VIL IKKE HA BARN: Martine Hammervold-Austinat (30) er lesbisk og frivillig barnefri.  – Det er ikke sånn at det  «rasler i eggstokkene» til alle kvinner, heller ikke skeive kvinner, sier hun til VG.
VIL IKKE HA BARN: Martine Hammervold-Austinat (30) er lesbisk og frivillig barnefri. – Det er ikke sånn at det «rasler i eggstokkene» til alle kvinner, heller ikke skeive kvinner, sier hun til VG. Foto: Line Møller, VG

De er skeive og frivillig barnløse: – Livet går ikke ut på å gifte seg og skaffe barn

INNENRIKS

OSLO / BYREMO (VG) Flere skeive møter mange fordommer når de forteller at de ikke ønsker å få barn. Også i sitt eget miljø.

Publisert: Oppdatert: 25.06.18 18:01

– Skeives livsførsel har alltid vært et svært omdiskutert tema, og nå kommer presset om barn i tillegg.

Da Martine Hammervold-Austinat (30) var seks år gammel ble hun vettskremt av tanken på graviditet. Moren til en venn på skolen hadde blitt gravid. Hun hastet hjem. Spørsmålet kvernet i hodet: Når er det jeg får barn?

– Jeg var kjempestressa og fortvilet, men mamma svarte: hvis det er sånn at du kan få barn, så kan du velge det helt selv. Og dette var tidlig på 90-tallet, midt i bibelbeltet i Stavanger, før jeg i det hele tatt visste hvordan barn ble til, forteller hun til VG.

Fri - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold lanserte sin nye kampanje: «Enveiågå», i forbindelse med Oslo Pride, som går av stabelen denne uken. Årets tema, familie, retter blant annet søkelyset mot frivillig barnløshet.

«Det største i livet»

VG møter Hammervold-Austinat ved hudpleieklinikken til Cosmedic på Frogner i Oslo, der hun til daglig jobber med salg. 30-åringen er lesbisk, og har alltid visst at hun ikke vil ha barn. Helt fra den skjebnesvangre dagen etter skolen for 24 år siden har hun tenkt at dette er hennes valg. En privatsak.

Da hun ble eldre, begynte likevel kommentarene å komme.

– En typisk reaksjon var kommentarer som: nei men, jenta mi, du er så ung! Og lenge sa jeg bare at jeg ikke ønsket meg barn, men hvem vet hva som ville skje liksom? Innerst inne var jeg helt klar på at barn ikke var noe for meg, forteller hun.

Da hun møtte samboeren for ett år siden, hadde de snakket om barn allerede før første date. Det var viktig for Hammervold-Austinat. Den nærmeste familien, bestående av samboeren Ida og katten Baks, trives hun godt med i dag.

– Mange reagerer på at jeg velger bort det de omtaler som «det største i livet». Da irettesetter jeg dem alltid og sier: det største i livet ditt, sier Hammervold-Austinat.

30-åringen tror frivillig barnløse i det skeive miljøet lenge har sluppet unna forventningene og presset knyttet til barn, fordi skeive ikke har hatt muligheten til å få barn.

– Etter hvert som vi har kjempet gjennom flere rettigheter blir familiekonstellasjonene likere den heterofile majoriteten. Hovedproblemet er at mange ser ut til å ha en formening om hvordan en familie skal være. Ikke alle kvinner ønsker seg barn, skeiv eller streit, understreker hun.

Frigjort på godt og vondt

Fri-leder Ingvild Endestad forteller at foreningen ønsker å utfordre familiebegrepet under årets Pride - blant annet fordi den skeive frigjøringskampen har brakt med seg fordommer og forventninger mange opplever som en ny tvangstrøye.

– Vi er blitt frigjort på godt og vondt. Tidligere møtte ikke skeive forventninger om barn fordi vi ikke hadde rettigheter til å få det. Stort sett ønsket ikke samfunnet at vi skulle lage barn heller, sier Endestad til VG.

Les mer: Best uten barn (VG+)

Tidligere kunne barn bli et betent tema når man kom ut av skapet til familien, fordi homofili var ensbetydende med at det ikke kom noen barnebarn i hus, forteller hun.

– Det er nesten ironisk. I dag puster foreldre lettet ut fordi de vet at deres skeive sønn eller datter kan få barn, men mange glemmer å spørre om de faktisk vil ha det:

– Det spesielle for skeive er at vår livsførsel har vært et svært omdiskutert tema opp gjennom, og nå kommer presset rundt barn i tillegg. Vi vil ha en frigjøringskamp der folk får definere sine egne liv, understreker Endestad.

– Jeg har aldri ønsket meg en A4-familie

Timothy Szlachetko (43) er homofil og vokste opp med en kristenkonservativ familie i Australia. De flyktet fra Polen under kommunismen, og de siste 14 årene har han bodd i Norge. I dag er han styreleder i Skeiv Verden, og frivillig barnløs.

– Jeg begynte å tenke på barnespørsmålet da jeg kom ut til familien i 20-årene. Det var ikke så lett. Spørsmål som «men hva med barn?», og «vil du ikke ha familie?» kom opp flere ganger. Jeg hadde også flere venner som sa at de kunne få barn med meg, men det ville jeg ikke, forteller han til VG.

I forholdet har det aldri vært noe problem. Szlachetko og samboeren Leif-Ove står på samme sted. Nå bor de sammen med hunden Maud.

– Selv om jeg nå har muligheten til det, har jeg aldri ønsket meg en A4-familie. Det er litt de samme forventningene som til giftemål. Jeg har ingen planer om å gifte meg. Jeg og samboeren min har faktisk spøkt med at vi skal ha en anti-bryllupsfest, sier han og ler.

Når han forteller andre at han ikke ønsker barn, blir han ofte møtt med stillhet.

– Jeg må ofte forklare meg. Folk ser på det som en egoistisk ting å ikke få barn. De legger det mellom linjene med setninger som: «å, så gøy at du rakk den helgeturen, men du har jo sikkert god tid?», forteller 43-åringen.

Som homofil mann tror han at han møter mindre press enn skeive kvinner gjør i samme miljø.

– Men i det siste har jeg fått så mange spørsmål om barn at jeg begynner å bli lei. Folk burde slutte å spørre, sier han.

Kontrast til gammel kampsak

– Det går nesten ikke an å prate om å ikke ville ha barn. Det sees på som en fornærmelse overfor alle som allerede har barn, sier Begard Reza til VG.

29-åringen er svensk og har kurdisk bakgrunn. Hun er singel og definerer seg som en ikke-binær transperson, og går både under promoneten hun og hen. Til daglig jobber hun med ungdommer og transpersoner i Skeiv Verden. Også i homomiljøet møter hun fordommer, forteller hun.

– Det er en stor prosess å skaffe barn når man er skeiv. Det koster så mye penger, fremfor alt hvis man gjør det privat. Det skeive miljøet har lenge kjempet for, og kjemper fortsatt for, å få de samme rettighetene som alle andre. Da blir folk fornærmet når man velger å ikke ta den muligheten den tidligere aktivismen har åpnet for, sier hun.

Begard definerer seg som en queer, polyamorøs, relasjonsanarkist. Hun er skeiv og åpen for flere kjærlighetsrelasjoner, men ønsker helst ikke å knytte seg til de faste kulturelle rammene for hva et forhold skal være.

Hva hadde du gjort om du hadde møtt en partner som virkelig ønsket barn?

– Da hadde jeg sagt vær så god og gjør det. Barn hadde ikke nødvendigvis hindret en relasjon så lenge vedkommende ikke kom med krav til både det ene og det andre. Jeg ville vært aktiv, jeg er det overfor venner og familie, og jeg ville tatt ansvar. Men det er forskjell på å være aktiv og ikke ta ansvar, sier hun.

– Livet går ikke ut på å gifte seg og skaffe barn

Ved siden av deltidsjobben i Skeiv Verden er Begard feminist, og aktivist i det kurdiske miljøet i Oslo. Der møter hun større forståelse for den frivillige barnløsheten enn i de skeive miljøene, forteller hun.

– I det kurdiske miljøet prater vi mye om å ikke ville ha barn fordi vi er en revolusjonær bevegelse, og frivillig barnløshet problematiseres hele tiden:

– Det er et fritt valg. Livet går ikke ut på å gifte seg og skaffe barn. Det er ikke et liv for meg. Jeg har aldri tvilt på valget mitt, og vet at jeg ikke kommer til å angre. Men frivillig barnløse i det skeive miljøet kan ofte få høre det samme som bifile, at det er en fase, og at man til slutt vil finne ut av det som er «rett», sier Reza.

Definisjonen av en familie trenger ikke å bunne i biologisk tilknytning, mener hun. En familie kan være så mangt.

– Familie er veldig bredt. Jeg liker ikke denne automatiske tanken om at familie først og fremst har opphav i biologi. For meg er det lange, stabile relasjoner jeg har hatt med mennesker over lang tid, og fremfor alt, respekt og kjærlighet sier hun.

– Jeg liker friheten barnløshet gir meg

For Stine Albæk Christensen har det alltid vært klart. Hun ønsker ikke barn. Albæk Christensen er opprinnelig fra Kristiansand, men har bodd i det lille tettstedet Byremo i Audnedal kommune i fem år. Til daglig jobber hun som lektor i norsk ved Byremo videregående skole.

– Jeg så lenge for meg den klassiske hus med stakittgjerde-drømmen. Men det var mer en forventning enn et ønske, forteller hun til VG.

Da en venninne slet med å få barn for flere år siden, gikk det opp for 35-åringen at hun faktisk hadde et valg. Hun måtte ikke å få barn, på tross av at det var en forventning hun møtte fra mange rundt henne.

– Det slo meg da, jeg var nesten misunnelig på henne. Jeg husker at jeg tenkte at hvis jeg hadde vært i samme situasjon, så hadde det vært så deilig. For da hadde jeg sluppet å ta det valget. Det var da jeg virkelig skjønte det. Hadde jeg kunnet gi min evne til å få barn til denne venninnen hadde jeg gjort det, sier hun.

Som 35 år gammel bifil, singel kvinne får hun ofte spørsmål om hun ikke er på leting etter en partner å dele livet med. Albæk Christensen beskriver Byremo som et litt konservativt tettsted, og må ofte forsvare at hun ikke er på utkikk etter hverken barn eller partner.

– Jeg liker friheten det gir å ikke ha barn. Den økonomiske friheten og friheten fra ansvaret. Det er jo en alvorlig ting å få barn, sier hun.

Her kan du lese mer om