For mange elever med lærevansker, kan lærekandidatordningen være redningen fra et liv med uføretrygd.

Mange får trygd på 18-årsdagen

– I stedet for å få tilbud om en yrkesfaglig utdanning som gir dem mestring og en mulighet for meningsfullt arbeid senere, sendes mange unge til et studiespesialiserende program med mangelfull oppfølging, mener stortingsrepresentantene Turid Kristensen og Margret Hagerup i Høyre.

Flere steder i landet finnes et alternativ for dem som ønsker en praktisk rettet utdannelse, men som tror det kan bli vanskelig å fullføre et fagbrev.

– Folk er forskjellige. Noen liker å lese bøker, mens andre lærer best med mer praksis og mindre teori. Noen lærer fort, mens andre trenger litt lengre tid og tettere oppfølging, sier Hagerup.

Ønsker nasjonalt tilbud

Nå vil de to politikerne at fylkeskommunene over hele landet skal sørge for at dette blir et tilbud til alle ungdommer som trenger det.

– Skal vi klare å inkludere flere i utdanning og arbeid må alle elever, uansett hvor de bor i landet, få et godt og likeverdig tilbud. Elever med spesielle behov fortjener rett og slett et bedre og mer tilpasset skoletilbud, sier Hagerup.

Hun og Kristiansen vil at lærekandidatordningen, som har vært brukt med stort hell i både Østfold og Vestfold, skal bli tilgjengelig for elever i hele landet.

– Det koster ikke en krone ekstra. I dag brukes det penger på å gi disse elevene et dårlig tilbud i vanlig skole, i stedet for et tilpasset tilbud som både eleven selv og samfunnet vil tjene på, sier Turid Kristensen.

Les også

Forbereder russetiden: – Klare hvis det skjer

Russ over hele landet er i full gang med forberedelsene til russetiden. Vi har møtt russ i Tromsø og Oslo for å høre hva de tenker om en eventuell utsettelse.

Fikk fast jobb

Ahmed Farhan Kamal (26), er en av dem det har lønt seg å satse på. Etter å ha tatt kompetansebevis i kokkefag ved VIA Færder, har han nå fått fast ansettelse på en kafé som også driver med catering, og har mulighet til å bygge videre på fagutdannelsen.

– Å stille krav er å bry seg, mener de to høyrepolitikerne. I stedet for å synes synd på dem som ikke klarer vanlig skoleløp, må vi tro på dem og gi dem muligheter, ikke stue dem bort.

– Jeg har alltid hatt lærevansker, og skjønte lite på skolen, sier Karoline Andreasen Magnusson (19).

På skolen datt hun ofte ut, fordi hun ikke fikk med meg undervisningen. På avdelingen for industrisøm og logistikk ved VIA Færder, har hun lært masse og stortrives. Nå er fagbrev innen rekkevidde.

– Jeg er til og med mye bedre i engelsk nå enn jeg var da jeg gikk på videregående, enda jeg ikke har engelsk som fag her, ler hun.

Men hun føler seg trygg, hun mestrer oppgavene, hun blir utfordret og hun har hyggelige kolleger.

– Alt føles lettere her, sier hun.

– Tar tid

Ingunn Rogstad, daglig leder på VIA Færder, understreker at både hennes bedrift og de til sammen 292 tilsvarende bedriftene i Norge som tar imot lærekandidater, har samme krav på seg til kvalitet som næringslivet ellers.

Tilrettelagt opplæring tar tid, dette har arbeid- og inkluderingsbedrifter mulighet til å gi, og det kan være en viktig forskjell fra næringslivet for øvrig.

– Vi produserer helt vanlige ting, men selve opplæringen i de forskjellige fagene er tilrettelagt for dem som går lærekandidatordningen.

Bedriftene er spredt over hele landet.

– Derfor er det mulig å tilby dette til langt flere enn i dag, sier Rogstad.

Nylig pekte regjeringen på at Norge har høyest andel av personer på varige og midlertidige trygdeytelser blant alle OECD-landene.