TALSPERSON: Andrea Voll Voldum i stiftelsen «Vi tror deg» har daglig kontakt med voldtektsofre.
TALSPERSON: Andrea Voll Voldum i stiftelsen «Vi tror deg» har daglig kontakt med voldtektsofre. Foto: Tore Kristiansen VG

Riksadvokaten: Etterforskning av voldtekter er for dårlig

Talsperson: Politiet bør bli flinkere til å sikre materialet

INNENRIKS

Norsk politi er for dårlig på sporsikring, kvaliteten på avhør varierer og bruk av skjulte etterforskningsmetoder blir
aldri vurdert i voldtektssaker.

Publisert: Oppdatert: 04.05.17 09:43

Det viser en ny rapport fra Riksadvokaten.

– Vi ser at politiet står ovenfor særskilte utfordringer når det kommer til disse sakstypene. Kvaliteten på etterforskningen varierer for mye, den er rett og slett ujevn. De største forskjellene er ikke fra distrikt til distrikt, men fra sak til sak, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til VG.

I løpet av 2016 har norske statsadvokater undersøkt 275 voldtektssaker. De har sett på politiets arbeid i oppstarten av en etterforskning, sikring av spor, tidsbruk og systematisk planlegging, samt kvalitet på politiavhør, påtalearbeidet og etterforskningsledelsen.

Dette er ikke første gang Riksadvokaten fokuserer på voldtekt. I 2007 – for ti år siden – utarbeidet Riksadvokaten en rapport med konkrete tiltak for å øke kvaliteten på etterforskning og påtalevedtak.

Leste du? 1 av 3 venter med å anmelde

Bruker sjelden lydopptak

Resultatene er nedslående. Blant annet er politiet for dårlige til å sikre bevis tidlig i etterforskningen, og de bruker lydopptak altfor sjeldent.

VGs leder: For dårlig etterforskning

– Det er et tankekors. Det må bli vanlig blant etterforskere å stille spørsmålet: Kan vi skaffe konkrete bevis i saken ved å bruke skjulte etterforskningsmetoder? sier Sæther.

Rapporten tar også for seg mishandling i nære relasjoner. Den viser blant annet at kvaliteten på etterforskningen i oppstartfasen på en sak som omhandler mishandling i nære relasjoner holder lavere kvalitet enn i voldtektssaker.

Les også: Politiet bekymret: Flere anmelder voldtekt etter Tinder-date

Dette er hovedfunnene i rapporten:

  • Politiet benytter sjeldent lydopptak. Den mistenktes forklaring på stedet er kun sikret i ti prosent av sakene. I 77 prosent av sakene ble det ikke ansett som aktuelt, mens det ble unnlatt i 13 prosent av sakene.
  • Åstedsrapporten og fotomappen, som vil si dokumentasjon på hvordan hendelesstedet og den fornærmede så ut etter hendelsen, ble vurdert som ikke tilfredsstillende i 18 prosent av sakene.
  • Politiet stiller for få spørsmål i avhør om forhold som videre etterforskning kan kontrollere om er riktig – såkalte kontrollspørsmål.
  • Politiet bruker ikke skjulte etterforskningsmetoder i voldtektssaker, til tross for at det ble ansett som aktuelt i 63 prosent av sakene. Et eksempel på skjult etterforskningsmetode er kommunikasjonskontroll – som er avlytting av telefoner.
  • Politiet ilegger besøksforbud for sjeldent. Selv om det ble ansett som aktuelt i 60 prosent av sakene, ble det bare innvilget i 20 prosent.
  • Bruk av etterforskningsplaner er «langt fra tilfredsstillende». En slik plan skal sikre fremdriften i en sak og styrke muligheten for en rask oppklaring. Den skal inneholde frister, ansvarsfordeling og etterforskningsskritt. En plan manglet i 39 prosent av de til sammen 96 prosent av sakene hvor det var aktuelt.
  • En stor del av voldtektssakene kodes ikke riktig i politiets system. Feil koding kan føre til at saken får lavere prioritet og blir tildelt mindre ressurser enn den burde hatt. Mellom fire og 22 prosent av alle voldtektssaker var ikke riktig kodet ved starten av etterforskningen.

Husker du denne? Andrea Voll Voldum: – De har tatt fra meg noe jeg aldri får tilbake

Må heve innsatsen

Mange voldtektssaker henlegges, og det er høyere frifinnelsesprosent for disse sakene enn for andre saker. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther mener noe av grunnen er at sakene ikke etterforskes godt nok.

– Riksadvokaten har lenge vært tydelige på våre prioriteringer. Nå må vi sørge for at det også gjenspeiles i praksis. Jeg tror at hvis man hever innsatsen i hver enkelte sak, vil det føre til færre henleggelser og flere tiltaler, sier Sæther.

I 2016 ble det bestemt at saksbehandlingstiden i voldtektssaker ikke skal overstige 130 dager – et mål som fremdeles ikke blir nådd.

