Politiet tok ikke imot anmeldelse - nær drept timer senere

Politiet: - Finner ikke spor etter hendelsen

Ekspert: - Vanskelig å oppdage de farlig syke

Dreper oftest mor eller kjæreste

(VG Nett) Kvinnen fikk ikke hjelp da den psykisk syke mannen ringte henne 40 ganger på en kveld.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

- Mitt liv er rasert etter drapsforsøket. Jeg bruker all energi på å se hvem som er foran og bak meg og sikre meg trygghet, sier kvinnen til VG.

I 2007 kjempet hun plutselig for livet på sitt eget soverom, mens blodet pumpet ut av et åtte centimeter dypt kutt i magen.
Gjerningsmannen var en 52 år gammel mann, som hun nylig hadde brutt ut av et forhold med.

Hun visste ikke at mannen tidligere var dømt til tvungent psykisk helsevern, etter å blant annet ha skutt over hodet på en annen kvinne i 1996.

Men hun visste at noe ikke stemte med mannen. Etter å først ha sjarmert henne da det møttes, ble han plutselig voldelig og truende mot både henne og de fire barna hennes.

- Jeg lever innelåst, sover dårlig, venner har trukket seg unna og familien er redd, forteller hun om hvordan det går med henne nå.

VG og VG Nett har gransket 110 dommer mot 69 personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Er du berørt av denne problemstillingen eller har tips? Kontakt VG og VG Netts journalister her!

Ifølge dommen for drapsforsøk mot mannen, fra Jæren Tingrett, så hadde politiet vært involvert i flere episoder med paret - før det ble slutt mellom de to i 2007.

Men 52-åringen ville ikke la kvinnen være i fred. I november 2007 dukket han sent på kvelden plutselig opp utenfor huset hennes.

- Vi så ham gjennom vinduet og låste alle dører. Han så farlig ut i blikket, sier kvinnen.

- Politiet reagerte ikke

Hun sier hun ikke fikk hjelp fra politiet. Kvelden og natten etter ringte mannen henne mellom 40 og 50 ganger. Dommen slår fast at kvinnen igjen kontaktet politiet:

«Om morgenen ringte de Sandnes Politistasjon for å melde fra om tiltaltes plagsomme opptreden, uten at det førte til at politiet reagerte.»

Politiet skal ha sagt at de hadde kapasitetsproblemer. Da kvinnen våknet neste morgen, sto mannen i soveromsdøren hennes.
Han knivstakk henne livstruende i løpet av situasjonen som fulgte, men hun klarte likevel selv å få ham ut av soverommet.

Mens blodet sprutet og hun fryktet for livet sitt, så tok det fortsatt lang tid før politiet kom.

«¿det gikk tid før ambulansen kom og lang tid før politiet viste seg», står det i dommen.

- Hvor var samfunnsvernet overfor meg, spør kvinnen fra Rogaland i dag.

Tvungent psykisk helsevern er særreaksjonen Anders Behring Breivik vil bli dømt til, om retten finner at han var utilregnelig da han drepte 77 mennesker 22. juli 2011.

- Finner ikke spor etter hendelsen

Politiet har gått gjennom logger fra formiddagen før knivstikkingen og sier de ikke finner spor av kvinnens henvendelse.

OVERRASKET: Bistandsadvokat Benedikte Dalland sier hun undrer seg over politiets svar til klienten. Foto: Marie von Krogh/VG

- Jeg kan verken bekrefte eller utelukke at hun har forsøkt å anmelde mannen. Vi har rutiner for hva som skal føres i politiets operasjonslogg og finner ingen henvendelser om dette forholdet. Med 20 års erfaring som aktor, vet jeg at feil kan forekomme i dommer. Jeg tillater meg å tvile på at det har vært en henvendelse, sier fungerende påtaleleder Olav Veggeberg.

Bistandsadvokat Benedikte Dalland er overrasket over politiets svar til klienten.

- At en person som er dømt til behandling dukker opp i en ny voldssak, kan ikke være unikt. Politiets svar forundrer meg og gir grunn til uro, sier Dalland.

- Fikk tekstmelding fra voldsmannen

Dalland fulgte siste hovedforhandling, da dom til tvungent helsevern ble forlenget. Hun har også vært involvert i å trygge kvinnen etter at ekskjæresten plutselig sendte henne en tekstmelding i fjor sommer.

- Min klient har forklart at hun ikke ble tatt på alvor da hun selv kontaktet politiet om dette. Men etter at vi ble koblet inn, har samarbeidet vært godt, sier Dalland.

Dikemark-sjefen svarte leserne i ett nettmøte på tirsdag. Les spørsmålene og svarene her.

Kvinnen oppsøkte selv psykologspesialist Jens Skår for å få hjelp til å bearbeide redselen etter drapsforsøket. Han er svært kritisk til et system som gir psykisk syke voldsutøvere så stor frihet.

- Behandlingsregimet har sviktet fullstendig. Ikke engang når han uteblir fra helsekontroller, blir han hanket inn, sier Skår.

- Dreper mor eller kone

RYSTET: Psykolog Jens Skår har behandlet kvinnen etter drapsforsøket mot henne. Han er svært kritisk til systemets behandling. Foto: Marie von Krogh/VG

Det er 31 drapssaker i VGs oversikt over dommer til tvungent psykisk helsevern, siden ordningen trådte i kraft i 2002. 15 av drapsofrene var mor eller ektefelle til gjerningspersonen.

- Det er ofte slik med psykoser, at det utløser handlinger som er fullstendig uforståelige og ulogiske, sier den erfarne rettspsykiateren Henning Værøy til VG.

En fellesnevner for drap på nære pårørende, er at familien ofte har tryglet om hjelp i dagene eller timene før drapet. Henning Værøy sier at det kan være vanskelig for uerfarne å diagnostisere en psykose.

- Mange syke anstrenger seg for å holde sin psykose godt skjult. Som sakkyndig har jeg vært kritisk til at det ikke utvises godt nok håndverk i møte med psykisk syke mennesker, når følgen kan bli så dramatiske at det ender med drap, sier Værøy.

Mandag skrev VG Nett om Brugata-knivmannen, som bor på et sykehus han har rømt fra minst fire ganger tidligere.

De rettsoppnevnte sakkyndige skrev i sin erklæring til retten at norsk-somalieren etter alt å dømme helt siden 1999 hadde «vært vedvarende psykotisk, om enn muligens med varierende intensitet frem til de siste par år før det aktuelle».

De to erfarne sakkyndige undret seg også over at ikke systemet fanget ham opp lenge før han knivstakk fem mennesker 2008:

«Verken under den første polikliniske kontakt med psykiatrisk spesialisthelsetjeneste i 1999 eller frem til siste polikliniske kontakt februar 2007 er observanden blitt gitt en psykosediagnose. Dette til tross for klare psykotiske symptomer allerede ved første kontakt, og senere stadig mer omfattende, vedvarende klare psykotiske symptomer.»

Jobber med nytt lovforslag

Helsedepartementet har hatt et nytt lovforslag ute til høring,

LOVER BEDRING: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. FOTO: JØRGEN BRAASTAD / VG

som først og fremst retter seg mot å bedre sikkerheten, og hindre smugling av våpen, alkohol og narkotika inn i de mest lukkede avdelingene i landet.

- Når den nye loven er på plass, vil det være betydelig skjerpet kontroll ved de regionale sikkerhetsavdelingene i forhold til andre institusjoner. Disse kan benyttes ovenfor pasienter som bedriver smugling inn i sykehuset, sier helseministeren til VG.

Etter at flere pårørende etter menneske som har blitt myrdet av psykisk syke har fortalt om hvordan de føler at de er det som blir straffet av dagens system, har statsråden også lovet å se nærmere på den den delen av lovverket:

- Dersom fornærmede får beskjed om permisjoner for straffedømte, er det ikke vanskelig å forstå at det samme ønsket gjør seg gjeldende for dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. De blir jo dømt til behandling fordi de nettopp er utilregnelige og kan opptre uforutsigbart, sier helseministeren.

Se intervjuet med Mona Lisa Melhus Lilleøen, som ikke får vite når mannen som drepte moren hennes er ute på permisjon, under:

SLIK GÅR DET MED DE 31 SOM ER DØMT FOR DRAP:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder