en yrkesskole som den dag i dag har et bredt utvalg av linjer, oppgir han.

Både han og biskop Muthee mener Svendsen har hjulpet mange bort fra rusmisbruk og fattigdom i Kenya.

– Arbeidet hans var ikke koordinert, og var ikke så lett å se. Men fruktene av det består. Per var en dristig mann, som ikke var redd for å oppsøke de farligste stedene. Hvordan han fikk det til, har jeg aldri forstått, sier Muthee.

Trakk seg ut av menigheten

Hjemme i Bergen, i menigheten Levende Ord, ble folk mer opptatt av hva som foregikk i Per Svendsens stiftelse. I 2010 ble Svendsen innkalt til en samtale med noen av styremedlemmene i menigheten.

– Vi kom med et forslag til ham om at stiftelsen burde få flere utenfra inn i styret, noen som ikke tilhørte familien. Vi mente det var fornuftig å hente inn folk som hadde kompetanse på å drive denne typen virksomhet. Hensikten vår var å hjelpe ham til å drive stiftelsen på en god måte, forteller et tidligere styremedlem i Levende Ord til VG.

En tid etterpå gikk Svendsen og kona ut av menigheten, sier styremedlemmet.

– Jeg vet ikke om det var et resultat av samtalen vi hadde med ham.

Mener stiftelsen har oppgitt feil summer

Skattemyndighetene og advokat Bjørn Åge Hamre har siden før jul jobbet for å sikre alle verdiene i Stiftelsen Ordet.

To biler og en campingvogn som i vinter ble innhentet av stiftelsen fra familien Svendsen, er allerede lagt ut for salg.

Det er også tatt pant i den ene halvdelen av Per Svendsens private bolig, samt en bolig som stiftelsen kjøpte i 2010 for 2,7 millioner kroner. Denne leiligheten på Bønes i Bergen ble i oktober i fjor solgt til Per Svendsens stedatter for 3,6 millioner kroner, uten å ha vært lagt ut for salg på det åpne markedet.

Svendsen hevder på sin side at stiftelsen skylder ham et betydelig beløp, ifølge styrelederen.

– Han har fremmet et krav, og oversendt en oppstilling som han mener viser at stiftelsen skylder ham et betydelig beløp. Kravet er mangelfullt dokumentert og avvist av stiftelsen, sier advokat Hamre.

Også i Kenya har stiftelsen og norske skattemyndigheter jaktet på verdier. Advokat Hamre mener stiftelsen ikke har oppgitt riktige summer etter salget av grisefarmen i 2015.

Grisefarmen ble kjøpt for 12 millioner shilling (690.000 kroner) og solgt for 27 millioner shilling (2,1 millioner kroner).

Stiftelsen regnskapsførte i 2015 en gevinst fra gårdssalget på 29.900 kroner. I 2016 ble gevinsten korrigert til 601.400 kroner.

Men dette er fortsatt 800.000 kroner mindre enn hva myndighetene mener Svendsen har tjent på salget av grisefarmen.

– Ingen av beløpene harmonerer med det som er blitt bokført, hverken i 2015 eller 2016, sier advokat Hamre. Han bekrefter at både kjøpesummen og salgssummen er hentet fra offisielle eiendomsregistre i Kenya.

– Vi prøver å finne ut hva denne forskjellen skyldes. Det som er uklart, er om det har vært gjort investeringer på gården som har gitt grunnlag for avskrivninger. Disse detaljene kjenner jeg ikke, sier Hamre.

Stiftelsen Ordet har i årsregnskapet for 2016 gitt følgende forklaring på hvorfor det først ble regnskapsført en gevinst på 29.900 kroner.

«Det har oppstått en feil i årets regnskap, som vi har arbeidet iherdig med å gjøre tiltak for å ordne opp i. Dette gjelder afrikaregnskapet og salg av gården. De feil er nå ryddet opp i, slik at regnskapet skal gi et rettmessig bilde av driften».

Etter det VG får opplyst, har norske skattemyndigheter jobbet i flere måneder med å få innsyn i en bankkonto som Per Svendsen skal ha disponert i det østafrikanske landet.

Vil ikke kommentere

Kontrollsjef hos Kemneren i Bergen, Anita Giæver Hansen, sier hun ikke kan gi noen kommentarer om undersøkelsene som pågår, på grunn av taushetsplikten.

En stor jernport og en nedsenket spikermatte møter VG da vi ankommer Norges ambassade i Kenya. På grunn av sikkerhetssituasjonen i landet er sikkerhetstiltakene strenge, men etter en nøye sjekk av passet får vi slippe innenfor porten for å møte Norges ambassadør Victor Rønneberg.

Rønneberg tar imot VG på sitt kontor i andre etasje i den staselige ambassadebygningen. Ambassaden har bistått norske myndigheter med å innhente informasjon om stiftelsens virksomhet i landet, oppgir han.

– Jeg kan bekrefte at ambassaden har bistått norske skattemyndigheter i denne saken i forhold til å skaffe informasjon om private økonomiske forhold. Det er alt jeg kan si, sier Rønneberg til VG.

VG har det siste halve året gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Per Svendsen og hans familie. De har ikke ønsket å kommentere avsløringene i VG.

VG har sendt Per Svendsen en rekke spørsmål i forbindelse med denne reportasjen, via hans advokat Erlend Øen. Øen opplyser til VG at Svendsen ikke ønsker å gi noen kommentar.