Lørenskog-forsvinningen: Politiet ser på lignende saker internasjonalt

INNENRIKS

Elementer i forsvinningen av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) samsvarer med lignende saker internasjonalt, ifølge politiet. De mener saken er et eksempel på at kriminaliteten forandrer seg.

Publisert: Oppdatert: 09.01.19 14:17

Politiet har i etterforskningen av saken brukt egen fagkompetanse om kryptovaluta, samt konsultert med eksterne aktører, sa leder Tommy Brøske, i politiets Felles enhet for etterretning og etterforskning på pressekonferansen onsdag.

– Det er naturlig for oss å se på tilsvarende tidligere saker, og vi ser på erfaringer gjort både nasjonalt og internasjonalt, sa Brøske til VG etter pressekonferansen.
Der opplyste politiet også at både Interpol og Europol er involvert i saken.

Etter at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) forsvant 31. oktober 2018 skal ektemannen Tom Hagen, ifølge VGs opplysninger, ha funnet en lapp eller et brev der det ble fremsatt et løsepengekrav – i kryptovalutaen Monero.

VG får opplyst at kravet skal ha vært angitt som tilsvarende ni millioner euro. Det utgjør om lag 88 millioner norske kroner, etter dagens kurs.

Les siste nytt om Lørenskog-forsvinningen her

Brøske sa onsdag at han ikke er kjent med at det er blitt betalt løsepenger i forsvinningssaken hittil, og at politiet har rådet familien til å ikke innfri løsepenge-kravet.

Talsperson Tine Hollevoet i Europol bekrefter overfor VG at de bistår norsk politi i saken:

– Jeg kan bekrefte at Europol støtter norske myndigheter i denne etterforskningen. Av åpenbare operative årsaker kan vi ikke gå nærmere inn på detaljene i hva slags støtte vi bidrar med, skriver Hollevoet i en e-post.

Politiet ville ikke bekrefte summen på løsepenge-kravet, men bekreftet at det er fremsatt et krav i form av såkalt kryptovaluta.

Monero ble lansert i 2014 som en tjeneste som kunne tilby transaksjoner over Internett som det ikke er mulig å spore. Kryptovalutaen har en del likhetstrekk med mer kjente Bitcoin, men har som sin store «fordel» at brukerne har mulighet til å være helt anonyme og umulig å spore.

Etter det VG får opplyst har disse egenskapene gjort det svært krevende for politiets etterforskning.

VG er kjent med at arbeidet med å forsøke å spore det elektroniske kravet har vært en svært sentral del av politiets etterforskning.

Politiet sa på pressekonferansen at det er elementer i saken som samsvarer med andre internasjonale saker.

– Det er en svært krevende sak. Den har elementer i seg – som jeg har vært innom, som er krevende. Blant annet en kommunikasjonsform som er krevende, og som ikke legger opp til god kommunikasjon. Det er digitale elementer i forhold til løsepengekravet, som ikke er praktiske, sa Brøske på pressekonferansen.

Han avviste at politiet har opplevd noe lignende i Norge, men antyder at det finnes lignende saker i andre land.

– Det er elementer i denne saken vi er kjent med fra lignende saker internasjonalt. Når det gjelder løsning for innfrielse av løsepenger er jeg ikke sikker på om dette er kjent fra andre saker. Denne saken er et eksempel på at kriminaliteten forandres. Vi står overfor utfordringer nå som vi ikke gjorde før, sa Brøske.

Han bekreftet at politiet i etterforskningen har samarbeidet med internasjonalt politi, uten å vise til konkrete land.

Hoevdteorien til politiet er at Falkevik Hagen er bortført mot sin vilje.

Flere kidnappinger internasjonalt

De siste årene har det vært flere andre bortføringssaker hvor det er blitt fremsatt krav om betaling i kryptovaluta, men da hovedsakelig i Bitcoin:

* I Sør-Afrika ble en 13 år gammel gutt dratt inn i en bil og bortført i mai i 2017. På en lapp som ble funnet i nærheten truet gjerningspersonene med å drepe ham dersom foreldrene ikke betalte drøyt en million norske kroner i bitcoins. Under en uke senere dukket han opp igjen i god behold. Det er uklart om kravet ble betalt.

* Noen måneder senere ble den rike forretningsmannen Liaqat Parker (65) fra Cape Town kidnappet. Også her ble det fremsatt krav om løsepenger i bitcoin. Ved hjelp av privatetterforskere ble mannen løslatt etter rundt to måneder i fangenskap – etter at familien hadde betalt store summer.

* På tampen av 2017 ble den russiske bitcoin-analytikeren Pavel Lerner, som jobber for den britiske selskapet EXMO i Ukraina, kidnappet av maskerte menn. Det ble fremsatt et krav som da tilsvarte 1,34 millioner euro – i bitcoins. Løsepengene ble betalt og Lerner ble sluppet fri etter tre dager. I slutten av november i år ble to brødre på 30 og 34 år pågrepet og siktet.

Artikkelen fortsetter under videoen.

* I januar 2017 ble en ung russisk mann på ferie i Phuket i Thailand tvunget inn i leiligheten der han bodde. Der skal han, med bind for øynene, ha blitt holdt fanget inntil han logget på datamaskinen og overførte bitcoins for om lag 100.000 dollar, nærmere 900.000 kroner, til en lommebok som utpresserne kontrollerte.

* I mai 2017 ble forretningsmannen Ashu Jain kidnappet i Banur i India, og det ble fremsatt krav om 20 bitcoing fra familien hans. Han ble løslatt etter seks dager, og det er ikke kjent om pengekravet ble innfridd.

* Modellen Chloe Ayling (20) ble i juli 2017 kidnappet i Milano, etter at hun ble lurt dit for en fotografering. Modellen har i ettertid forklart at kidnapperen skal ha truet med å auksjonere henne bort på det mørke nettet, hvor bitcoin skulle være betalingsmiddelet.

* Kidnappinger med løsepengekrav i bitcoins har også forekommet i blant annet Brasil og Taiwan.

Unik sak

Overfor VG har personer med kjennskap til etterforskning omtalt saken som helt unik på verdensbasis.

Det er ingen som kontrollerer Monero, og ingen andre som har tilgang til denne informasjonen. Det innebærer at det er teoretisk umulig at uvedkommende får tilgang til informasjon om en brukers transaksjoner via en tredjepart.

I en rapport fra januar i fjor advarte Europol om at kryptovalutaer som Monero, Etherum og Zcash blir stadig mer populære blant kriminelle på internett.

Monero kan brukes på en rekke markedsplasser på det mørke nettet og i 2017 skal den første «ransomware-en» som krevde penger i Monero ha dukket opp ifølge Europol. Deretter skal andelen slike trusler som fremsettes i Monero ha økt dramatisk.

Her kan du lese mer om