SAVNET: Bjørn Haug (40), Siw Robertsen (45), Steinar Utne (35), Ståle Garberg (42) og Truls Audun Ørpen (46) som var om bord i Hercules-flyet som er savnet. Flybildet viser Drakryggen i Kebnekaise-fjellene i Nord-Sverige hvor flyet antas å ha styrtet. Foto: Forsvaret og Tomas Johansson/Fjellfotografen.se Foto:

- Det ble radiokontakt, så ble det stillle: Forsvunnet fly skulle fløyet 1800 meter over leteområdet

Stabssjef: Håper å finne flybesetningen i live

GARDERMOEN / BARDUFOSS / LAPPLAND / OSLO (VG Nett) Hvordan Hercules-flyet kunne forsvinne sporløst er et mysterium. Fremdeles lever håpet om at besetningen er i live.

  • Bjørnar Tommelstad
  • Roar Dalmo Moltubak
  • Tor-Hartvig Bondø
  • Tim Peters
  • Rune Thomas Ege
  • Lars Akerhaug
  • Ole N. Olsen
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Tre fly tok av klokken 13.40 fra Evenes Lufthavn til Kiruna, men ett ble sporløst borte klokken 14.53. Klokken 19.29 ble det fanget opp nødsignaler. Men siden har det ikke vært noen spor fra flyet eller de savnede.

Stasjonssjef Diederik Willem Kolff håper fortsatt at de savnede vil bli funnet i live, og at flyet har måttet nødlande i de svenske Kebnekaise-fjellene.

- Selvfølgelig har vi håp om at de fortsatt er i live. Det er en mulighet. De savnede er veltrente og godt utstyrt.Hadde jeg nødlandet i det aktuelle området, ville jeg aldri ha forlatt flyet. Der er det telt, soveposer, noe mat og veldig mye vann. Det er nok til å overleve ganske lenge, sier Kolff.

- Det kan hende at de ikke har noen måte å kommunisere på. Det er ikke akkurat mobildekning i området det her er snakk om. Det at nødpeileren ikke sender ut signaler, kan være fordi den er ødelagt, sier Kolff.

Den siste kontakten flygelederne hadde med det militære transportflyet var om lag 80 kilometer vest for Kiruna, hvor flyet skulle lande for å hente personer og materiell.

Klokken 14.56 ble flyet observert på radaren. Da lå det på 7200 fot, omtrent 2200 meter. Toppen Kebnekaise er bare 60 meter lavere.

Etter flygeplanen skulle flyet ligger på 13.000 fot. Det opplyser Lars Olof Jöckert i svenske Flygrädningen.

- Så kom det en observasjon straks etterpå på 7600 fot. Det kan tyde på at de har blitt oppmerksomme på at de var for lavt og at de har prøvd å rette opp nesen på flyet, sier Jöckert.

Tobias Nicander i den svenske Flygräddningen sier til VG Nett at de ikke får inn nødsignaler fra det savnede norske flyet.

- Vi har ikke fått inn noen peiler, dessverre. Vi vet ikke hvorfor, men det går ingen nødpeilere i området. Det går ingen i Nord-Sverige i det hele tatt, sier han.

Det norske P-3 Orion-flyet som søkte natt til fredag meldte klokken 05.07 fredag morgen at de har oppdaget en varmesignatur, men det viste seg etter hvert at det ikke var spor av det norske flyet som var observert.

HAR DU BILDER, VIDEO, TIPS ELLER INNSPILL?2200@VG.NO || SMS/MMS til 2200 || 22000000

Artikkelen fortsetter.

I LUFTA: Søket etter det savnede flyet har foreløpig vært uten resultater. Foto: LASSE ALLARD

Håper fortsatt

De to norske SeaKing helikoptrene har nå flydd fire turer over søkområdet. Så langt uten resultater.

- Sea King er tøffe helikoptre. Men det er vanskelige forhold med vind, skyer og snøføyk. Vi må gå inn fra helt riktig kant og jobbe oss langsomt fremover, for å komme oss nær det mest aktuelle området.

- Vi har vært veldig nært, men har så langt ikke kommet oss helg inn.

Norderval har ikke gitt opp håpet:

- Vi håper fortsatt å finne dem i live. Vi er her for å finne og redde folk.

Artikkelen fortsetter.

SeaKingen fra Bodø kommer inn uten nye funn. Det er de norske heikoptrenes fjerde forsøk over søkestedet. Foto: LASSE ALLARD

Ble stille

Forsvarssjef Harald Sunde har selv flydd med to av de savnede i Hercules mange ganger. Han karakteriserer pilotene Truls Ørpen og Ståle Garberg som «to av de beste flyverne i Norge».

- Klokken 14.56 var det radarkontakt med flyet og omtrent samtidig var det også radiokontakt. Det var radiokontakt, så ble det stille, sier stasjonssjef Diderik Willem Kolff ved Gardermoen militære flyplass.

Da flyet forsvant fra radaren befant det seg på om lag 7.000 fot.

- Det var på vei østover og var rett vest for den aktuelle fjellkjeden i Sverige. Fjellområdet har også høyder som er på om lag 7.000 fot. Det var veldig dårlig sikt på bakken, men hvordan det var i høyden er det umulig å si noe om, sier Kolff.

- Hvordan disse flyene flyr under oppdrag som dette, avhenger av scenarioet. De kan fly lavt for å unngå radar, men på grunn av været, tviler jeg på om dette var tilfellet i går, sier Kolff.

Hvis flyet fløy taktisk, var dette i strid med flyplanen som fartøysjefen leverte inn før han forlot Evenes torsdag ettermiddag.

Stabsmedlem ved den svenske Sjø og flygrädningssentralen Fredrik Persson bekrefter at fartøysjefen leverte inn en instrumentell flygeplan. (IFR). Det vil si a han planla å fly ved hjelp av instrumentene hele veien, og ikke med visuell flyging (VFR).

Når man flyr instrumentelt er det ikke mulig å fly nær bakken eller i vanskelige områder. Det foregår alltid i sikker høyde.
Piloten ville da ha lagt flyet på omtrent 13.000 fot før innflygingen til Kiruna. Kebnekaise er i underkant av 7 000 fot. Altså skulle flyet flydd 1800 meter over området der leteaksjonen foregår.

Ifølge Persson er det ikke kjente opplysninger om at fartøysjefen skal ha gitt melding om at han ville kansellere eller avvike fra sin opprinnelige flygeplan.

Snudde for å lete etter det savnede flyet

De to flyene som fløy sammen med det savnede Hercules-flyet fløy snudde for å lete da det forsvant.
De oppdaget at det hadde forsvunnet fra radaren. Da snudde de for å lete, får VG Nett opplyst.

- Det var minst to fly som fløy sammen med det savnede flyet. Det var et Orion-fly og en annen Hercules. Det at flyene flyr sammen betyr ikke at de har visuell kontakt eller nærkontakt. Da flyet forsvant, ble de andre flyene omdirigert med det samme for å søke, sier Kolff.

Antar at det har styrtet eller nødlandet

Den svenske Forsvarsmakten forteller til VG Nett at de antar at det norske militærflyet enten har måttet nødlande, eller har styrtet.

- Det er usannsynlig at noe annet skulle ha skjedd, sier pressetalsmann for Forsvarsmakten, Niklas Englund, til VG Nett.

Også den erfarne flyveren Jan Dieset syns det er rart at det ikke kommer sterkere signaler fra flyet.

- Alle moderne fly i dag har en liten radio som sender ut signal på nødfrekvens. Hvis et fly for eksempel krasjer så vil det starte automatisk, forklarer han til VG Nett.

Redningshelikopter eller andre fly kan høre signalene over 100 kilometer unna. Signalet sendes i ukevis og kan også sende fra under vann.

Merkelig

Redningshelikopter har i tillegg utstyr som gjør at man kan finne nøyaktig hvor flyet er og søke seg frem.

- Det at de bare får svake eller ingen signaler er merkelig. I de fleste tilfeller er de ganske klare, sier flyveren.

- Det kan tyde på at den er fysisk ødelagt og det er ganske sjeldent. Det er robuste saker som er laget for å tåle et ganske stort krasj og de er helt uavhengig av vær.

Han har ingen teori om hva som kan ha skjedd med radioen.

- Men det er ett eller annet som ikke fungerer her, sier han.

Robust

Flytypen Hercules beskrives som en robust arbeidsmaskin som opererer i det meste av vær og forhold. På Gardermoen Militære Flystasjon fikk pressen en omvisning i flyet «Frigg» - søsterflyet til den savnede maskinen «Siv».

Flyet har et såkalt «Terrain Awarness Warning System» - som varsler flyverne befinner seg i nærhetene av potensielle farer i høyden i området de flyr i.

- Det skal komme opp en advarsel både på en skjerm i cockpiten og som lyd i hodetelefonene til flyverne. Dette fungerer som en GPS i en bil som forteller deg når du skal svinge. Ideelt skal man aldri få en slik advarsel i et vanlig fly, men militære fly opererer noe annerledes enn vanlige fly, blant annet hvis man skal trene på å fly under radaren, sier oberstløytnant Trond Sølna.

Sølna er sjef for flermotorkontoret i Luftforsvaret og har selv flydd Hercules i over 20 år. Det var han som viste pressen rundt i søsterflyet «Frigg».

Like etter ulykken ble det plukket opp signaler fra nødpeilesenderen som er montert på halen av Herculesen. Senderen skal kunne sende ut signaler i dagevis. Ledelsen i Luftforsvaret beskriver det som rart at de ikke klarer å plukke opp signaler fra det savnede flyet.

- Senderen er bygget for å tåle svært ekstreme belastninger. Og det er jevnlige kontroller av nødpeilesenderne for å sikre at de fungerer, sier Sølna.

Foto:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder