SLAGET: Statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre debatterer i valgkampen. FOTO: GISLE ODDSTAD, VG

Valgnatt 2017: Fem ting du bør følge med på

Slaget om regjeringskontorene ser på valgdagen ut til å bli svært jevnt. Her er fem ting du bør følge nøye med på i løpet av valgnatten.

Artikkelen er over to år gammel

Det er ingen umulighet at valgnatten ender med fintelling av stemmer ut i de små timer. Så hva skal du se etter for å få et inntrykk av hvilken vei det går?

VG har snakket valgeksperter som gir deg sine tips: til hva du bør følge med på for å holde deg oppdatert utover valgkvelden.

Kaos på begge sider: Dette er alternativene før stortingsvalget

1. Sperregrensen

Sperregrensen i Norge er på fire prosent. Partiene som ender på en oppslutningen over det tallet, kniver om 19 utjevningsmandater som skal jevne ut for ubrukte stemmer i andre valgkretser. De resterende 150 mandatene er direkte fylkesmandater.

– Valgordningen er lagt opp slik at hvis du kommer over fire prosent, får du mange flere representanter fordi du konkurrer om utjevningsmandatenene, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til VG.

Gjennom valgkampen har det vært store sprik på meningsmålingene - og både KrF og Venstre som i dag er over sperregrensen, har vært målt under. På den andre siden har både MDG og Rødt, som har henholdsvis ett og ingen mandater på Stortinget i dag, sett et kraftig hopp i oppslutning på mange målinger. MDG har flere ganger blitt målt over sperregrensen.

Bergh trekker frem at oppslutningen til De Grønne og Rødt blir spennende på den rødgrønne siden.

– Det er fordi de ikke skal i regjering med Arbeiderpartiet. Gjør de to partiene et godt valg, kan det bli utfordringer på rødgrønn side, sier Bergh.

Tallknuser og valgentusiast Johan Giertsen, som står bak nettstedet Poll of Polls, mener Miljøpartiet De Grønne og Venstre er de to partiene som blir viktigst å følge med på valgnatten.

– Hvis de to partiene er veldig nærme å ende opp på rundt fire prosent, kan det bli en lang natt. Hvis en av de to går fra 3,9 til fire prosent, kan veldig små velgerbevegelser føre til en helt annen mandatfordeling for blokkene, sier han.

Forvirret? Bli oppdatert i VGs valgstudio

2. Småpartiene

Så hvorfor er sperregrensen så viktig? Fordi partier som havner over denne kan vippe flertallet. I dag har den blåblå regjeringen inngått en samarbeidsavtale med KrF og Venstre, som hittil har sikret dem flertall for budsjettet.

Hverken KrF eller Venstre vil gjenta en slik samarbeidsavtale etter valget, men begge partiene har gått til valg på at Erna Solberg skal fortsette som statsminister.

Det klarer hun ikke uten de to partienes støtte.

– Borgerlig side er avhengig av om KrF og Venstre havner over sperregrensen, sier Bergh.

De Grønne har erklært seg som blokkuavhengige, som vil si at de ikke har avvist hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) som statsminister. Men det har i lang tid blitt antatt at de ender opp på den rødgrønne siden, fordi de ikke vil ha Høyres samarbeidsparti Frp i regjering. Rødt vil være med på å støtte Arbeiderpartiets budsjetter, men vil ikke inngå i noen regjering. Ap vil hverken ha MDG eller Rødt i en regjering, men kan bli avhengig av støtten deres.

Oppslutningen til De Grønne og Rødt blir dermed spennende på den rødgrønne siden.

– Det er fordi de ikke skal i regjering med Arbeiderpartiet. Gjør de to partiene et godt valg, kan det bli utfordringer på rødgrønn side, sier Bergh.

3. Vippefylker

Oppslutningen i noen fylker kan også gjøre et stort utslag og vil dermed være verdt å følge med på utover valgnatten.

Ifølge NRK er det for eksempel i Hordaland fem kandidater som kjemper om de to siste stortingsplassene. Også i Akershus ligger det an til å bli dramatisk. Det siste distriktsmandat ser Frps tredjekandidat Kari Kjønaas Kjos ut til å ha kontroll på, men flere har meldt seg på kampen.

Hedmark og Vestfold kan også bli vippefylker. Ifølge meningsmålinger er det i Sogn og Fjordane bare noen hundre stemmer som avgjør om det siste mandat går til Senterpartiet eller Høyre.

Ennå ikke bestemt deg? Prøv VGs superenkle valgomat!

4. Prosentfordelingen

Johan Giertsen i Poll of Polls har et triks for å se hvordan det ligger an i løpet av valgnatten.

– Man kan summere hvor mange prosent av stemmene hvert av partiene over sperregrensen får, og så se på partiene fra de to blokkene opp mot hverandre. Den blokken med flest prosent over sperregrensen har størst mulighet til å få flertall. Hvis man havner på fire prosent, vil man få forholdsmessig uttelling, sier han til VG.

– Er differansen mellom de to blokkene veldig tett, vil Rødt kunne avgjøre, slår han fast.

5. Forhåndsstemmene

Det viktigste som skjer på valgdagen før valgresultatene kommer, er når forhåndsstemmene legges frem klokken ni, ifølge Giertsen.

– Jeg ser heller på dem enn på valgdagsmålingene. Da vil jeg gjøre den nevnte regneoperasjonen. Man må se etter hvilke partier på hver side av blokkene som får over 4 prosent, sier han og legger til:

– Det blir ekstremt spennende. Den som har færrest stemmer når forhåndsstemmene legges fram, må ta igjen det tapte i løpet av natten.

GLEDER SEG: Johan Giertsen i Poll of Polls. Foto: Vågenes, Hallgeir VG

Få oversikt: Partiene på 60 sekunder

Når er valgresultatet klart?

Når valgresultatet er klart, avhenger av hvordan stemmene fordeler seg.

– Hvis resultatene peker tydelig i en retning, er det en grei sak. Men dersom det er en så jevnt som det har vært på meningsmålingene til nå, kan det bli ganske sent, sier Bergh.

Han viser samtidig til at det kan komme til å ta enda lengre tid som følge av at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) forrige uke besluttet at alle landets kommuner må telle stemmene manuelt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder