ERFAREN: Tidligerer riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn har levd med strafferett og rettspsykiatri i 40 år - men aldri opplevd så stor forvirring rundt tilregnelighetsspørsmålet.

Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før

Kaoset rundt Anders Behring Breiviks tilregnelighet har aldri vært større - og tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn har aldri opplevd maken.

Artikkelen er over syv år gammel

- Jeg har aldri opplevd dette før, og jeg har levd med strafferett og rettspsykiatri i 40 år, sier den tidligere riksadvokaten og høyesterettsdommeren Georg Fredrik Rieber-Mohn til VG.

Forvirringen toppet seg da Oslo tingrett i dag så seg nødt til å be Den rettsmedisinske kommisjon om å klagjøre om den siste psykiatrirapporten er godkjent eller ikke. Rapporten erklærer massemorderen tilregnelig.

- Alle er klar over hva som er kjerneproblemet i saken, og at det avgjør spørsmålet om straffansvar og hva reaksjonen blir, sier Rieber-Mohn.

Vil vurdere dagens regler

Riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsker en gjennomgang av rettsmedisinsk kommisjon, funksjon og oppgaver.

- Jeg har tidligere tilkjennegitt offentlig at det etter Breiviksaken bør settes ned et utvalg som bl.a. skal vurdere tilregnelighetsreglene i vår straffelov. Uavhengig av kommisjonens kvalitetssikring av sakkyndigrapportene i denne saken er det naturlig at et slik utvalg vurderer nærmere rollen og oppgaven som rettspsykiatrisk sakkyndig, herunder også kommisjonens funksjon.

Han har allerede hatt samtaler med justisdepartementet om behovet for å gjennomgå den ordning Norge har med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern for psykotiske. De kan ikke idømmes ordinær straff, jf. straffeloven § 44.

- En slik utredning vil etter all sannsynlighet ende opp med at det fortsatt blir en gruppe personer som ikke kan straffes. Man bør også se på hvordan man ivaretar slike personer i et sikkerhetsperspektiv.

Riksadvokaten ønsker et bredt sammensatt utvalg som formentlig bør bruke et års tid på sitt arbeid.

- Det er ikke unaturlig at man også tar med kommisjonen og dens arbeidsmetodikk ved en slik gjennomgang.

Professor: Det har vært mye baluba

Steinar Lorentzen, professor i psykiatri ved universitet i Oslo, støtter Riksadvokaten i at måten tilregnelighetsspørsmål behandles i norsk rettsvesen bør gjennomgås, når Breivik-saken er over.

(Artikkelen fortsetter under bildet...)

FULL FORVIRRING: Psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas erklærte massemorder Anders Behring Breivik tilregnelig, men det er likevel uklart om konklusjonen er gyldig. Foto: HELGE MIKALSEN/VG

- Hele systemet med den såkalte medisinske modellen er moden for revisjon. Det bør i større grad være sammenheng mellom psykose og gjerning. Slik det er i dag trenger det ikke være en sammenheng. Er en psykotisk er han utilregnelig uansett. Jeg mener psykotiske i mange tilfeller kan stilles til ansvar.
Lorentzen mener også Den rettsmedisinske kommisjon må under lupen.

- Det har vært mye baluba. Men når det er sagt er jeg ikke bekymret for psykiatriens omdømme. Jeg tror den vil kommet styrket ut av at dette diskuteres, og at begrepene defineres bedre.

Jusekspert: - Svekket bevis

- Begge rapportene er beviser i saken, og da må retten vite hvilken vekt den skal legge på dem. I den sammenheng har kommisjonens vurdering av rapportene betydning for rettens egen vurdering. Dersom kommisjonen ikke gir den siste rapporten et godkjentstempel, vil bevisverdien selvsagt svekkes, sier professor i strafferett Jo Stigen ved Universitetet i Oslo.

(Artikkelen fortsetter under bildet...)

RIKSADVOKAT: Tor-Aksel Busch. Foto: FRODE HANSEN/VG

Professoren understreker at retten fortsatt må forholde seg til det som står i rapporten og hva Tørrisen og Aspaas kommer til å forklare som vitner i retten om noen uker. I tillegg mener han
at kommisjonens vurdering av de to psykiatrirapportene i seg selv også vil betraktes som bevis i terrorsaken.

- Det er et vanskelig spørsmål for dommerne siden vurdering av tilregnelighet er utenfor deres særlige fagfelt. Samtidig er det de som skal avgjøre det viktige spørsmålet, og da må de støtte seg til slike rapporter, sier Stigen, som mener retten opptrer fornuftig.

- Det er naturlig at dommerne stiller spørsmål om hva kommisjonen mener med sine uttalelser og hvordan man skal forholde seg til dem. Det er et eksempel på hvor fritt og kreativt en domstol må jobbe.

Forstår forvirringen

Leder av Advokatforeningen Berit Reiss-Andersen mener det blir for prematurt å diskutere hvordan dette har fått konsekvenser for rettspsykiatrien og Den rettsmedisinske kommisjon.

VNTER PÅ DEBATT: Leder Berit Reiss-Andersen av Advokatforeningen. Foto: JANNE MØLLER-HANSEN/VG

- Jeg skjønner godt at forvirringen har oppstått på bakgrunn av hvordan kommisjonen har utformet brevet og senere har uttalt seg i pressen.

Hun er klar på at man må skille den konkrete tvilen i denne saken fra spørsmålet om systemet fungerer tilfredsstillende.

- Men debatten kommer, det er helt sikkert. Men vi må tåle og vente litt, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder