AVVISER PSYKOSE: Anders Behring Breivik (38) begynte å skrive på kompendiet «Knights Templar» da han flyttet hjem til moren sin i 2009. «Det har alltid vært oppspinn og ikke tegn på psykose som de første sakkyndige konkluderte med. Jeg løy om det.», forklarte Breivik i nye samtaler med psykiater Randi Rosenqvist i mai i fjor.
AVVISER PSYKOSE: Anders Behring Breivik (38) begynte å skrive på kompendiet «Knights Templar» da han flyttet hjem til moren sin i 2009. «Det har alltid vært oppspinn og ikke tegn på psykose som de første sakkyndige konkluderte med. Jeg løy om det.», forklarte Breivik i nye samtaler med psykiater Randi Rosenqvist i mai i fjor. FOTO: JARLE GRIVI BRENNA

Ny rapport: Ville gi Breivik samvær med andre fanger

INNENRIKS

Først foreslo psykiater Randi Rosenqvist at Anders Behring Breivik (38) kunne få samvær med andre fanger. Seks måneder senere la hun forslaget på is.

Publisert: Oppdatert: 21.06.18 09:01

Den erfarne psykiateren Randi Rosenqvist har siden 2013 hatt ansvaret for å lage risikovurderinger av massemorderen.

Fra 2014 til 2016 nektet Breivik å snakke med psykiateren, men i fjor vår var han igjen villig til å møte henne.

Han hadde da tapt sitt søksmål mot Staten, der han hevdet at hans menneskerettigheter var krenket, og hadde sendt et brev til ledelsen i Skien fengsel.

I brevet hevdet Breivik for første gang at han angret på massedrapet 22.juli, hvor han drepte 77 mennesker.

Ledelsen i Skien fengsel tok brevet på alvor og tok derfor kontakt med Rosenqvist.

Den første vurderingen

Etter to samtaler med massemorderen, skrev den erfarne psykiateren en ny risikovurdering av ham. Hun åpnet der for at 38-åringen kunne få samvær med medinnsatte:

«Jeg tror også at det er hensiktsmessig dersom han på sikt kan ha noe samvær med andre innsatte. Dette kan for eksempel gjøres ved at han i gitte tidsrom får trene sammen med andre. Utfordringen vil etter min mening da være å finne medinnsatte som er villig til dette. De må ikke utgjøre noen trussel mot ham, men like viktig: De må ikke utsettes for negative reaksjoner fra andre innsatte. Det kan være vanskelig å gjennomføre dette.»

Rosenqvists forslag gikk rett i kjernen på massemorderens søksmål om isolasjonen han er underlagt. Breivik har nå klaget saken inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Nok en vurdering

Et halvt år etter den første vurderingen, 13. desember 2017, kom psykiateren tilbake til fengselet for å besøke Breivik. Hun snakket også med de som jobber rundt Breivik i det daglige.

I en ny vurdering, datert 3. januar i år, ble spørsmålet om samvær tatt opp på nytt:

«Etter å ha tenkt mer på dette mener jeg at det ville bringe mye uro og være en belastning i innsattegruppen for øvrig og derfor vanskelig å gjennomføre.»

– Jeg har luftet forskjellige muligheter. I den første vurderingen skrev jeg at slikt samvær må vurderes. Etterpå har jeg tenkt videre på dette. Jeg har begrunnet hvorfor det vanskelig lar seg gjøre at han skal ha samvær med andre innsatte, sier Rosenqvist til VG.

– Hva var grunnen?

– Det var en lufting av muligheter, sier Rosenqvist, og forklarer videre at hun i den første vurderingen kun tenkte høyt om hva som kunne gjøres.

Sendte rapporter til Strasbourg

Begge risikovurderingene er nå blitt sendt til EMD, opplyser Breiviks prosessfullmektig, advokat Øystein Storrvik til VG.

– Vårt hovedpoeng i klagen til EMD er at den fortsatte isolasjonen av ham blir i mindre og mindre grad i samsvar med faglige vurderinger. Jeg mener rapporten fra Rosenqvist i fjor sommer bekrefter dette, sier Storrvik.

Advokaten sier følgende om den siste vurderingen til Rosenqvist:

– Den viser norske myndigheters problemer med å forholde seg til min klients isolasjon.

– Konklusjonen fremstår forvirrende

Psykiater Henning Værøy har på forespørsel fra VG lest begge de to risikovurderingene og mener Rosenqvist har uttrykt seg på en måte som gjør at man lett kan misforstå henne.

– Når hun nevner at hun kan tilby samvær med andre i den første rapporten, sier hun samtidig at han utsettes for en mye større risiko for vold fra medfanger enn det han selv er i stand til å utøve. Hun tar derfor en risiko på hans vegne ved å åpne for samvær, sier Værøy.

Psykiateren mener endringen i konklusjonen i den andre rapporten fremstår forvirrende sett i lys av den første rapporten.

– Men den er likevel i tråd med det man kan forvente ut fra hennes beskrivelser om risiko. Det at hun har tenkt seg om er i så måte positivt, fordi konklusjonen samsvarer bedre med vurderingene om risikoen for vold fra medfanger, sier Værøy.

– Hvorfor har hun endret mening?

– Hun kan ha lest den første rapporten en gang til og funnet manglende samsvar i det hun skriver om økt risiko for vold fra andre og åpningen for mulig samvær. Hun kan ha også blitt tipset av andre med interesser i saken, svarer Værøy.

Breivik: Jeg angrer på terrorangrepene

I brevet til Skien fengsel hevder Breivik at han angrer på terrorangrepene 22. juli 2011 - og at han ønsker hjelp til å forlate et kriminelt liv.

Breivik soner en dom på 21 års forvaring  etter bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept. Breivik har aldri hatt kontakt med andre innsatte.

I brevet skrev han at han nå ønsket å gå videre med livet sitt. I tillegg hevdet han at han ville etterkomme det han kaller fengselets krav og ønske om å forlate den fascistiske, nasjonalsosialistiske og etnonasjonalistiske ideologi og bevegelse. Han satte ingen betingelser.

«Jeg angrer for at jeg gjennomførte aksjonen 22. juli 2011, og hvis det hadde vært mulig, så hadde jeg sett det ugjort.», skrev Breivik.

Tror ikke på Breivik

Den første samtalen psykiateren hadde med Breivik i fjor fant sted 9. mai. De to møttes igjen 24. mai. Rosenqvist beskriver Breivik som vennlig.

På direkte spørsmål fra Rosenqvist om han angret på terrorangrepet 22. juli, svarte Breivik bekreftende.

«Tar du det innover deg det du har gjort?», fortsatte psykiateren.

«Nei, det tror jeg ikke er mulig, uansett hvor empatisk jeg vil være.», svarte 38-åringen.

Rosenqvist beskriver i sin rapport Breivik som høflig, men «helt uten reell empati. (...) Hans forståelse av terroren er også helt manglende».

– Er Breiviks anger reell?

– Det er ingen grunn til å feste lit til hans anger. Det synes åpenbart at Breivik forsøker å manipulere, noe han også henviser til at terrorister gjør for å vinne frem, svarer Værøy.

– Er det noe som tyder på at han faktisk angrer?

– Ja, men ikke på at han gjennomførte terroren. Han mistrives i fengsel og vil helst ut, noe han tydelig forklarer i samtalene, svarer psykiateren.

– Hvilke skjulte motiver kan han ha?

– Det er å lure oss og komme tilbake igjen i en situasjon der han kan gjenta samme handlinger som han er dømt for. Det er det farligste, svarer psykiateren.

– Jeg har lurt meg selv

I den første samtalen med Rosenqvist i mai fjor hevdet Breivik at han har vært i en avradikaliserings-prosess helt siden han ble tatt.

«Det har vært vanskelig fordi jeg gjerne ville være en rollemodell for fascister og fremstå som en oppofrende soldat.», uttalte han.

Under den første runden i rettssaken mot Staten, gjorde Breivik Hitler-hilsen og påsto at han hadde konvertert til nasjonalsosialismen.

I samtalen med psykiateren i mai fjor erkjente han at den såkalte konverteringen kun var et signal til omverdenen om at han var sterkere enn noen gang.

«Men sannheten er at jeg holdt på å miste troen min. Jeg har lurt meg selv også. Det er forskjell på den offisielle historien og historien som jeg har prøvd å skjule.», sa 38-åringen, og la til at sannheten var at han var en «uutdannet, fattig idiot som ikke klarer å skaffe seg et normalt liv.».

I en senere samtale påpekte Rosenqvist at Breivik stadig endret holdninger, noe som gjorde det vanskelig å stole på ham. Hun viste blant annet til Hitler-hilsenen.

Da svarte Breivik at det hele var et PR-stunt.

– Har en skjult sykdom

I samtalen med Rosenqvist forklarte Breivik at han har hatt søvnforstyrrelser, og at det dette gjorde ham sårbar for radikalisering. Massemorderen omtalte søvnproblemene som en skjult sykdom som er lik det å ha mistet ben og arm.

«Han forteller at han i 2006 hadde kun tre utsikter: jobb, studier eller terrorist. Pga søvnproblemene kunne han hverken ta en vanlig jobb eller studere, så da var det bare å være terrorist som gjensto.»

Breivik fortalte at han begynte med nikotinmisbruk 21 år gammel. Han gikk senere over til snus, noe han koblet til sine søvnproblemer.

«Jeg visste ikke, og ingen sa ifra, at dette var grunnen til søvnforstyrrelsene.», sa Breivik.

Han fortalte videre at han hadde sluttet med snus i mars 2017 og som en følge sov han for første gang normalt: «Min sykdom er således over.», fortalte Breivik.

Værøy mener en slik tankegang vitner om inkompetanse hos Breivik.

– Det forteller om flukt fra virkeligheten og leting etter lettvinte løsninger - samtidig total blindhet for gjennomskuelse fra andre, sier psykiater Henning Værøy om Breiviks uttalelser.

Sammenligner seg med Mandela

Breivik fortalte i samtalen at han har utviklet sitt eget avradikalisering-program, som består av syv nivåer.

«Jeg har kommet til stadium fire, mens Nelson Mandela aldri kom lengre enn til stadium tre, for han tok aldri avstand fra det at han hadde ledet en geriljaorganisasjon.», forklarte 38-åringen.

Stadium 4 var i følge Breivik: Angre på å ha vært militant.

Breivik fortalte også Rosenqvist om sine fremtidsplaner. Breivik var åpen på at han ikke forventet ikke å bli løslatt på noe tidspunkt, men la likevel planer om et liv utenfor murene.

Han har laget en 100-dagers plan for å etablere seg i Shanghai i Kina

Regjeringsadvokaten Fredrik Sejersted er kjent med at Breiviks advokat har sendt de nye vurderingene til domstolen i Strasbourg, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

Her kan du lese mer om