VIL VITE MER: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har bestilt en rapport om unge mottakere av individstønad. Foto: ROGER NEUMANN/VG

Eriksson i 2011: Fjern stønaden
Eriksson i 2014: Skal få mer kunnskap

For tre år siden mente arbeidsministeren Robert Eriksson (Frp) at stønaden kunne stimulere ungdom til å slutte på skolen. Nå setter han i gang en utredning for å finne ut om det er sant.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Han har dermed ikke et klart svar på NAV-direktør Bjørn Gudbjørgsruds oppfordring om å fjerne stønaden som nær 1800 ungdommer fikk etter å ha droppet ut av skolen i fjor.

I 2011 foreslo imidlertid Eriksson, sammen med flere andre partifeller, å fjerne individstønaden. Begrunnelsen var at den ikke fungerte etter hensikten:

«Forslagsstillerne viser til at 6000 kroner er mye penger for en ungdom som bor hjemme og ikke betaler for seg. Stønaden blir nærmest «lommepenger» for en ung person som ikke forsørger seg selv, og gir sånn sett ikke stimulans til å fortsette et utdanningsløp.», het det i forslaget som ble lagt frem for Stortinget.

Venter på svar

Som arbeids- og sosialminister er ikke Eriksson like bombastisk:

Departementet opplyser til VG at de har satt i gang et forskningsprosjekt som skal vurdere om tiltakspenger bidrar til at unge velger å slutte på skolen.

- Vi ønsker å sikre at det ikke finnes økonomiske insentiv som indirekte oppfordrer ungdom til å slutte på skolen, skriver statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i en e-post.

Prosjektet skal blant annet se på hva som kjennetegner unge tiltakspengemottakere, og om pengene bidrar til økt motivasjon for utdanning og arbeid. Svarene skal etter planen være klare innen 1. november i år.

- Regjeringen er opptatt av å hindre frafall i den videregående skolen, og vil derfor følge opp resultatene grundig når de foreligger, skriver Hauge.

Men allerede nå er Fremskrittspartiets ungdom klare på hva konklusjonen bør være:

- Det er feil på så mange måter at du kan droppe ut av skolen og få 6000 kroner i måneden. Skattebetalerne skal ikke betale for at unge sitter hjemme og spiller Playstation, sier sentralstyremedlem i FpU, Atle Simonsen, til VG.

Kunnskapsministeren negativ

I tillegg til å fjerne individstønaden, foreslår Gudbjørgsrud å innføre obligatorisk videregående skole, gjerne ute i bedrifter. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg avvisende til forslaget.

- Jeg tror ikke dette er en god idé, sier Isaksen til VG.

SABLER NED FORSLAGET: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er negativ til å innføre 13 års obligatorisk skolegang. Foto: JAN PETTER LYNAU/VG


- Det er omtrent 70 prosent som gjennomfører videregående skole i løpet av fem år. Vi har mye igjen å gå på, men at obligatorisk videregående skole skal løse problemet, har jeg ingen tro på. Jeg har ikke sett noen forskning som skulle indikere at det er en god idé.

Han støtter imidlertid tanken om alternativ skolegang for dem som ikke har mulighet til å følge vanlig undervisning.

- Det er fullt mulig å gjennomføre praksisløp i bedrift uten å gjøre det obligatorisk. Men man må bygge ut tilbudet først. I dag er problemet at skolen er for A4-preget, den er lite tilpasset ulike typer elever.

- Hvordan skal man motivere elever til å fortsette på skolen når man får 6000 kroner for ikke å gjøre det?

- Når det gjelder støtte gjennom NAV så er det arbeidsministerens bord. Men jeg vil påpeke at tiltakspenger er knyttet til deltakelse på tiltak, man får ikke 6000 kr uten å gjøre noe.

- Men hvordan skal du som kunnskapsminister motivere elever til å fortsette på skolen når man kan få 6000 kr i måneden ved ikke å gjøre det?

- Hvis en 19-åring banker på døren til NAV, er det oppgaven deres å få dem i arbeid eller tilbake til skolebenken.

«Quick fix»

SV mener Gudbjørgsruds forslag bærer preg av at det kommer fra et NAV-perspektiv.

- Jeg synes det er litt «quick fix», sier Torgeir Knag Fylkenes i utdanningskomiteen på Stortinget.

- Det er nok ikke individstøtten i seg selv som er den store drivkraften til at elever dropper ut av videregående. Det er mer sammensatt - utfordringene starter allerede i grunnskolen.

Han mener skolen i altfor stor grad er preget av en teoretisk tilnærming.

- Jeg er ikke fremmed for tanken på 13 års obligatorisk skolegang, men det må i så fall skje etter at skolen er reformert, sier Fylkenes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder