KÅRING: Det var full fest i Telenor Arena i slutten av april da bærumsrussen kåret årets russebuss i Bærum. Russen bruker i gjennomsnitt 10.000 kroner på å feire og mye av det går til fest. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
KÅRING: Det var full fest i Telenor Arena i slutten av april da bærumsrussen kåret årets russebuss i Bærum. Russen bruker i gjennomsnitt 10.000 kroner på å feire og mye av det går til fest. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Slik håver de inn millioner på russen

Tre hovedaktører blakker russen

INNENRIKS

Forbrukerombudet vil rydde opp i bransjen

(VG Nett) På å arrangere fester som dette omsetter eventselskapet ROK for nesten 30 millioner kroner i året.

Publisert: Oppdatert: 18.11.14 09:39

Med russen som målgruppe arrangerer ROK de store festene på Østlandet som Tryvannsfestivalen, landstreffet i Lillehammer og de offisielle russebusskåringene. Det gjør de med stor suksess.

Ifølge regnskapene fra 2010 omsatte de da 24 millioner kroner på festglad ungdom, mens det året etter økte til over 29 millioner.

Daglig leder Mie Skard (26) startet firmaet etter at hun var i russestyret i 2004. I fjor tok hun ut en lønn på over 800.000 kroner og selskapet har nå 18 ansatte. Og større skal det bli.

- Inntektene er hovedsakelig billettinntekter som i år er fordelt på 27 forskjellige arrangementer i løpet av året. Budsjettet for i år er cirka 30 millioner, skriver Skard i en e-post til VG Nett.

Har du tips om russefeiringen? Ta kontakt med VG Netts journalister her!

Bare på hver av de fem dagene i løpet av festivalen på Tryvann kommer det opptil 13.000 russ. Et pass for alle dagene koster fra 1450 til 2200 kroner.

Rekordomsetning

Ifølge en undersøkelse gjort av Fokus Bank bruker russen 10.000 kroner i snitt i løpet av feiringen. Det er mellom 40.000-50.000 russ hvert år, og det er derfor en svært attraktiv målgruppe.

Russedress og Russeservice er de to selskapene som dominerer markedet for russeklær og tilbehør til stort sett alle russene i Norge.

Sistnevnte har solgt røde og blå snekkerbukser siden 1982 til stor fortjeneste. I 2010 håvet de inn 43 millioner kroner, mens det året etter falt til 38 millioner. Men salget skal være på vei opp igjen nå, ifølge daglig leder Ole Jørgen Smedsrud (57).

- Vi kommer til å ha rekordomsetning. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje vi har truffet bedre på kolleksjonen, sier han til VG Nett på telefon fra København.

Mer penger før

Etter 30 år i millionbransjen, og flere av dem med nærmest monopol, har han samlet seg opp en god del midler. Ifølge skattelistene har han over 120 millioner på bok, en stor del av dem er tjent på russ.

Men til tross for at avgangselevene i snitt legger igjen 1300 kroner i selskapet, hevder Smedsrud at han tjente mer penger før. Han merker ikke noe økende pengebruk, men sier at flere velger å kjøpe fra begge leverandørene.

- I gamle dager tjente vi gode penger. Konkurrentene er gode på priser og varer, og russen betaler ikke så mye lenger. Du får russekort, lue og bukse for 299 kroner nå, det er ikke så dyrt. Det er ikke der vi skaper overskudd, det er på andre ting vi selger, sier han.

Pengemaskin

Konkurrenten heter Russedress (Redress) og kom inn på markedet i 2003. Det ble startet av Knut Gresvig (30) og Henrik Nørstrud (30) etter at de var ferdig med russetiden.

De to kameratene har tjent rått på selskapet som for lengst har krevd en stor del av markedet, og håver inn stadig mer på nye russekull.

I fjor var omsetningen på cirka 39 millioner kroner, en økning på litt over 10 prosent fra året før. Begge har bygget seg opp millionformuer og selskapet gikk i fjor nesten fem millioner i overskudd.

Nørstrud forteller i en epost til VG Nett at de lager egne avtaler med russestyrer for å nå ut til ungdommen.

- Russestyrene får noe gavekort på klær, mot at de organiserer utpakking og utleveringen av russeklær til hele skolen, skriver han.

Rydder opp

Men forbrukerombud Gry Nergård omtaler kundegruppen som ung og uerfaren, og er bekymret.

Hun sier til VG Nett at de har begynt å ta en mer aktiv rolle i bransjen, for å hindre at russen blir lurt.

- Det er en ung målgruppe som ikke er vant til å inngå avtaler. Det er også et problem at det er unge folk som jobber i noen av firmaene. De har ikke erfaring og er ikke utdannet til å drive slik virksomhet. Vi har fått inntrykk av at vi har kommet ganske langt med å gjøre de oppmerksom på lovgivningen og at de har hatt lyst til å endre på ting, mener hun.

- Har dere inntrykk av at folk prøver å lure russen?

- Enkelte av de som har jobbet i firmaene har falt litt for fristelsen til å ta snarveier. Men det har vi snakket med dem om. Vi følger nøye med på bransjen nå.

140 prosent rente

I fjor var Forbrukerombudet ute og sa at Russedress og Russeservice brøt loven da de krevde betaling for utstyr et halvt år i forveien.

Det mener Nergård er blitt bedre etter flere møter om saken, men hun er fortsatt kritisk til betalingsmetodene. Hun råder ungdom til å betale varene når de kommer.

- Nå har russen fått anledning til å betale nærmere i tid, men det tilbys også en delbetalingsløsning slik at man kan betale litt og litt. Utsettes det så kan det bli opp til 140 prosents rente. Det gjør oss urolig, det er ingenting som tilsier at russen skal ha mer penger etter russetiden enn de hadde før, sier forbrukerombudet.

De tar nå saken opp med en tredjeleverandør som leverer betalingstjenesten til russefirmaene.

Lenger angrerett

- Tidligere har det kun vært forhåndsbetaling på russeklær, siden det er spesialproduksjoner med årstall som er verdiløse etter 1. mai. Derfor har vi integrert muligheten til å betale russeklærne rentefritt 14 dager etter levering. Etter det er det renter og gebyrere etter statens satser, forklarer Russedress-sjefen.

- Forbrukerombudet omtaler Russedress' målgruppe som ung og uerfaren. Hvilke hensyn tar dere til det?

- Vi har utvidet angrefristen og returretten fra 14 dager til tre måneder, sier Nørstrud.

Det samme opplyser Russeservice at de gjort.

Ryddet i kontrakter

Også ROK har gjort endringer i samråd med Forbrukerombudet. De har gjort kontraktene som blir benyttet under russebusskåringen på Telenor arena mer forståelig.

I fjor fikk de kritikk i media for at russen måtte betale flere titusener for å bli med i kåringen.

- Den negative reportasjen i fjor inneholdt dessverre mye feil. I russetiden er det naturlig nok en del sammenblandinger, feilinformasjon og rykter, og vi syns det er leit når pressen ikke sjekker opp fakta før de lager en sak, sier Mie Skard.

Men Forbrukerombudet er klar på at kontraktene ikke har vært tydelige nok.

- Det er mange som ikke har forstått avtalene, som er store, alvorlige og innebærer mange penger om du skal inn med buss, sier Nergård.

- Misoppfatning at vi er unge

Hun mener russen nå har langt bedre rettigheter til å trekke seg fra arrangementet og forstå hva de skriver under på.

- Vi har god dialog med Forbrukerombudet og de har vært til stor hjelp i forhold til å utvikle gode avtaler som vi og russen kan bruke. Vi syns det er flott at de engasjerer seg i forhold til russen, og de har gjort veldig mye positivt allerede, sier ROK om kontakten.

Skard er ikke enig i uttalelsen fra Forbrukerombudet om at det er uheldig at mange i selskapet er unge. Selv er hun 26 år.

- Det er dessverre fremdeles en relativt vanlig misoppfatning. Jeg startet ROK for å lage tryggere russearrangementer etter at jeg var russ selv i 2004, altså som 18-åring. På den tiden var vi alle svært unge, og jeg tror kanskje det inntrykket sitter igjen blant mange. I dag har ledergruppen i ROK en snittalder på 33 år og består av personer med god kompetanse på det de jobber med, slår hun fast.

Her kan du lese mer om