• – De vil provosere

    SIAN har varslet ny demonstrasjon utenfor Stortinget på lørdag. Sist gang det skjedde, i august 2020, ble flere motdemonstranter arrestert og tiltalt for vold mot politiet. Sinnet kokte over da SIAN begynte å spytte på, og rive ut sider av en Koran.

    Publisert 08. mai, kl. 08:37

  • Tamina Sheriffdeen Rauf (23) opplever SIAN-demonstrasjonen som sårende.

  • SIAN-leder Lars Thorsen mener Koranbrenning er et helt ordinært politisk virkemiddel.

    – Det finnes ingen illegitim grunn til å brenne en Koran. Hvorfor i all verden skal man trenge noen tillatelse for det, det er en helt legitim politisk handling, sier han.

  • Det er ikke ulovlig å brenne eller ødelegge Koranen i Norge. Det regnes som en ytring og er beskyttet av ytringsfriheten. Derfor er politiet pliktige å stille seg mellom SIAN og sinte motdemonstranter - noe de er opptatt av å formidle.

    – Det betyr ikke at vi heier på at noen skal brenne en Koran, sier mangfoldsrådgiver i Oslo politidistrikt Ingjerd Hansen.

Reagerer på SIAN-demo: − Utrolig sårende

Forrige SIAN-markeringen utenfor Stortinget førte til både opptøyer og fysisk vold mot politiet. Tamina (23) kan skjønne hvor sinnet fra kommer fra, men holder seg unna motmarkeringene.

  • Jonathan Falk
Publisert:

Artikkelen er over ett år gammel

33 motdemonstranter ble arrestert da SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) fremmet budskapet sitt på Eidsvolls plass i Oslo i fjor. Gruppens navn sier mye om hva budskapet går ut på. Flere av motdemonstrantene ble tiltalt for vold mot offentlige tjenestemenn. En person kom seg helt frem til SIAN-profil Fanny Bråten. Hun fikk et spark og ble liggende en stund på bakken før hun kom seg opp. Mannen som sparket ble pågrepet.

Under markeringen ble det spyttet på og revet ut sider av Koranen av SIAN-medlemmer, noe som virkelig satte sinnene i kok. Tidligere har SIAN også brent eksemplarer av boken.

Det at politiet da stiller seg i mellom, kan for noen være provoserende. Mangfoldsrådgiver Ingjerd Hansen er én av dem i politiet som har mye kontakt med trosamfunn, og har brukt mye tid på å forklare hvorfor de gjør som de gjør.

– I forkant av forrige demonstrasjon var det mange som ble opprørt da de fikk vite at Sian ville skjende Koranen. De sa at dette jo var noe politiet måtte stoppe, sier Hansen.

Hun forklarer at det imidlertid går en grense for hva som er hatkriminalitet.

– Blasfemiloven er jo avskaffet, og det å kritisere en religion er lov i Norge. Det å kritisere enkeltpersoner eller grupper kan derimot være straffbart. For oss har det derfor vært utrolig viktig og rett slett foreta en opplæring, for dette kan være vanskelig juss, sier Hansen (bildet under).

KONTAKT: Hansen jobber med å holde politiets kontakt med religiøse miljøer.

– Det er dette de vil

Tamina Sheriffdeen Rauf (23), som er student og leder i Furuset Arbeiderlag, sier hun forstår hvorfor det oppleves så sårende at det for noen kan renne over.

– Det er jo at noen aktivt viser at alt det du står for, alle verdiene du har, de brenner vi. De er ikke så viktige. Jeg drar ofte parallellen til at det ikke er så lenge siden Norge ikke var en selvstendig stat. Tenk hvis danskene eller svenskene brant alle norske flagg og all form for norsk identitet. Tenk om de sa «du vil aldri bli en del av oss, eller være velkommen her». Det er en grusom ting, sier hun.

Det gjør også personlig vondt når noen ødelegger en Koran.

– Det er utrolig sårende at noen vil ødelegge min hellige bok, akkurat som jeg synes det ville vært kjipt om noen brente grunnloven. Det er to tekster jeg lever etter.

Hun legger til at vold aldri er forsvarlig, men har likevel en forståelse.

– Du stikker og stikker og stikker i isen, og til slutt brekker den. Men det er dette de vil. De vil provosere.

SÅRENDE: Sheriffdeen Rauf sier det oppleves som et personangrep at noen brenner Koranen.

Sheriffdeen Rauf (over) mener SIAN kjemper mot «deres egne forvrengte forestilling av islam». Hun velger likevel ikke å delta de gangene det manes til motmarkeringer, nettopp fordi raseriet kan bikke over for enkelte.

– Jeg har vokst opp med å gå i demonstrasjonstog, både på dager som 1. mai og 8. mars, men jeg har innsett at akkurat disse markeringene mot SIAN er veldig emosjonelle. Selv om jeg er uenig i selve premisset til organisasjonen, så føler jeg at jeg står til ansvar for hvordan demonstrasjonen går, sier hun.

Hun sier det er andre måter løse problemet på.

– For meg passer det bedre å skrive, sier Sheriffdeen Rauf, som for tiden sluttfører et studie i nettopp dialog.

– Ord er ikke bare ord

Når det kommer til antall medlemmer, er SIAN hemmelighetsfulle. Etter flere voldsomme motdemonstrasjoner i fjor sa Thorsen til Dagen at gruppen hadde vervet omtrent 200 nye medlemmer.

Lisa Esohel Knudsen (23) er prosjektrådgiver i tenketanken Minotenk, og har vært prosjektleder hos Antirasistisk Senter. Hun skriver for tiden bok om ytringsfrihet og den norske rasismedebatten, og mener SIAN tråkker over en grense, selv når de ikke direkte bryter norsk lov.

– Ord er ikke bare ord. Vi sett hvilke handlinger og holdninger slikt tankegods kan føre til. Hvis vi hadde vært bedre på å slå ned på hat mot muslimer så hadde vi ikke trengt å vie så mye oppmerksomhet til SIAN. Det er dessverre ikke bare en liten gruppe, det er ganske mange tusen som har lignende holdninger.

LEI: Esohel Knudsen mener SIAN trår over en grense i retorikken sin.

Esohel Knudsen er ikke muslim, men sier at hun som halvt nigeriansk kjenner på både rasisme og utenforskap i hverdagen. Hun mener motdemonstrasjoner mot grupperinger er én måte å ta avstand på, men hun mener også at selve samtalen må endre seg.

– Jeg er i utgangspunktet ikke for «no platforming», men vi ikke gi plattformer og scener til folk som forfekter hat. Jeg håper lørdag går rolig for seg, og etterpå håper jeg premissleverandørene i offentligheten ikke alltid tenker så hardt på det at vi må ha en «balansert debatt».

Forebygger for bråk

Lars Thorsen sier til VG at markeringens formål er å «informere om islam», og ikke en provokasjon.

– Toleransen for faktabasert kritikk er nedadgående i hele den vestlige verden. Postmodernismens hat mot fakta har infisert hjernen til svært mange unge, også ikke-muslimer, sier Thorsen.

– Så å ødelegge Koranen er ikke å provosere?

– Nei, det er en straff mot politiet, som prøver å begrense vår informasjonsvirksomhet ved å begrense taletiden vår, sier lederen.

Stabssjef i Oslo politidistrikt Harald Nilssen bekrefter at SIAN på lørdag har fått kortere tid enn det de har søkt om, men at dette er et spørsmål om sikkerheten til alle som er til stede.

– De har søkt om to timer taletid, med en halvtime til opprigg og nedrigg i for- og etterkant. De har fått to timer totalt til hele prosessen. Det er for å forebygge ordensforstyrrelser og uro. Erfaringer viser at med lingnende ytringer hos SIAN har medført en del uroligheter, og jo lenger ytringene har vært, desto større har urolighetene blitt.

Nilssen ønsker også å klargjøre hvorfor politiet stiller seg i mellom partene.

– Politiet er på stede for å beskytte den lovlige ytring. Det gjelder også motdemonstrantene, sånn at hele demonstrasjonen kan foregå i rolige former og folk får ytret seg uten uroligheter.

BRÅK: I fjor sommer fikk flere politibiler gjennomgå under SIANs markering i Oslo sentrum.

Ber folk holde seg hjemme

Leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, forteller at det i år er planlagt en mindre markering.

– Smittetallene i Oslo er høye, så denne gangen oppfordrer vi folk sterkt til å bli hjemme. Det gjør vi ikke ellers, men denne gangen gjør vi det, sier Berglund Steen.

Flere organisasjoner og partier, inkludert Antirasistisk Senter, har organisert det slik at 50 inviterte personer vil møte opp.  

– Tror du det kun møter opp 50?

– Fra organisatorenes side skal det kun møte opp 50. Fra vår side skal det ikke komme flere, men vi har jo forsamlingsfrihet i Norge. Vi er 50 som holder bannere og megafoner, og så ber vi innstendig om at andre holder seg hjemme.

Publisert:

Mer om

Islam

Vold

Flagg

Ytringsfrihet

Oslo

Hatkriminalitet

Sider

Flere artikler

  1. Politiet i full beredskap under SIAN-markering

  2. Motdemonstranter stormet gjerde – politiet brukte gassgranater

  3. Politiet bekymret for mindreårige motdemonstranter mot SIAN

  4. Kan vi få Sverige-opptøyer i Norge?

  5. Opptøyene fortsetter i Sverige: Politibiler satt i brann, flere skadet