KOMMUNISERER PÅ BOKMÅL: HV-09, også kjent som Bergenshus heimevernsdistrikt, sender ut innkalling og skjemaer på bokmål. Det har skapt frustrasjon for en nynorskbrukende soldat. Her er soldater fra distriktet avbildet under øvelse Bjørgvin i 2018. Foto: Ole B Garbo / Forsvaret

Ba om nynorsk fra Heimevernet i ni år – nå har Erlend (40) tydd til sivil ulydighet

I år droppet heimevernssoldaten å svare på innkalling til øvelse fordi den ble sendt på bokmål. Språkrådet mener saken er svært alvorlig.

Av 

Andrea Rognstrand

Publisert:

– Jeg syns det er veldig rart å måtte gå så langt, for jeg er vanligvis en som respekterer loven, så det føles veldig fremmed å ikke gjøre det jeg får beskjed om, men det har ikke de gjort heller, sier Erlend Trones (40).

I år valgte han å ty til sivil ulydighet ved å ikke svare Forsvaret. Det skjedde da Heimevernet (HV) etter ni år med forespørsler om korrespondanse på nynorsk, sendte ham øvelsesinnkalling på bokmål.

NYNORSKBRUKER: Erlend Trones er opptatt av språk og ber om kommunikasjon fra offentlige organer på nynorsk. Foto: Privat

Det hele begynte i 2012 med et brev til Bergenshus heimevernsdistrikt om at han ønsket å få innkallinger og annen informasjon på sin målform. Men de påfølgende årene uteble nynorsk fra korrespondansen fra Forsvaret.

Ifølge Mållova har privatpersoner rett til å kreve en viss målform i kontakt med statsorganer, slik Forsvaret er. Loven innebærer også at skjemaer skal være tilgjengelige på begge målformer.

Nynorskkommuner i distriktet

Trones peker på at bokmål er dominerende i mediene, i litteraturen og på nettet. Han mener det er viktig for nynorskbrukere å møte sitt eget språk i skrift for å holde det ved like og for at nynorsk skal beholde statusen som likeverdig språk i offentlig bruk. Han har tidligere ledet det lokale mållaget i Ullensvang i Hardanger.

Etter hvert ble HV-soldaten irritert.

– Reaksjonen fra Heimevernet har vært akkurat som om målbruk i offentlig tjeneste ikke eksisterer, og det synes å rå en oppfatning om at de bare kan følge det de føler de har lyst til å skrive, uten at de erkjenner at det finnes rettigheter eller at målloven faktisk innebærer noen plikter for offentlige organer.

FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Kommunikasjonssjef Per Gunnar Grosberghaugen i Heimevernet sier at de kan forstå soldatens frustrasjon, men at Forsvarets systemer ikke foreløpig er tilrettelagt for begge målformer. Foto: Håvard Madsbakken / Forsvaret

– Målloven gjelder også i Forsvaret

Kommunikasjonssjef i Heimevernet, oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen skriver at de legger vekt på bruk av begge målformer, og at det reflekteres på nettsidene og i Heimevernsbladet.

– Vår soldat har selvfølgelig helt rett, målloven gjelder også i Forsvaret. Det er derfor lett å forstå frustrasjonen når våre soldater ikke opplever at vi tar dette på alvor.

HV-soldat Trones reagerer dessuten på at Bergenshus heimevernsdistrikt sender ut informasjon på bokmål. I målloven står det at dersom et statsorgan henvender seg til et avgrenset område, skal målformen flertallet benytter, brukes.

Vestland fylke samsvarer i stor grad med HV-distriktet. Der bruker 41 kommuner nynorsk, to kommuner er nøytrale, mens ingen kommuner i fylket har bokmål som målvedtak, ifølge målvedtaksforskrifta.

– Denne aktuelle saken handler om digitalt skriv som varsler om innkalling til tjeneste i Heimevernet. Forsvarets tekniske løsninger støtter ikke denne typen skriv i begge målformer, skriver Grosberghaugen, og sier at HV-09 dermed ikke har mulighet til å sende ut innkalling på nynorsk.

FØLGER SAKEN: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, har fulgt saken med heimevernssoldaten som ønsker kommunikasjon på nynorsk. Foto: Moment Studio

Koblet på Språkrådet

Seks år etter den første klagen, ba Trones om hjelp fra Språkrådet.

«Vi tek svært alvorlig på denne saka. Vi ser ingen vilje til endring hjå Forsvaret eller Forsvarsdepartementet, snarare det motsette.»

