Roper varsku om overfylte sykehus: − Vi har ingen reserver som er klare for å steppe inn
TØNSBERG (VG) Virus og glatte veier har sprengt kapasiteten på flere sykehus. Legene Andreas Aass-Engstrøm og Ellen Holtan Folkestad, som er tillitsvalgte ved Sykehuset i Vestfold, mener norske sykehus er for sårbare.
En rekke sykehus har innført økt beredskap på grunn av stor pågang av pasienter og mange syke ansatte.
De som trenger akutt hjelp blir prioritert, mens andre typer behandling utsettes.
For eksempel: En pasient som står i kø for brokkoperasjon må vente, fordi en pasient som har brekt beinet på glattisen må prioriteres. Brokkpasienten må dermed være sykmeldt lenger.
Virus og glattis har sprengt kapasiteten på Sykehuset i Vestfold, som allerede var fullt fra før. Her er det gul beredskap nå, det nest høyeste beredskapsnivået på norske sykehus.
I FHIs ferskeste ukerapport skriver de at antallet sykehusinnleggelser med luftveisinfeksjoner er høyt og øker fortsatt
– Når sykehusene er fulle i normal drift, og vi ikke har noen form for buffer når det gjelder personell blir vi veldig sårbare, sier lege Andreas Aass-Engstrøm, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening.
– Som nå når flere virus og glatt føre øker antallet som trenger behandling på sykehus, sier han.
– Når du tenker på beredskap, så tenker du muligens på noen som står klar for å steppe inn med en gang, men beredskapen vår er de menneskene vi har i bruk allerede. Vi har ingen reserver som står klare til å steppe inn, sier Ellen Holtan Folkestad, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen.
At virus sprer seg og smitter mange denne tiden på året er hverken uvant eller uventet. Heller ikke at det er glatt på veiene og at folk sklir, mener legene.
Det har også vært varslet at denne influensasesongen ville bli tøff.
Legene mener sykehusene burde vært bedre rustet for vintertoppen, spesielt etter å ha gått gjennom en pandemi.
Jobber du på et sykehus der det er travelt nå? Da vil VG gjerne snakke med deg. Ta kontakt her.
En rekke sykehus innfører beredskap
Gjennom julen og på nyåret har corona, influensa og RS-virus spredt seg gjennom befolkningen.
Det har lagt stort press på mange sykehus, som har innført økt beredskap.
Beredskapen ved norske sykehus har vært kraftig debattert de siste årene. Blant annet fikk regjeringen slakt da corona-kommisjonen leverte sin rapport i fjor.
Kommisjonen mente blant annet det var gjort for lite for å utdanne og sikre beredskap innen intensivbehandling.
Den siste tiden har regjeringen fått kritikk for ikke å øke budsjettrammene til sykehusene ytterligere. Budsjettene for neste år er stramme, og regnskapstallene på flere sykehus er røde etter flere år med pandemi.
Blant annet lå Helse Nord i 2022 an til et underskudd på 830 millioner kroner, skrev NRK i november.
– Beredskapen før pandemien er den samme beredskapen vi har i dag, mener Aass-Engstrøm.
– Man har kanskje tenkt gjennom pandemien at nå bygger vi opp en beredskap, så blir landet bedre rustet for vanskelige hendelser. Men vi rår ikke over noen større ressurser, sier Holtan Folkestad.
Les svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet lenger ned i saken.
Ansatte omstiller seg nok en gang
Administrerende direktør ved Sykehuset i Vestfold, Stein Kinserdal, mener situasjonen nå er ekstraordinær.
– Sykehuset i Vestfold har hatt et jevnt høyt pasientbelegg gjennom hele 2022. Situasjonen nå er imidlertid ekstraordinær, sier Kinserdal i en e-post til VG.
I desember 2022 var antall øyeblikkelig hjelpsinnleggelser 18 prosent høyere enn samme periode i 2021.
De siste 10 dagene i desember var antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser over 30 prosent høyere enn i normale år.
– Sykehus har alltid vært fleksibel til omstille seg ved ekstraordinære situasjoner som krever beredskap, og vi er glade for at de ansatte viser den evnen nok en gang. Sykehuset i Vestfold omdisponerer både ansatte og lokaler på tvers av spesialiteter, setter inn ekstra støttetjenester og øker bemanningen der vi kan, sier Kinserdal.
– Enormt press
Kristine Utne er leder for Yngre legers forening nasjonalt. Hun ser den samme utviklingen over hele landet, som legene på Sykehuset i Vestfold opplever.
– Sykehusene i Norge har over år ikke prioritert beredskap. Dette betyr at når vi får årlige svingninger som influensa eller glatte veier har vi lite til ingenting å gå på, sier Utne.
Hun sier at det største problemet er mangelen på senger på intensivavdelinger, som gjør at sykehusene må kutte i planlagte operasjoner for å frigjøre sengeplasser.
– Videre vil pasienter bli liggende på et lavere omsorgsnivå enn de trenger fordi intensiv eller overvåkningsavdelinger er fulle.
– Ansatte må bruke mye tid på logistikk og å finne sengeplasser. Når vi i tillegg får sykdom hos ansatte blir det et enormt press på de som er igjen, sier Utne.
Plutselig færre leger og sykepleiere
2023 ser ut til å bli en tungt økonomisk år for de fleste. Sykehusene har fått mer penger, men de må likevel forberede seg på kutt i det nye året.
– Det er vanskelig for den enkelte ansatte som står i dette daglig, å høre at vi må forberede oss på ytterligere innstramninger, sier Aass-Engstrøm.
For legene er det vanskelig å forstå hvor det skal kuttes, når sykehuset vanligvis er fullt og bemanningen bare akkurat strekker til.
Samtidig står et stadig voksende privat helsevesen klare for å ta imot både ansatte og pasienter som ikke opplever å bli ivaretatt av det offentlige, mener Aass-Engstrøm.
– Dette er uheldig, vi vil at det offentlige helsevesenet skal være det beste stedet for pasientene og det beste stedet å jobbe. Vi er redde for hva som skjer de neste årene.
Legene er bekymret for at stadig snakk om kutt har fått konsekvenser for rekrutteringen.
– Vi ser en utvikling i det offentlige norske helsevesen som vi er økende bekymret for. Og det er rekruttering. Det har plutselig blitt vanskeligere å få tak i både leger og sykepleiere, sier Holtan Folkestad.
– Har rekruttering blitt vanskeligere etter pandemien?
– Vi har sett signaler på det, sier hun.
Sykehusene får 2,5 milliarder ekstra
Bekymret for fremtidens helsevesen
Legene er bekymret for hvordan det offentlige helsevesenet vil se ut i fremtiden.
– Vi har en tradisjon for å et sterkt offentlig helsevesen, som er en sikkerhet for oss alle. Når vi ser at det blir vanskelig, blir vi bekymret for vår felles offentlige forsikring som det offentlige norske helsevesenet er, sier Holtan Folkestad.
– Jeg tror vi virkelig står ved et veiskille, sier Aass-Engstrøm.
Løsningen på disse problemene vil være sammensatt. Men de som skal jobbe i helsevesenet må oppleve at det satses på det offentlige norske helsevesen, mener legene.
– Forstår det er tøft å stå i
Helseminister Ingvild Kjerkol skriver til VG i en e-post, at myndighetene er opptatt av å bevare en sterk offentlig helsetjeneste.
– Sykehusbudsjettet for inneværende år ville i normale tider vært en solid økning. Men her, som i andre sektorer, vil det bli nødvendig med omstilling og tiltak for å håndtere pris- og lønnsvekst, sier Kjerkol.
– Det forstår vi er tøft å stå i for alle det gjelder, sier hun.
Hun mener den ekstra summen på 2,5 milliarder kroner bidrar til å unngå dramatiske kutt for de mest sårbare pasientene, men anerkjenner at sykehusene uansett må gjøre vanskelige innsparinger i 2023.
Når det gjelder beredskapen, sier helseministeren at hun har gitt helseforetakene i oppgave å øke intensivberedskapen i 2023.
Hun sier sykehusene allerede er mer robuste nå enn før pandemien:
– Denne vinteren har vi en spesiell situasjon med covid-19, influensa, RS-virus og andre infeksjonssykdommer.
– Men vi har en mer robust intensivberedskap nå enn før pandemien. Det er viktig for at sykehusene skal takle den økte belastningen gjennom denne vinteren, sier Kjerkol.
Mangelen på fagfolk sier hun er den største utfordringen for helsesektoren.
– Regjeringen ønsker å ta grep for å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i helsetjenesten. Nettopp derfor har vi satt ned en helsepersonellkommisjon, som vil levere sin rapport i februar i år, sier Kjerkol.
Antall utdanningsstillinger i intensivsykepleiere har også økt, sier hun.