Ifølge Riksadvokaten ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 148 dager, noe han kaller «markant svakere» enn kravet. Rapporten fra 2017 viser at samtlige politidistrikt skårer lavt når det kommer til bruk av etterforskningsplaner – ment for å sikre nettopp fremdriften i en sak.

– Det er en oppskrift på hvordan man skal angripe saken. Bruker man etterforskningsplaner systematisk vil fremdriften gjennomgående være bedre, sier Sæther.

– Mange føler seg urettferdig behandlet

– Hvis politiet hadde fulgt en bestemt mal når de etterforsket denne type saker, ville det løst mange problemer. Da ville ikke etterforskningen blitt oppfattet som så ujevn, sier Andrea Voll Voldum (21).

7. juli 2016 ble tre menn frikjent i Borgarting lagmannsrett for å ha dopet ned og gjengvoldtatt henne. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, etter at Voldum sto frem og fortalte sin historie. Siden har hun jobbet for kvinners rettssikkerhet.

Bakgrunn: Dette er Hemsedal-saken

21-åringen er daglig i kontakt med flere voldtektsoffer gjennom stiftelsen «Vi tror deg», som hun har opprettet sammen med blogger June Holm. Mange voldtektsofre forteller om mangelfull etterforskning hos politiet og lang ventetid, sier Voldum. Det gjør at flere føler at de ikke blir trodd i møte med systemet.

– Det er viktig med mer fokus på etterforskningen. Politiet bør bli flinkere til å sikre materialet sitt og ta ekstra kopier. Det betyr så mye for den enkelte.

Assisterende riksadvokat Sæther forteller at dette er blant funnene i rapporten som overrasket ham negativt – sikring av viktige bevis og spor i oppstartfasen er for dårlig.

– Det er stort forbedringspotensial når det gjelder sporsikring. En annen viktig faktor er at politiet må bli flinkere til å stille kontrollerbare spørsmål. I voldtektssaker er det ofte påstand mot påstand, og siktede og fornærmede kan ha helt forskjellige forklaringer på hva som har skjedd. Kontrollerbare spørsmål – spørsmål som etterforsker vet om er riktig eller feil – kan bidra til å styrke troverdigheten til den forklaringen det er snakk om, sier Sæther.

Les også: Politiet har for dårlig kunnskap om voldtektssaker

Innvilger omvendt voldsalarm og besøksforbud for sjeldent

Statsadvokat Olav Helge Thue, som har sittet i arbeidsgruppen med ansvar for rapporten, sier han er overrasket over at politiet sjeldent innvilger besøksforbud i voldtektssaker.

– Det samme gjelder omvendt voldsalarm, som brukes altfor sjeldent. Vi kan telle de sakene hvor det er ilagt omvendt voldsalarm på to hender, og det er for lite, sier Thue.

Som leder for Oslo statsadvokatembetet er han i tett kontakt med både Øst- og Oslo-politidistrikt. Han sier det allerede er iverksatt tiltak for å forbedre politiarbeidet i voldtektssaker.

– Blant annet gjennom et prosjekt som heter «politiarbeid på stedet». I dag er ikke de første på et åsted alltid etterforskere, det er ofte vanlige ordenstjenestemenn. Det er viktig å øke kompetansen i denne gruppen, samt gi dem bedre utstyr, slik at de kan sikre viktige avhør, sier Thue.

Daglig leder i Dixi ressurssenteret mot voldtekt, Rannveig Kvifte Andresen, sier til VG at funnene i rapporten ikke overrasker henne.

– Men det er viktig at Riksadvokaten peker på konkrete områder. Når 80 prosent av alle saker som anmeldes blir henlagt, er det klart at det ikke bare skyldes mangel på bevis, men også mangelfull etterforskning, sier hun til VG.

Sett denne? Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk nordmenn får lavere straff

– Rapporten understreker hvor viktig det er å anmelde

«Hvis man hadde tatt opp avhøret på lyd ville det ofte vært et godt bevis – et bevis egnet til å bringe virkelighet inn i rettssalen. Bevis er gjerne ferskvare og det som går galt i initialfasen lar seg sjeldent reparere fullt ut etterpå,» står det i rapporten.

51 prosent av de undersøkte sakene ble anmeldt mindre enn tre døgn etter gjerningstidspunktet.

– Rapporten understreker hvor viktig det er å anmelde raskt. Bevisbildet i voldtektssaker er utfordrende, og jo raskere man kommer inn og får undersøkt forholdene, jo større sannsynlighet er det for å få oppklart saken, sier Sæther.

Statsadvokat Thue håper å se en økning i antall voldtektssaker på sitt bord.

– Vi ønsker at det skal bli flere saker som er så godt etterforsket at det gir et bedre grunnlag for å vurdere om det skal tas ut for tiltale.

Her kan du lese mer om