Det skriver direktør Åse Wetås i et brev til Forsvarsdepartementet fra midten av mai, som VG har fått innsyn i. Hun sier til VG at dette er noe Forsvaret må ordne med en gang.

– Her har Forsvaret brukt ti år på en sak som de har plikt til å løse raskt og som de kunne løst raskt hvis de hadde vilje til det. Vi ser ikke vilje til å følge loven her.

Forsvarsdepartementet medgir at det har tatt lang tid.

– At det har tatt ti år for å løse denne saken, er naturligvis altfor lang tid. Vi er enige med Språkrådet i at dette er en sak som burde ha vært løst raskere og følger opp dette med Forsvaret, skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i departementet til VG.

Direktøren i Språkrådet sier at saken handler om den språkpolitikken som Stortinget har vedtatt.

– Forsvarsdepartementet eller Forsvaret fører en annen språkpolitikk enn det Stortinget har vedtatt. De bidrar til å motvirke et av hovedmålene, at både nynorsk og bokmål skal brukes.

Boikottet bokmål-innkalling

I år valgte Trones del å ty til sivil ulydighet, etter forsøk med høflige brev, mer direkte klager og involvering av Språkrådet ikke førte frem.

– Ny innkalling kom i februar og da prøvde jeg ut sivil ulydighet. Det var rett og slett at jeg nektet å svare på det elektroniske bokmålsskjemaet som de ønsket at jeg skulle bruke.

Telefon fra Militærpolitiet

Mot slutten av april ringte Militærpolitiet og sa han måtte svare på innkallingen til øvelsen i mai. Til slutt sendte Trones en e-post til Heimevernet – på nynorsk – om at han kom til å møte på øvelsen.

– Innkalling til tjeneste i Heimevernet er lovpålagt og den enkelte heimevernssoldat er pliktig til å besvare innkalling og møte til tjeneste, såfremt utsettelse ikke er innvilget, skriver Grosberghaugen i HV.

Han legger til at det at innkallingsskrivet ikke er mottatt på ønsket målform, ikke er grunnlag for å unnlate å svare eller møte til tjeneste. Det kan i ytterste konsekvens ende med refs eller bot dersom man ikke svarer på innkalling, får VG opplyst.

Sivil ulydighet er ikke et begrep med et helt fastsatt innhold, sier professor Robert Huseby ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til VG.

– Det er rom for tolkning. For øvrig mener også noen at villighet til å godta straff er en faktor. Og at målet bør være viktig. Her kan det sikkert være noe uenighet, men målform oppfattes i hvert fall som viktig for noen, sier Huseby.

I dialog om målform i systemet

Systemet Forsvaret bruker i dag for å kommunisere digitalt med innbyggerne, er fra 2017 og hadde ikke målform som del av informasjonselementene.

– Forsvaret er imidlertid i dialog med Digitaliseringsdirektoratet vedrørende dette, og arbeider for å få i stand en løsning som sikrer at lokal kopi oppdateres og inkluderer målform, før det nye grensesnittet (kontaktflate mellom systemer, journ.anm.) tas i bruk 01.01.2022, skriver Hundershagen.

I tillegg arbeides det med å gjøre skjemaer og standardskriv tilgjengelige på begge målformer.

– Både Forsvaret og Forsvarsdepartementet tar mållova på alvor, og vil jobbe videre for å sikre at loven etterleves i sektoren, avslutter hun.

Publisert:

Mer om

Nynorsk

Forsvarsdepartementet

Heimevernet

Språkrådet

Digitaliseringsdirektoratet

Vestland

Flere artikler

  1. AP og SV: Ine Eriksen Søreide håndterte Frode Berg-saken «sterkt kritikkverdig»

  2. Sp-bastionen i Vestland: Krev at Trygve kløyver storfylka

  3. Jarle Andhøy ut mot håndteringen av krigsseilerne: Holder ikke med en enkel lunsj

  4. Krigsseiler fikk medalje fra regjeringen – åtte måneder etter at han døde

  5. Ville lage fiskehotell av «Helge Ingstad» – får nei fra forsvarsministeren

Fra andre aviser

  1. Kort sagt, mandag 3. mai

    Aftenposten
  2. Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA. Naturlig, sier forsvarsministeren.

    Aftenposten
  3. Opptrappingen av streiken: To nye videregående er tatt ut

    Bergens Tidende
  4. Passasjersvikt kan føre til milliontap og kutt i kollektivtilbod

    Bergens Tidende
  5. Bompengetap kan gi færre nye prosjekter eller økte satser

    Bergens Tidende
  6. Noreg treng denne streiken

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no