I DAG: 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Foto: Illustrasjonsfoto / iStockphoto

Frykter coronaselvmord: Skremt over antall unge som snakker om selvmord

– Coronasituasjonen har stor påvirkning på folks mentale helse, sier Aslaug Timland Dale i Mental Helses hjelpetelefon. Antall unge som snakker om selvmordstanker har økt betydelig. Men det er også en annen gruppe som bekymrer ekspertene.

  • Therese Ridar
  • Aslaug Tangvald-Pedersen

Artikkelen er over 43 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

– På vår chattetjeneste, som i hovedsak benyttes av unge mennesker, ser vi en skremmende høy økning det siste året med selvmord som tema, sier Aslaug Timland Dale, som er daglig leder for Mental Helses hjelpetelefon.

I første halvår 2019 handlet 276 chatter om dette temaet, mens tallet i år har steget til hele 1458.

– Selv om vi i 2020 har utvidet åpningstidene betydelig og dermed svarer langt flere chatter, så er dette skremmende tall, sier Dale.

NY HANDLINGSPLAN: Aslaug Timland Dale vil følge spent med på den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord, som regjeringen skal legge frem i dag.- Foto: Mental Helse Hjelpetelefon

Som følge av Ari Behns selvmord i romjulen i 2019 fikk hjelpetelefonen en ekstrabevilgning på fem millioner kroner, som har ført til at de har kunnet øke kapasiteten på telefonen og chatten. Gaver fra andre aktører har bidratt til at de også har utvidet åpningstider på chatten.

Coronaangst

– Det er tydelig at coronasituasjonen har stor påvirkning på folks mentale helse, sier Dale.

Hjelpetelefonen opplevde ekstrem pågang etter at pandemien brøt ut i mars. Den siste tiden har de igjen sett en økning i antall samtaler som dreier seg om corona. For eksempel hadde de en fordobling i antall coronahenvendelser i uke 34 sammenlignet med 24.

les også

Nær dobling i akutte selvmordssamtaler denne sommeren

– De unge snakker til oss om angst for å få sykdommen, men også for eksempel om angst for å ta kollektivtransport under pandemien. Mange synes isoleringen har vært vanskelig, og opplever at problemene sitter i selv når samfunnet åpner mer opp. For eksempel merker noen at den sosiale kompetansen har fått seg en knekk, sier Dale.

Hun er også bekymret for en gruppe som kanskje har en høyere terskel for å snakke med noen når livet er vanskelig.

– Selvstendig næringsdrivende som må legge ned som følge av nedstengingen. I tillegg til egne, økonomiske problemer, kommer kanskje ansvaret for noe 2–3 medarbeidere som vil miste jobben. Opplevelsen av tap er ofte noe som fører til selvmordstanker, så vi er bekymret for denne gruppen, sier Dale.

Så du denne? 16. oktober 2018 kommer Ørjan Sjåmo hjem fra jobb. Han har forsøkt å få tak i sønnen sin Øyvind på telefonen uten hell. Han går inn på kjøkkenet. På bordet ligger det et håndskrevet brev. Ørjan begynner å lese:

Har reddet liv

– Vi vet at vi gjennom dette første halvåret i 2020 har reddet liv, ikke minst i kraft av den ekstra bevilgningen i januar. De pengene medvirket til at vi kunne være der for flere, når tankekjøret ble som tøffest og man trengte noen å snakke med. Vår store bekymring er dersom disse midlene ikke videreføres i 2021, sier Aslaug Timland Dale.

– Vi trenger flere behandlere 

Ingebjørg Blindheim (22) har vært «livvakt» for suicidale jenter på nett. I august fikk hun Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse for arbeidet med å forebygge selvmord. Hun har ventet på regjeringens handlingsplan, der helseminister Bent Høie har varslet at skadelig innhold på nett blir et tema.

les også

Helseministeren: Selvmord stort samfunnsproblem – vil ha mer åpenhet

– Det hjelper ikke å kartlegge selvmord etter det ha skjedd. Vi må inn på et tidligere tidspunkt. Vi trenger flere behandlere og døgnplasser, sier Blindheim, og gir et eksempel:

– En i mitt nettverk tok for kort tid siden en overdose. Hun ble liggende på sykehus fire dager og ble deretter sendt direkte ut. Vi som sliter psykisk føler oss nedprioritert. 

Selv har Ingebjørg slitt psykisk siden barneskolen med angst og selvskading. Hun fant nye venner på nettet -i et skjult nettverk av selvskadere og jenter som forsøkte å ta livet sitt. I begynnelsen handlet det om hvordan jentene hadde det, men etter hvert utviklet det seg til hvordan de skadet seg selv. Etter hvert så hun hvor skadelig og selvforsterkende bruken av Instagram kan være.

I fjor ble hun med i NRK-programmet Innafor «Trigger Warning – selvmord på Instagram» og NRKs saker om det skjulte Instagram-nettverket. Ved å fortelle hvordan det fungerte viste hun også hvordan hjelpeapparatet burde møte de unges digitale liv.

les også

Frykter corona-selvmord: – Jeg er bekymret

Etter programmet la hun ikke lenger ut noe om sin egen psykiske helse, for rollen hennes blant jentene er blitt en ganske annen. Hun har blitt en hjelper. Hun svarer på fortvilede meldinger døgnet rundt. Ringe politiet når noen vil gi opp. I dag følger hun 600 i det lukkede miljøet der unge forteller om sin psykiske helse.

 Sammen med seks andre driver hun også videobloggen «Psyktærlig» som har 4500 følgere på Instagram og 8000 på snapshat. Behovet for hjelp har ikke blitt mindre.

– Vi som sliter psykisk føler oss nedprioritert. Problemet er at folk dør. De tar livet sitt. I mitt nettverk er det særlig innenfor rus og psykiatriboliger de ikke får hjelp.

– Har det blitt verre under coronaen?

– Mange mistet hjelpen. Selv har jeg ventet i fire måneder på en ny behandler etter at den forrige sluttet. 

VERDENSDAGEN: Terese Grøm er generalsekretær i LEVE, som er ansvarlig for markeringen av Verdensdagen for selvmordsforebygging i dag. Foto: LEVE

– Hjelpen kan komme for sent

– Konsekvensen av lange ventelister i psykiatrien er at hjelpen kan komme for sent, slik også flere har påpekt under coronapandemien. Raskere hjelp må bli et prioritert område i forbindelse med den nye nasjonale handlingsplanen for selvmordsforebygging, sier Terese Grøm, som er leder i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. 

– Men LEVE er også opptatt av den gruppen som ikke har gitt noen signaler på forhånd. Der det tilsynelatende ikke finnes noe som tyder på symptomer på depresjon, psykisk lidelse eller andre tegn på endret mental sinnsstemning, og hvor de etterlatte ikke finner noen svar. Vi vet at det å åpne seg om selvmordstanker er første steg på vei til hjelp, derfor er det budskapet så viktig å få frem, sier hun.

les også

Kan corona føre til flere selvmord?

Av coronapandemien følger også økonomiske problemer for mange, og ut fra studier om slike kriser fra tidligere, vet vi at det kan gå særlig ut over menns selvfølelse og identitetsfølelse.

– Det er en gruppe som allerede ligger høyest på selvmordsstatistikken. Gitt kunnskapen fra tidligere kriser, er det ekstra viktig å legge til rette for arenaer der menn kan oppleve det lettere å sette ord på problemene sine, sier Terese Grøm.

Menn i krisetid

En som deler Grøms bekymring er Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi UiO og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han sammenligner med finanskrisen:. 

– Norge hadde en mild finanskrise med svært lave ledighetstall. Likevel fikk vi en selvmordsøkning på 22 prosent, det vil si 74 flere, sammenlignet med om trenden før krisen hadde fortsatt, sier Holte. 

UTSATTE MENN: Professor Arne Holte viser til at økning i arbeidsledigheten blant menn kan påvirke selvmordstallene. Foto: Privat

Han mener at Norge ut fra et selvmordsperspektiv har gjort tre riktige grep i forbindelse med pandemien: 

– Satt utlånsrenten til null, ført en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og lagt vekt på å bygge tillit i corona-informasjonen til folket. Men å omprioritere ressurser fra psykisk helsevern til Covid-19 kan dessverre ha svekket disse effektene, mener professoren.

Han tror vi kan regne med en økning på mellom 22 og 90 selvmord per år i Norge som følge av Covid-19, under forutsetning av at situasjonen varer ved.

Han understreker at anslagene er usikre og bygger på bestemte forutsetninger. 

– Men hvis vi i løpet av et år hadde hatt en økning på dødsfall i veitrafikken, hadde det vært skandale. Det burdet det også være når det gjelder selvmord, sier Holte.

I dag lanserte Bent Høie den nye handlingsplanen for å bekjempe selvmord. Se sendingen her:

Pågang hos hjelpetelefonene

-Jeg har selv hatt vakter på chatten vår i coronatiden og inntrykket er absolutt at livet er blitt verre for mange av dem som hadde det vanskelig fra før, sier Hailey Hammer, som er kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS. 

– Mange av dem som sliter psykisk finner hjelp og støtte i det å ha noen faste holdepunkter i hverdagen, og opplevde at det ble vanskelig når mye av det faste ble borte, sier Hailey Hammer, kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS. Foto: Privat

Hun husker særlig samtalene hun hadde da hun var på vakt den første fredagen etter at alt hadde stengt, og snakket med noen som slet med selvmordstanker. 

– Som regel når jeg snakker med de med selvmordstanker, spesielt de unge, prøver vi å finne en ting de kan tenke på og holde fast ved til dagen etter. Som å snakke med helsesøsteren på skolen, eller gå ut og finne på noe gøy med vennene. Men plutselig var alt stengt, og i flere av de samtalene jeg hadde den første tiden ble det umulig å finne noe slikt holdepunkt som gjorde livet mulig å holde ut, forteller Hammer.

Hun synes det var tunge samtaler, men at det var fint å kunne være der for dem som trengte hjelp.

– Vi opplevde at det var livsviktig at vi klarte å holde tjenesten vår åpen, sier Hailey Hammer.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40.

Røde Kors samtaletilbud «Kors på halsen» er en tjeneste for barn og unge opp til 18 år, og kan nås på 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14 – 22.

Mental Helse chat: sidetmedord.noÅpningstider: Mandag 20.00–23.00. Tirsdag 12.00–14.00. Onsdag 12.00–14.00 og 20.00–23.00. Torsdag 12.00–14.00.

Kirkens SOS: soschat.noÅpningstider: Hver dag 18.30-22.30 og hver fredag frem til 01.30.

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.

SnakkOmPsyken.no: Anonym chat-tjeneste for barn og unge (søndag-torsdag kl. 15.00–21.00).

Les også

  1. –Vi kan i hvert fall trøste oss med at Yann hadde et rikt liv

    Pluss content
  2. Mammaen som ønsket å dø

    Pluss content
  3. Foran stupet sitter Ståle (45) med foten på gasspedalen.

    Planen er å tråkke pedalen helt ned, så bilen får nok fart ut mot stupet.
    Pluss content

Mer om

  1. Selvmord
  2. Psykisk helse
  3. Angst
  4. Depresjon
  5. Psykiatri
  6. Psykisk helsevern
  7. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Unge som snakker om selvmordstanker har økt betydelig

  2. Kan corona føre til flere selvmord?

  3. Pluss content

    Mammaen som ønsket å dø

  4. Forlenger anbefaling om munnbind i én uke

  5. Legemiddelverket om russisk vaksine: Vi vet ikke om den virker mot covid-19

Fra andre aviser

  1. Hjelpetelefonene opplever fremdeles stor pågang

    Bergens Tidende
  2. Ari Behn tekstet kjæresten noen få dager før han tok sitt eget liv. Meldingen var full av håp og fremtidstro.

    Bergens Tidende
  3. Ari Behn tekstet kjæresten noen få dager før han tok sitt eget liv. Meldingen var full av håp og fremtidstro.

    Aftenposten
  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

    Bergens Tidende
  5. Statsbudsjettet: Seks milliarder til coronakamp

    Aftenposten
  6. Regjeringen legger fram ny coronapakke mandag – nå får reiselivet og eventbransjen hjelp

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no