SPEKTAKULÆRT – OG KOSTBART: Dypt nede under vesle Kvitsøy i havgapet utenfor Stavanger skal E39 gå – og bruke øykommunene som luftehull og redningsvei. Men nå har rogalandspolitikerne fått kalde føtter.
SPEKTAKULÆRT – OG KOSTBART: Dypt nede under vesle Kvitsøy i havgapet utenfor Stavanger skal E39 gå – og bruke øykommunene som luftehull og redningsvei. Men nå har rogalandspolitikerne fått kalde føtter. Foto: ILL: Statens vegvesen

Fylker gjør opprør: Vil ikke gi milliardgaranti til gigantiske veiprosjekter

INNENRIKS

De første sprengningene er allerede foretatt – men fortsatt er ikke finansieringen av verdens dypeste og lengste undersjøiske veitunnel klar. Nå står hele prosjektet i fare.

Publisert:

– Planen nå er å lyse ut neste kontrakt 1. mai. Blir ikke garantispørsmålet avklart innen den tid, blir det forsinkelser og mulig stopp i fremdriften, sier prosjektleder Tor Geir Espedal i Statens vegvesen til VG.

Han har kontrakter for 450 millioner å lyse ut i år, men må vente. I verste fall må han permittere folk i prosjektadministrasjonen.

Den planlagte tunnelen skal bli verdens lengste undersjøiske – på over 26 kilometer – og knytte Stavanger-området sammen med Haugesund-området. Den krysser Boknafjorden med en dybde ned til 390 meter under havet.

Nå kan altså hele prestisjeprosjektet stoppe opp på grunn av mangel på lånegaranti.

Trekker garanti

Den prosjekterte tunnelen er kalkulert til om lag 16 milliarder kroner – og for at det kan inngås kontrakter, trengs det lånegaranti for denne summen. Rogaland fylkesting vedtok i 2015 å garantere, men har fått kalde føtter. Og de får full støtte fra naboen i sør, Vest-Agder.

De mener begge at staten må ta ansvar for lånegarantier til riksveibygging – og ikke lenger basere seg på fylkenes garantier.

Elbilene kjører gratis

Årsakene er flere: I Rogaland har fylkeskommunen allerede garantert for et annet gigantprosjekt, den undersjøiske tunnelen til indre Ryfylke, Ryfast, fra Stavanger. Den åpnes neste år til en pris på ca. 10 milliarder kroner.

For det andre har salget av elbiler eksplodert i Norge, blant annet fordi de ikke betaler bomavgift. Men det mest prinsipielle problemet er at fylket neppe kan nekte konkurrerende private ferger å trafikkere strekningene hvis de vil, og fritt benytte seg av de gamle fergekaiene.

Norges EØS-forpliktelser vil høyst sannsynlig forhindre en slik konsesjonsnekt.

– Det vi har gjort, er å løfte frem problemstillingen om hvorvidt fylkeskommunene skal ha et slikt garantiansvar når vi ikke kan bestemme rammene. Hittil har vår garanti vært sett på som en formalitet, vår garanti bidrar til lave lånekostnader, sier fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF).

Hun peker på at de allerede har store forpliktelser, som påvirker totale lånerammer og lånekostnader.

E24: De 15 største veiprosjektene i Norge

– Riktignok er dette et sterkt ønsket prosjekt for Rogaland, og det vet staten godt, men vi har villet vente med å signere en garanti til vi har full klarhet i statens ansvar. I tilfelle svikt i økonomien som medfører økte bompenger, er det rimelig at fylkeskommunen skal ha et så stort ansvar? Også våre naboer i sør, Vest-Agder, har tatt opp det samme i forbindelse med sin utbygging av E39, sier hun.

Privat fergedrift

– Hvor realistisk er det at private ferger kan ødelegge økonomien?

– På et kort fergesamband kan vi få ferge som kan konkurrere med Ryfast-forbindelsen, som åpner neste år. Vi mener det er reelt at vi kan få konkurrerende ferger som kan bli foretrukket. Elbil-veksten er i seg selv et gode, men er utfordrende for bompengeinnkreving, sier fylkesordføreren.

Vest-Agder vil heller ikke

Hun har full støtte hos nabo Vest-Agder, hvor Terje Damman (H) er fylkesordfører:

– Vi har nylig gitt garanti for 11,5 milliarder til strekningen Kristiansand-Lyngdal. I den forbindelse har vi tatt opp det prinsipielle i at fylkeskommunene skal garantere for bygging av store riksveiprosjektet. For all del – veiene er sterkt ønsket, men er det vårt ansvar å garantere? Vi er nå nær våre finansielle rammer i Kommunalbanken, og må muligens ut til andre om vi skal ha mer lån.

Damman sier til VG at saken nå vil bli tatt opp som politisk sak i fylkesordførerkollegiet, hvor alle norske fylker er representert.

Ingen bønn fra Staten

Rogalandspolitikerne har vært i møter hos Samferdselsdepartementet, men får foreløpig ingen trøst her.

Dette svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til VG:

– Det har vært bred enighet og ønske fra Rogaland om å bygge Rogfast. Premissene for prosjektet har vært kjent over lang tid, og vi forventer at Rogaland står ved sine tidligere vedtak. Rogaland fylke har hele tiden visst at de skulle stille garanti for deler av prosjektet. Dette har de bekreftet gjennom vedtak tidligere, og de har i media etterlyst god fremdrift i prosjektet. Det er ingen forutsetninger som er endret fra statens side. Vi har derimot gått inn med langt mer statlige midler enn det tidligere regjeringer har lagt til grunn, både gjennom bevilgninger og ved å redusere fylkes risiko ved uforutsette kostnadsøkninger. Det er utvilsomt til fordel for Rogaland fylkeskommune, sier ministeren.

Her kan du lese mer om