GERILJA: Gülizar Tasdemir (nr. to fra høyre) sammen med grunnleggeren av PKK-geriljaen Abdullah Öcalan. Bildet skal være tatt i 1997 i Damaskus, Syria.
GERILJA: Gülizar Tasdemir (nr. to fra høyre) sammen med grunnleggeren av PKK-geriljaen Abdullah Öcalan. Bildet skal være tatt i 1997 i Damaskus, Syria. Foto: Foto: PRIVAT

Undersøkelse: Norske myndigheter gjorde feil da PKK-tiltalt kurder ble returnert

INNENRIKS

Norge mente Gülizar Tasdemir (42) ikke hadde krav på beskyttelse og returnerte henne til Tyrkia. Hun ble arrestert på stedet. Nå er det funnet «store mangler» i behandlingen.

Publisert: Oppdatert: 05.09.18 18:09

Gülizar Tasdemir (42) fikk avslag da hun søkte om beskyttelse i Norge av frykt for forfølgelse i Tyrkia. UDI og UNE mente hennes påstander om at hun var etterforsket og etterlyst i Tyrkia var feil.

Da hun ble tvangsreturnert til Tyrkia, ble hun imidlertid umiddelbart arrestert og terrortiltalt.

UNE har siden, med bistand fra den norske ambassaden i Ankara, undersøkt nærmere hva som skjedde. Og nå er resultatet klart.

Gjorde uvanlig feil i behandlingen

I undersøkelsen, som er gjort av en tyrkisk advokat, heter det: «Det er en stor mangel at det i den forrige undersøkelsen ikke ble oppdaget av vedkommende ble etterforsket og var ettersøkt».

Før UDI og UNE bestemte at hun kunne sendes tilbake, ble det undersøkt om hun var etterlyst og etterforsket. Og undersøkelsen sa da nei. Men det påpeker den tyrkiske advokaten nå at var feil. VG har fått tilgang til undersøkelsen via kvinnens norske advokat Jan Birkeland.

«Det er andre gang jeg kommer bort i en slik unntaksepisode i løpet av de 20 årene disse undersøkelsene har blitt gjennomført», skriver advokaten i undersøkelsen til den norske ambassaden i Tyrkia.

Tyrkiske myndigheter tiltalte 42-åringen for å være medlem av det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK og for å ha mottatt ulovlig våpentrening på en treningsleir i Irak.

Norske myndigheter fant ikke ut at hun var etterlyst

PKK regnes som en terrororganisasjon i Tyrkia, EU og USA.

Advokaten skriver i brevet til den norske ambassaden i Ankara at ordren om å pågripe kvinnen ble gitt av påtalemyndigheten i Doğubeyazıt i 2013, «men dette er ikke en verifisert informasjon da det ikke har vært mulig å undersøke saksdokumentene».

«Opplysningene i undersøkelsesrapporten datert 03.10.2016 om at det ikke finnes en etterforskningssak og at vedkommende er etterlyst, stemmer ikke», skiver advokaten rett ut.

UNE påpekte i sitt avslag at det ikke er noenlunde sannsynlig at kvinnen er etterlyst.

«Klagerens forklaring om dette er uklar, vag, motstridende og dårlig underbygget. Den fremstår ikke som troverdig, skriver UNE i vedtaket fra august 2017.

– Visste fra dag én at Norge ble lurt

Den tyrkiske advokaten som har undersøkt saken, mener feilen kan skyldes at navnet hennes i systemet ble stavet «Gulluzar», ikke «Gulizar» – og ikke dukket opp under de første undersøkelsene. Eller at det tyrkiske personnummeret ikke lå inne i etterforskningsdokumentene – og derfor heller ikke ga treff.

– Det er ikke søkbart at personen er etterlyst, men Tyrkia skjuler dette i en annen mappestruktur. Vi visste fra dag én at Norge ble lurt. Vi prøvde å forklare UNE at det i Tyrkia finnes det skjulte mapper som Norge ikke får tilgang til, sier r Gulizars norske venn og støttespiller Negar Enayati.

Da Gülizar søkte asyl i Norge, oppga hun først til norske utlendingsmyndigheter at hun hadde «bistått» PKK, uten å være medlem. Hun fikk avslag hos UDI. Da saken skulle behandles hos UNE, leverte hun ifølge advokaten bilder hvor hun poserte med PKK-topper – og kom med nye opplysninger om at hun var kader i PKK.

UNE skriver i sitt endelige avslag i juli i år at de ikke fester lit til dette – og at hun har hatt flere anledninger til å opplyse om dette tidligere. Gülizar og hennes advokat mente hun ville bli forfulgt og fengslet hvis hun ble returnert til Tyrkia.

Her kan du lese mer om