SMADRET PARADIS: Sjømannsprest Rune Birkeland holdt minnemarkering på stranden på halvtårsdagen for flodbølgekatastrofen, i 2005. Foto:Thomas Andreassen,VG

Forskere tror mange fortsatt sliter etter tsunamien

Forskere som har fulgt ofrene for tsunamien for ti år siden, tror mange som opplevde katastrofen eller som mistet noen, fortsatt sliter psykisk.

Artikkelen er over fem år gammel

84 av de over 227.000 menneskene som mistet livet i katastrofen, var nordmenn. Mange av de etterlatte ble intervjuet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress to år etter katastrofen og igjen seks år etterpå.

– Rundt 30 prosent hadde en eller annen psykisk lidelse som depresjon, angst eller komplisert sorg. Noe av det som overrasket oss mest var at vi ikke fant noen nedgang i forekomsten av psykiske lidelser i perioden mellom to og seks år, sier prosjektleder og professor Trond Heir til NTB.

– Selv om det er gått fire år siden siste undersøkelse, mistenker vi at det fortsatt er mange av de etterlatte som har det vanskelig ti år etter katastrofen, fortsetter han.

BAKGRUNN:Alt om tsuniamien i Thailand

– Tilheling tar lang tid

Svært mange av dem som opplevde monsterbølgen selv, fikk ulike psykiske lidelser, som depresjon, posttraumatisk stresslidelse og angst. Over halvparten hadde slike plager etter to år, og andelen var fortsatt høy etter seks år.

MINNESMERKE: I 2007 ble minnestedet for tsunamiofrene på Bygdøy avduket. 84 nordmenn mistet livet. Foto:Vegard Wivestad Grøtt,NTB scanpix

– Det bekrefter at tilheling kan ta svært lang tid, sier Heir, og påpeker at mange har slitt med å mestre jobb og familieliv som følge av plagene.

Ifølge forskeren er det verst å miste barn eller ektefelle, mens tap av søsken eller foreldre ikke har hatt like store konsekvenser.

På tiårsdagen 2. juledag holdes det minnemarkeringer mange steder i verden, også på det norske minnestedet på Bygdøy i Oslo.

BILDEGALLERI: Ti år siden tsunamien: Slik har Indonesia reist seg

Større behov

Det er ikke uvanlig at etterlatte har behov for å vise tilknytning, kjærlighet og respekt overfor den eller de som er borte, i forbindelse med høytider og årsdager. Derfor har mange hatt behov for slike minnemarkeringer, påpeker Heir

– I tsunamien mistet mange mennesker sine nærmeste i en brå og uventet død. Ingen var forberedt og ingen fikk tatt farvel. Behovet for å markere en tilknytning kan være enda større enn det som er vanlig etter ordinære dødsfall, sier Heir.

Samtidig er det viktig å respektere at slike minnemarkeringer ikke passer alle like godt, påpeker han.

For mange kan det være like naturlig å besøke en grav eller minnes sine kjære på andre måter.

Flest fra Østlandet

64 av de 84 norske som omkom i katastrofen, kom fra Østlandet, viser en oversikt NTB Nyhetsgrafikk har fått fra politidirektoratet. 15 av de døde kom fra Oslo politidistrikt, 13 fra Asker og Bærum og 11 fra Vestfold.

Åtte dødsofre kom fra området til Hordaland politidistrikt og fem fra Rogaland.

Les også

  1. UD: Vil taklet tsunamikatastrofen bedre i dag

    Tsuniamikatastrofen i Sørøst-Asia var en hard lekse for norske myndigheter.

Mer om

  1. Flodbølgekatastrofen
  2. Indonesia
  3. Thailand

Flere artikler

  1. Familien: Mirakuløs gjenforening 10 år etter tsunamien

  2. UD: Vil taklet tsunamikatastrofen bedre i dag

  3. Ti år siden tsunamien: Slik har Indonesia reist seg

  4. Flere tusen minnes de døde etter tsunamikatastrofen

  5. Heidi mistet mannen og sønnen i tsunamien: - Jeg husker dem med kjærlighet

  6. Kommentar: Det verste juleminnet

Fra andre aviser

  1. Tårer og bønn da tsunamiofre ble hedret

    Fædrelandsvennen
  2. Tårer og bønn da tsunamiofre ble hedret

    Fædrelandsvennen
  3. Hedrer tsunamiofrene i Indonesia

    Fædrelandsvennen
  4. Hedrer tsunamiofrene i Indonesia

    Bergens Tidende
  5. Kronprinsparet minnes tsunamiofre på Bygdøy

    Fædrelandsvennen
  6. Tårer og bønn da tsunamiofre ble hedret

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder