NORGE I SMULT FARVANN: VM i skreifiske gikk av stabelen i Svolvær i helga. Havet vil kunne gi landet enda større inntekt som følge av klimaendringene. Foto: TERJE MORTENSEN

Har tjent oss søkkrike på olje og gass: Nordmenn slipper billig unna klimakonsekvensene

Nordmenn har tjent mye på å levere olje og gass som har ført til store klimautslipp. Men når regningen kommer i form av store klimaendringer, slipper vi billig unna.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Det er i liten grad kommunisert at det nettopp er de som har tjent mye på olje- og gassproduksjon som får merke klimaendringene og følgene av disse minst. Det er også disse landene som har mest ressurser til å møte disse utfordringene.

Det sier klimaprofessor og direktør for Bjerknes-senteret for klimaforskning, Tore Furevik til VG.

I natt slapp FNs klimapanel sin andre delrapport om hvordan klimaendringene vil påvirke livene våre og kloden vi lever på. Der slår forskerne fast at temperaturøkningen på mellom 0.3 og 4,8 grader innen århundret er omme, vil gi store konsekvenser over hele verden. Men noen land rammes hardere enn andre - og Norge er ikke et av dem.

Moralsk utfordring

- I den andre enden har vi motsatt situasjon: Det er de som ikke har hatt olje- og gassproduksjon, som for eksempel Bangladesh og India, land i det sørlige Asia og deler av Afrika, som får merke klimaendringene sterkest. Det er også de som har minst ressurser til å møte dem. I dette ligger en stor moralsk utfordring, sier han.

MORALSK UTFORDRING: - Klimakonsekvensene rammer hardt i land som ikke har tjent på å utvinne olje og gass, og som ikke har ressurser på å møte dem, sier klima-direktør Tore Furevik. Foto: NTB scanpix

- Klimaforskere har lenge advart mot en temperaturstigning som går ut over to grader globalt, altså drøye én grad opp i forhold til nå. Tror du fortsatt at global oppvarming kan begrenses til to grader?

LES OGSÅ: Droppet klima i nyttårstalen

- Det er rett å si at sannsynligheten begynner å bli liten. Men vi kan klare det. Det forutsetter at vi ikke venter i ti år til med å bestemme oss. Klimakonferansen i Paris neste år kan bli avgjørende for å få i stand avtaler om store klimakutt, sier Furevik.

Ny gigantnæring

Klimaforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet peker på at havet har en nær uutnyttet ressurs - nede i dypet.

SE OGSÅ: Den globale oppvarmingen på 26 sekunder

- Fremtiden er ikke oppdrettslaks og villfisket torsk. Vi må høste havene mer effektivt, og da må vi lavere i næringskjeden, sier han.

Han er en av forfatterne til den ny delrapporten fra FNs klimapanel.

Han mener fiskeriene har nådd en grense i sin nåværende form, men at havet har et stort potensial om vi høster for eksempel krill og dyreplankton. Denne ressursen er like stor som landbruket, men bare to prosent er utnyttet. Også disse artene flytter seg bort fra tropiske breddegrader og nordover med økt havtemperatur.

Gunstige effekter

Norge, som har bygget sin moderne velstand på utvinning fra de store olje- og gassfunnene i Nordsjøen, vil paradoksalt nok få en del isolert sett gunstige effekter av de ventede klimaendringene:

* Landbruket tjener på det: Vekstsesongen blir lengre, med tidligere vår og senere høst. Vi kan også etter hvert vente mer landbruk høyere opp i terrenget og lenger nord i landet.

* Elektrisk energi: Norge har en stor fornybar-ressurs i vannkraften, og denne vil kunne øke sin produksjon med mer nedbør, som er ventet.

* Fiske: Varmere hav gir mer fisk, blant annet mer torsk i Barentshavet. Norge har en stor fiskeindustri, som vil kunne høste mer. Årets skreifiske ved Lofoten slår alle rekorder.

* Ny gigantnæring i havet: Matmangel i verden kan tvinge frem en ny gigantnæring i havet - som tar ut alger, krill og skjell, arter som befinner seg lenger nede i næringskjeden til havs enn torsk og laks. I dag høstes bare to prosent av den enorme matproduksjonen i havet.

Negative følger

De negative konsekvensene rammer også Norge forholdsvis mildt - stort sett:

* Havstigning: Vil koste mye i mange land. Kommer først om mange år, og i Norge vil bratte «bakkar og berg utmed havet» gjøre oss naturlig rustet for å tåle dette ganske bra. I mange land kan 70-100 cm gjøre landsdeler ubeboelige.

* Matmangel: Varmere klima og tørke er allerede i ferd med å ramme verdens matproduksjon. Nordmenn vil ha penger til å skaffe seg mat i et tøffere marked.

* Nedbør: Ekstremnedbør kan gi skader. På Vestlandet om høsten og Østlandet om sommeren.

* Truende havforsuring: Økt CO2-opptak i havet gjør dette surere, og kan ramme plankton og skalldyr, og svekke ledd i næringskjeden i havet. Konsekvensene av dette er usikre ennå, men dette er en ukjent trussel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder