VIL TA STYRING: Rett før jul ble skiltene ved inngangen til Trøndelag endret fra Sør-Trøndelag til bare Trøndelag. Nå vil fylkene overta kontrollen på fylkesveiene også.
VIL TA STYRING: Rett før jul ble skiltene ved inngangen til Trøndelag endret fra Sør-Trøndelag til bare Trøndelag. Nå vil fylkene overta kontrollen på fylkesveiene også. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Fylkesordfører: – For dyrt med Vegvesenet – la fylkene overta

INNENRIKS

Kostnadene til veibygging i Norge er for høy. Når fylkesveiene nå overføres til fylkene, vil det i seg selv bidra til økt kontroll på kostnadene.

Publisert:

Dette mener fylkesordfører Tore O. Sandvik (A) i Trøndelag – som står i spissen for et samlet lag av norske fylkesordførere som nå ønsker velkommen regjeringens regionreform, som gir dem kontroll på drift, vedlikehold og bygging av norske fylkesveier.

Stortinget vedtok i fjor å løfte fylkesveienes administrasjon ut av veivesenet og fordele dem på fylkene eller de sammenslåtte regionene. Forslaget er svært dårlig mottatt både i Vegdirektoratet, hos ansatte og i entreprenørbransjen.

Mandag kom nyheten om at regjeringen har vedtatt i forhandling med KrF å overføre fylkesvei-oppgavene til fylkene eller de kommende regionene.

Milliarder i konsulenter

Han mener det er noe usunt i måten fylkesveiene har vært administrert på.

– Veivesenet opererer med 4200 ansatte som har med administrasjon av riks- og fylkesveier å gjøre. Av dette anslås vel 1600 årsverk å gå til fylkesveiene. I tillegg brukte veivesenet i fjor 3,5 milliarder kroner til eksterne konsulenter. 600 millioner av dette var til fylkesveiene, sier Sandvik.

Han påpeker at det er fylkesveiene som utgjør størsteparten av veinettet i Norge: Vi har 44 000 km fylkesvei, mot bare 11 000 km riksvei.

Vil kutte kostnader

Han synes det ikke er rart at landets entreprenørbransje ser seg fornøyd med systemet slik det er – hvor de inngår stadig nye gode lukrative kontrakter.

– Det finnes i dag lite pådriv i veivesenet til å kutte kostnader – regningen tas likevel av en tredjepart, nemlig fylkeskommunene. Men dersom fylkene overtok administrasjonen av de veiene de faktisk har ansvaret for, ville de ha langt større motivasjon for å få til smartere og rimeligere veibygging, som vi har sett blant annet Nye veier får til.

– Fortsatt felles strøing

Han får full støtte hos arbeidsgiverorganisasjonen KS – som organiserer alle landets kommuner og fylkeskommuner. Deres direktør for interessepolitikk Helge Eide mener det fortsatt vil kunne inngås felles driftskontrakter for for eksempel strøing og brøyting av vei også når fylkene overtar.

– Det blir fremsatt påstander om at flere aktører gir dyrere kontrakter. Men etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for kjøp av ferjetjenester i 2010, har hverken kontraktskostnader eller administrasjonskostnader økt.

Eide peker også på at mindre og flere aktører kan føre til økt konkurranse, noe som har bidratt positivt innen offshoresektoren.

Riks-spesialister

Kritikere av splitte-forslaget har advart mot å splitte fagmiljøer i veivesenet som har spesialkompetanse, noe som kan føre til dårlig rekruttering. Til dette sier trøndelags-ordføreren:

– Det er et poeng, men vi trenger ikke ha 11 ulike fagmiljøer, vi trenger nødvendigvis heller ikke ha fem, som vi har i dag. Vi kan ha en nasjonal funksjon for slik spesialkompetanse, som rommer fagfolk på bro, på tunnel og på geologi. Så kan regionene benytte disse etter behov. Vi har jo for eksempel heller ikke havarikommisjon for hvert fylke, men en samlet kommisjon for all transport, sier Sandvik.

VG har forelagt fylkesordfører Sandviks synspunkter for Vegdirektoratet, men pressevakt Simen Narjord svarer på e-post «Vi har diskutert saken, og vi velger å ikke kommentere dette utspillet.»

Her kan du lese mer om