SKAL BLI TØMRERE: Elevene Andreas Dolata (til venstre) og Theodor Gaathaug på Røyken videregående skole mestrer den store sagen på byggfag blant annet fordi de møter opp hver dag. Foto:Frank Ertesvåg,VG

Ikke alle er med i #GenerasjonPrestasjon: Går løs på elevenes latskap

Elever ser hele TV-serier på Netflix i skoletimene

LAT-prosjekt skal kutte fravær på videregående

Elevorganisasjonen advarer mot latsabb-stempel

RØYKEN (VG) Latskap er den nye fienden blant elevene på Røyken videregående. Nå skal fravær og frafall
kuttes med en lang kamp mot elevers likegyldighet og tiltaksløshet.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Fraværet blant elever i videregående øker. Økt fravær er ofte første tegn på at elever er i ferd med å droppe ut. Røyken videregående skole i Buskerud mener de har funnet en løsning som kan redusere både fravær og frafall. De kaller det LAT-prosjektet.

– Vi håndterer veldig mange fraværssaker. Vi bruker mye tid og ressurser på elever der fraværet bunner i at de ikke gidder. Derfor har vi begynt å kalle en spade for en spade. Vi kaller det latskap. For å forsvare det pedagogisk har vi laget en forkortelse som omfatter L-ikegyldighet, A-nsvarsløshet og T-iltaktsløshet. Dette kjennetegner den late eleven, sier prosjektleder og elev-veileder Anne Holm-Nordhagen (35) til VG.

Les også:Norsk skole får refs for høyt frafall

Hun mener at ved å sette ord på latskap, så er det lettere å gjøre noe med både det fysiske og mentale fraværet i skolen.

– Ved å kalle en elev umotivert, så plasseres ansvaret mer på andre. Ved å kalle det latskap, så plasseres mer av ansvaret på eleven selv. Det er så lite tak i mange elever når det butter litt, mener Holm-Nordhagen. Hun tenker at flere må tåle å være litt slitne. De skal trene på å tåle byrder – som de også vil møte senere i studier og arbeidsliv.

Mange faller ut

De to byggfag-elevene Theodor Gaathaug (17) og Andreas Dolata (17) føler seg ikke personlig så truffet av latskap-stempelet. Men de bekrefter at noen elever tidvis detter ut av undervisning og skolearbeid selv når de er fysisk til stede i klassen.

Theodor er tillitsvalgt i klassen, og har selv ringt rundt til medelever som ikke har dukket opp på skolen.

– Vi får mye mer å gjøre på byggfag når det mangler en eller to elever en dag. Også derfor er det viktig at alle møter opp så sant de er friske, sier Theodor.

Les også:Generasjon prestasjon: Jaget etter å være perfekt

Leder Benmanin Myrstad i Elevorganisasjonen mener prosjektet i Røyken lett kan føre til at elever i videregående får et latsabb-stempel.

– De fleste elever er jo ikke late, selv om noen kan skjerpe seg litt. Jeg er redd dette prosjektet skjærer alle over en kam, sier leder Benjamin Myrstad i Elevorganisasjonen til VG.

I dette skoleåret innføres det som en del av LAT-prosjektet at foreldrene får ukentlige rapporter om barna deres har fravær.

– Den jobben tar vi, sier kontaktlærer Camilla Engberg til VG. Hun synes prosjektet er viktig, og er sammen med de andre lærerne positive til at det nå tas grep.

Ser TV-serier i skoletiden

– Hva er symptomene på elevenes latskap?

Andreas og Theodor svarer sammen: – Alle har PC-er. Det betyr at veldig mange ser på hele TV-serier, er på sosiale medier og på nettsider som overhodet ikke har noe med undervisningen å gjøre. Dette skjer ikke av og til. Dette er mer konstante aktiviteter for flere elever. Vi vet om elever som har sett lange TV-serier på Netflix i skoletimene, sier de to byggfag-elevene.

Veileder Anne Holm-Nordhagen bekrefter det elevene forteller.

Leder Myrstad i Elevorganisasjonen har en annen tilnærming.

– IT er verktøy som mange elever bruker til avkobling hjemme. På skolen brukes gjerne det samme verktøyet uten at elevene får noen videre veiledning om hvordan det skal brukes, sier Myrstad.

SAMMEN MOT LATSKAP: Prosjektleder Anne Holm-Nordhagen (til høyre) og kontaktlærer Camilla Engberg tror på lavere fravær etter et skoleår med LAT-prosjektet. Foto:Frank Ertesvåg,VG

Han har fått med seg VGs saker om Generasjon prestasjon, som strever livet av seg for å prestere godt nok. Men Myrstad advarer mot å sette de som strever og streber opp mot de late.

– Vi bør ikke polarisere dette for mye. Noen vil alltid være på ytterkantene. Jevnt over er elevene midt på treet i forhold til begge disse ytterpunktene, sier Myrstad.

Han er likevel med på at både det mentale og fysiske fraværet er et problem.

Elevene i Buskerud har 11 fraværsdager i snitt pr. elev i hvert skoleår.

Det betyr at det er noen elever som har skyhøyt fravær. For mange har omtrent ikke fravær. Samtidig er det kjent at fravær er noe av det fremtidige arbeidsgivere, praksis- og lærlingbedrifter ser mest på når de tar inn folk, påpeker Holm-Nordhagen.

Ukentlige varsler om fravær

100 elever fordelt på fem klasser er med i prosjektet. Fraværsproblematikk skal gjennomsyre all kontakt med lærere og veiledere dette skoleåret. Foreldrene får ukentlige varsler om elevenes fravær, og elevens holdninger til eget fravær skal endres.

– Vi skal gi elevene flere verktøy til å håndtere utfordringene de møter. Og vi skal ansvarliggjøre elevene overfor hverandre, sier Anne Holm-Nordhagen.

Elevene mener noen lærere er slepphendte og rett og slett late med å gi anmerkninger og sanksjoner for regelbrudd og fravær.

ELEV-LEDER: Leder Benjamin Myrstad i Elevorganisasjonen. Foto:Yngve Horvei,Elevorganisasjonen

– Vi må ha større tydelighet og konsekvens fra lærerne. Vi vil ikke godta unnskyldninger fra elevene så lett som før.

Venter på løsning fra andre

Hun er opptatt av at elevene selv må ta tak i problemene sine.

– Nå ser vi en urovekkende trend: Elevene setter seg ned og venter på at andre skal finne en løsning for dem, mener hun.

Holm-Nordhagen mener dette er et resultat av at curlingforeldrene har ordnet opp og ryddet vei for egne barn.

– Foreldrene og samfunnet har sydd puter under armene på ungdommen. Det stilles så godt som ikke krav.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder