VIL FORNYE LOVEN: Mæland mener hennes historie er et godt eksempel på at kommuneloven nå må endres.
VIL FORNYE LOVEN: Mæland mener hennes historie er et godt eksempel på at kommuneloven nå må endres. Foto: Hallgeir Vågenes

Monica Mæland ble bedt om å si fra seg toppverv da hun ble gravid

Publisert: Oppdatert: 08.03.18 22:18
INNENRIKS

Da Monica Mæland (50) ble gravid som byrådsleder fikk hun beskjed om at hun ikke kunne ta ut vanlig foreldrepermisjon, og at hun burde gå av.

Før Monica Mæland ble kommunalminister, var hun byrådsleder i Bergen. Da hun ble gravid i 2006, gikk hun i gang med å planlegge permisjon og vikarordning.

– Da fikk jeg en veldig overraskende beskjed fra kommuneadvokaten om at det ikke var hjemmel for å gå ut i fødselspermisjon, sier hun.

Eneste alternativ i henhold til loven var derfor at Mæland måtte si fra seg vervet.

– Jeg måtte rett og slett planlegge for å gå av som byrådsleder, og så måtte bystyret velge et nytt byråd og byrådsleder, og så måtte jeg finne en løsning slik at det nye byrådet valgte å gå av når jeg skulle tilbake, så jeg kunne bli valgt igjen. Det var sjokkerende.

Kommuneadvokaten, Helge Strand, ønsker ikke å kommentere dialogen ytterligere til VG, og viser til taushetsplikten. Mæland understreker at han kun refererte til lovverket.

– Fedre og familier ønsker tvang, og da får de det

Nylig varslet barne- og likestillingsminister Linda Helleland ny foreldrepermisjon. Ordningen går ut på at foreldrepermisjonen deles i tre like deler: en til mor, en til far og en valgfri. Kontrasten er tydelig fra 2010 da Høyres kvinneforum under Hellelands ledelse gikk inn for å avvikle hele fedrekvoten.

I 2014, da Høyre vedtok å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker, gikk Mæland mot sitt eget parti, og stemte mot.

– Jeg har jo nær sagt vært for pappaperm, rett og slett i mangel av noe annet. Jeg skulle ønske at vi kunne hatt frihet for familier til å velge sine egne løsninger, men det vi ser er jo at når du endrer pappapermen, så går pappapermandelen ned. Det betyr at fedre og familier ønsker tvang, og da får de det. Rett og slett, sier hun.

Kollegene aksepterte permisjonen: – Jeg var heldig

Etter at Mæland fikk beskjed om å si fra seg vervet, gikk hun til forretningsutvalget og forklarte situasjonen. Hun fortalte at hun juridisk sett måtte gå av, men at verken hun eller de burde akseptere det.

– Heldigvis var de enig med meg. Vi hadde et svært godt samarbeid der. Men selv om jeg var heldig, er ikke det et system vi kan ha. Det kan ikke være sånn at tilfeldigheter eller gode kolleger avgjør om du kan ha et folkevalgt verv eller ikke. Hadde de villet, så kunne de ha nektet meg fødselspermisjon, sier hun.

I dagens kommunelov står det ingenting om hvilke rettigheter man har som folkevalgt når det gjelder sykemelding, permisjon og lignende.

– Jeg skjønte jo da at loven, allerede den gang, var utgått på dato. Jeg ble ganske provosert over at kvinner i en sånn posisjon skulle være avhengig av «goodwill» hos kommunestyret og at man skulle gå av, sier Mæland.

– Vi kan ikke ha et system hvor du egentlig bare kan ha mannlige byrådsledere. Hvis du er kvinne så risikerer du å miste posisjonen din som du er demokratisk valgt til.

Vil fornye kommuneloven

Mæland mener at kommuneloven ikke er oppdatert, og forteller at de om kort tid skal foreslå en fornying.

– Nå er systemet sånn at man som folkevalgt ikke har rettigheter. Den nye loven kommer derfor til å innebære at kommunene skal lage regler for permisjon, både fødselspermisjon, sykemelding og for yrkesskader, slik at folkevalgte er ivaretatt på samme måte som alle andre, sier hun.

– Har du god tro på at loven blir vedtatt?

– Ja, det har jeg. Det har vært et stort engasjement og stor enighet rundt hovedtrekkene i forslaget til ny kommunelov. Det blir jo alltid noen debatter og uenigheter i Stortinget, men det blir spennende å se, sier Mæland.

– Har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder likestilling

På Kvinnedagen skal Mæland til Trondheim og innlede på KLPs kommunekonferanse. Hun forteller at hun ikke markerer dagen på noen annen måte enn at hun snakker om likestilling, noe hun prøver å gjøre hver eneste dag.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Vi vet at tre av fire ordførere er menn, at bare 39 prosent av kommunestyremedlemmer er kvinner og at det i mange kommuner hovedsakelig er menn som innehar de viktigste posisjonene og som er medlem av formannskap, sier hun.

Hun mener historien hennes som byrådsleder er et godt eksempel på hvorfor man må fortsette å kjempe for likestillingen.

– Det var jo en situasjon hvor det i verste fall ville fått helt urimelige konsekvenser, av at man forskjellsbehandler kvinner og menn gjennom lovverket. Så vi har en jobb å gjøre i politikken, sier hun.

Her kan du lese mer om