Erna Solberg om barnevern i nyttårstalen: – Må skape flere suksesshistorier

Barnevern og sårbare barn var blant kjernesakene da statsminister Erna Solberg holdt sin sjette nyttårstale. Der løftet hun frem mesterkokk og fosterhjemsbarn Christopher Davidsen.

Solberg benytter den tradisjonsrike talen som norske regjeringssjefer har holdt siden 1946 til å trekke frem barn som mangler trygge voksne rundt seg.

– Hovedbudskapet i talen er barn og ungdom, og utfordringene til barn og unge. Det er fordi det er viktig. Selv om vi har gjort mye både når det kommer til barnevern og psykisk helse, er der mye som må gjøres, sier Erna Solberg om talen til VG.

Her kan du lese talen i sin helhet.

les også

Kongen hyller helsearbeidere og lærere i nyttårstalen

Som eksempel, bruker hun Christopher Davidsen – mesterkokken fra Stavanger, som har vært åpen om sin oppvekst i fosterhjem. I dag er han kjøkkensjef på Britannia hotell i Trondheim, og i 2017 ble han kåret til sølvvinner i den prestisjefylte konkurransen Bocuse d'Or i Lyon.

«Vi har mange slike suksesshistorier. Vi må skape enda flere», sier hun i talen.

les også

Regjeringsforhandlingene starter 2. januar

– Det er mange i barnevernets omsorg som ikke fullfører videregående skole, og det er mange årsaker til det. Derfor er det viktig å snakke om suksesshistoriene, og løfte fram at det ikke bare er negative ting – det er også barn som ender med å mestre voksenlivet godt, svarer Solberg på hvorfor hun trekker frem Davidsen.

Fått med deg? Erna ber nordmenn få flere barn

Ble målløs

Davidsens biologiske mor var rusmisbruker, og han havnet i fosterfamilie da han var seks år gammel. Oppveksten som fosterhjemsbarn har ikke vært enkel – men han mener fosterforeldrene har vært avgjørende for at han har lyktes.

les også

Norske kokkelandslaget nest best i verden

– For meg var det kjempeviktig at vi ble tatt fra vår biologiske mor. Jeg slet nok litt de første årene med å være en av de eneste som var fosterbarn. Men jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg stått fram og fortalt folk om min fortid, sier han til VG.

Det har han gjort, fordi han føler at han kan inspirere andre familier til å bli fosterhjem, eller være til inspirasjon for andre fosterhjemsbarn. Derfor setter han stor pris på å bli trukket frem som eksempel i talen. Han sier han ble «målløs» da han fikk telefonen fra Statsministerens kontor.

les også

Oppskrift: Råmarinert kveite à la Norges beste kokk

Pluss content

– Det har vært mye negativt i mediene om systemet. Det er bra at det som ikke er så bra blir dratt fram, men så er det også kjekt når statsministeren drar fram noe positivt.

Davidsen mener det er viktig for fosterbarn å sette seg tydelige mål i livet. Men det må gjøres innenfor trygge rammer. Derfor tror han selv det er viktig at man ikke skriver seg ut av barnevernet så snart man fyller 18.

– Når du blir eldre, er det veldig lett og vanlig å gjøre det. Jeg valgte å bli ut tiden, jeg tror jeg var 22 da jeg skrev meg ut. De siste årene var viktige, fordi det var da jeg begynte å skjønne hva de voksne snakket om. Hadde jeg skrevet meg ut før, hadde livet kanskje vært annerledes.

SEIER: Christopher Davidsen (i midten) ble kåret til sølvvinner i den prestisjefylte konkurransen Bocuse d'Or i Lyon i 2017. Her feirer han sammen med sitt lag. Foto: Emmanuel Foudrot / Reuters

– Bedre å ikke flytte barn langt

I talen sier Solberg at regjeringen skal bli flinkere til å fange opp og hjelpe barn som mangler trygge voksne, og at de som jobber tettest på de mest sårbare barna skal være de mest kompetente.

les også

Isabel Raad om oppveksten: – Jeg kjenner på ordentlig sinne

– Det har kommet en ny barnevernlov som i større grad gir rettigheter for barn. Men vi må også satse på kompetansehevende tiltak. Det er en av de viktige satsingsområdene på barnevern, forklarer Solberg.

– Antall omsorgsovertagelser har økt – vi har kanskje ikke vært flinke nok til å sette inn tidligere tiltak, utdyper hun.

les også

KrF inn i regjeringsforhandlinger: Vil kreve gjennomslag for familie, sårbare grupper og fattigdom

Ved omsorgsovertagelse, sier hun at regjeringen vil bruke tidligere relasjoner i familie og rundt barnet mer, slik at forandringene blir minst mulig rundt barnet.

– Det har lenge vært en tanke om at man ikke skulle gjøre det, fordi foreldrene kan få mer innflytelse. Men det er bedre å ikke flytte dem så langt fra, for å gi trygghet og stabilitet.

«Triggerspørsmål» for debattklimaet

I fjorårets tale, viet Solberg tid til å snakke om hvilke ord man bruker i samfunnsdebatten. Siden den gang, har hard retorikk på nett og i debatter vært mye omdiskutert. Og debatten rundt barnevernet, er en av dem som har vært svært oppildnende.

les også

Siv Jensen tar et oppgjør mot hets

– At debattklimaet ikke har litt bedre det siste året, det tror jeg alle vi kan konstatere. Jeg ser på det som en stor utfordring. Barnevernet, EØS og innvandringsspørsmål, er alle triggerspørsmål. Hvis alle de temaene blandes sammen, får du også et veldig hardnet debattklima. Vi skal tåle å vite om folks bekymringer, men må også kunne snakke sammen på en ordentlig måte.

Samtidig sier hun at hun skjønner debatten om barnevernet er noe som engasjerer mange sterkt.

les også

Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal får massiv hets etter babynyhet

– Det er traumatisk for foreldre som mister omsorgen for barna, det er kanskje den vanskeligste situasjonen man kan komme opp i. Derfor er det viktig å jobbe med gode, forebyggende løsninger i familien. Samtidig er det sånn at hensynet til barnas fremtid må gå foran hensynet til foreldrene.

Solberg tror kompetansehevende tiltak i barnevernet, kan være viktig for barnevernsansatte som kan oppleve stor belastning på jobben.

les også

Erna Solberg: Kampen mot terror må fortsette

– Det er stor turnover i barnevernet. Mange opplever det som krevende, og det er mange nyutdannede som jobber med vanskelige saker. Derfor har det vært en prioritet å løfte kompetanse, og å ha gode nettverk og samarbeid mellom kommuner. Hvis man er få som jobber med saker, blir det også mer belastende.

– Norge trenger flere barn!

Statsministeren benytter også talen til blant annet å snakke om barn som utsettes for vold og overgrep, og at anmeldelser for overgrep på nett øker. Hun snakker om barn av innvandrere, og at det er viktig at de får gå i barnehage og at foreldrene får kompetanse til å delta i arbeidslivet.

les også

Kommentar: Hvem skulle trodd at abortloven skulle bli den store politiske saken på slutten av 2018

Etter å ha snakket om livsmestring og psykisk helse blant unge, løfter hun fem at det gjennomsnittlige antall barn kvinner i Norge får er 1,6 – ikke to, som må til for å opprettholde folketallet.

«Samfunnet vårt går rundt fordi voksne tar omsorg for barna. Og arbeidsføre sørger for de eldre. De neste tiårene får vi problemer med denne modellen»

les også

Helsedirektoratet: De rike blir rikere – de fattige blir flere

Solberg vier den neste delen av talen til å snakke om at det er viktig at det legges til rette for at kvinner som vil ha barn kan få det tidligere, i studietiden og karrieren.

«Vi trenger flere barn!»

les også

Blandede reaksjoner etter klimaenighet: Fra «gledelig» til «vanvittig provoserende»

Hun trekker frem viktigheten av at vi når FNs klimamål for å skape et bærekraftig samfunn for unge, og at vi opprettholder et samfunn med tillit og små forskjeller, uten at grupper blir stående på utsiden.

Stor rapport: Verden når ikke FNs bærekraftsmål

«Det er barna som skal føre vårt samfunn videre», avslutter hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder