Helse Nord må kutte hardt – leger frykter for pasientene

Helseforetakene i Nord-Norge må trolig kutte 1,1 milliarder kroner. I styredokumentene sier de at det ikke går utover pasientene, men får motbør fra lokale leger og tillitsvalgte.

Torsdag morgen skal styret i Helse Nord behandle et forslag om å bøte på den kriserammede sykehusøkonomien i Nord-Norge.

Totalt er det varslet kutt på 1,1 milliarder kroner. Hittil har ikke sykehusene klart å få det til å gå opp:

«Sykehusforetakene har imidlertid ikke vedtatt realistiske planer for å nå resultatkravet i 2023. Ingen av sykehusforetakene har beskrevet at tiltakene har negative effekter for pasienter eller behandlingstilbud», skriver konstituert administrerende direktør Marit Lind i forslaget.

Hun foreslår å gi 170 millioner kroner ekstra til helseforetakene i Tromsø, Nordland, Finnmark og Helgeland fra det regionale helseforetaket, Helse Nord. I tillegg må sykehusene selv kutte ytterligere 48 millioner kroner.

– Svært krevende

Helseforetakene i Nord-Norge har lenge slitt med dårlig økonomi, noe som i 2014 blant annet førte til kutt i både saft og syltetøy til pasienter ved UNN i Tromsø.

Nå beskrives den økonomiske situasjonen som «svært krevende» i spesialisthelsetjenesten generelt, og for Helse Nord spesielt.

Lind skriver i forslaget at det er lite sannsynlig at de lokale helseforetakene vil kunne drive innenfor de økonomiske rammene i år, selv med ekstrabevilgningene fra det regionale helseforetaket.

Ber Kjerkol ta ansvar

Lege-veteran Mads Gilbert har i årevis har jobbet som overlege ved UNN i Tromsø. Han har ingen tro på at den økonomiske floken vil løsne, og mener det er helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) som må komme på banen.

– Jeg har en forventning om at ledelsen i Helse Nord gir klar beskjed til regjeringen og eier, helseministeren, om at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er underbudsjettert, sier han.

Gilbert viser til at sykehus over hele landet sliter med å få budsjettene til å gå opp.

– Man kan alltids få konstruert vekk underskudd ved å underbudsjettere virksomheten, men det er helseministerens ansvar å sikre befolkningen forsvarlige helsetjenester, og det er helseministeren som eiers ansvar å sørge for tilstrekkelig midler til driften – eventuelt å peke på hva som skal nedlegges, sier han, og understreker:

– Det kan man ikke overlate til helseforetakene, det må hun og regjeringen ta ansvar for.

Frykter for tilbudet

Heller ikke Paul Olav Røsbø, leder i Finnmark legeforening, har store forventninger til styremøtet.

– Helse Nord har jo ikke penger, sier han til VG.

Kuttes det i vikarbruk og personellkostnader, frykter han at det kan gjøre situasjonen verre på sikt – med høyere belastning på de som er på jobb, og dermed mer sykefravær, og færre som ønsker å jobbe i helsetjenesten i nord.

– Og hvorfor trenger sykehusene vikarer? Det er fordi det er vanskelig å få ansatte til å bli.

Han mener sykehusene er notorisk underfinansiert med dagens system.

– Når det er helseforetakene som må spare slipper politikerne å ta ansvar for det som går galt, mens de kan ta eierskap over det som går bra. Men de har samtidig mistet politisk styring, sier Røsbø.

– Frykter du for tilbudet til pasientene?

– I høyeste grad. Det tar veldig lang tid å bygge opp et godt fagmiljø, og det tar veldig kort tid å forvitre det.

– Kan ikke løses med penger

Konstituert administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, sier til VG at Helse Nords største utfordring er mangel på fagfolk og befolkningsutviklingen i landsdelen.

– Dette er to forhold som ikke kan løses med mer penger. Vi har leid inn vikarer for en halv milliard kroner i 2022, og Helse Nord står for 40 prosent av all innleie fra vikarbyrå i landet, sier hun.

– Helsepersonellkommisjonen viste mangelen på fagfolk tydelig i sin analyse. Vi er nødt til å organisere oss annerledes samtidig som vi ivaretar ansatte og at befolkningen i Nord-Norge får den helsehjelpen de skal ha når de trenger det.

– Ikke bærekraftig

Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helsedepartementet, svarer i en epost at den økonomiske situasjonen for sykehusene er krevende.

– Regjeringen varslet i forrige uke at vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år.

Han skriver at regjeringen følger situasjonen i helseforetakene tett, og at de er godt kjent med de økonomiske utfordringene i Helse Nord hvor sykehusene har økt bemanningen uten tilsvarende aktivitetsøkning.

– Dette er ikke bærekraftig og det må gjøres tiltak både på kort og lang sikt. Det er bakgrunnen for at helse - og omsorgsministeren har gitt et eget oppdrag til styret i Helse Nord om å se på funksjons- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer.