KREVER DEBATT: – AUF-leder Astrid Hoem mener oppgjøret med ideologien bak Anders Behring Breiviks handlinger i 2011 aldri kom. – I de ti årene som har gått, har jeg vært mest usikker på om vi lovet det samme da vi løftet rosene våre? Var vi enige om hva det innebar? Foto: Terje Bringedal, VG

AUF-lederen ti år etter 22. juli: − Lever jeg godt nok nå?

AUF-leder Astrid Hoem (26) tenker ofte på om hun lever godt nok, hun som overlevde Utøya mens så mange av vennene hennes ble drept.

Av 

Ingri Bergo

 og 

Publisert:

22. juli 2011. Astrid Hoem gjemmer seg under en klippe i en skråning på Utøya sammen med flere andre AUF-ungdommer.

– Jeg elsker dere over alt på jord. Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre, skriver Astrid i en tekstmelding til moren klokken 17.29.

De første skuddene smalt for under ti minutter siden. Moren er fortsatt uvitende om at en terrorist har inntatt ungdomsleiren og jakter på datteren og vennene hennes. I flere minutter skal hun tro at Astrid bare har det gøy og ikke vil bli forstyrret.

To ganger går terroristen over klippen og ser etter ungdommer han kan skyte på. Ingen av dem med mobiltelefon i skrenten kommer gjennom til politiet. Panikken vokser.

– Jeg tenkte det være betryggende for dem rundt meg å vite at noen var på vei, sier Astrid i dag.

Hun bestemmer seg for å lyve, og forteller de andre at hun har snakket med politiet.

– Mest vondt

Ti år etter skal en 26 år gammel Astrid Hoem representere AUF gjennom en markering av de verste terrorangrepene Norge har opplevd siden andre verdenskrig.

HEMMELIG ADRESSE: – Utfordringen med å ha vært på Utøya er at du føler du har vært på det tryggeste stedet på jorden og det mest utenkelige kan skje. Det kan skje igjen, sier Astrid Hoem. Terrorangrepet påvirker fortsatt hverdagen hennes, men i kollektivet føler hun seg trygg. Foto: Terje Bringedal

77 personer ble drept. 69 av dem på eller ved Utøya. 33 var under 18 år, de to yngste 14. Flere av dem var nære venner av Hoem.

Hoem har vært tilbake på Utøya mange ganger siden angrepet. Vanligvis er det mest fint, forteller hun.

– At vi har klart å gjenoppbygge Utøya, gjør at det føles meningsfylt å dra tilbake. Utøya er det fremste symbolet på motstandskraft. Men å dra tilbake på tiårsmarkeringen, det blir nok mest vondt.

Hoem kom fra Utøya uten alvorlige fysiske skader, men slet lenge med overlevelsesskyld og psykiske traumer. Mange av de overlevende ønsket seg langt vekk fra politikken etter angrepet.

DE SOM FORSVANT: Én av dem Astrid Hoem savner mest, er Guro Vartdal Håvoll. Hun ble drept dagen etter hun fikk seg kjæreste på Utøya. Hun ble bare 18 år. – Dette skulle Guro sett, tenker Hoem ofte når AUF får gjennomslag i saker hun vet var viktig for venninnen. Foto: Terje Bringedal

Det skjønner Hoem veldig godt, sier hun. Men for henne ble AUF redningen. Hun kastet seg inn med alt hun hadde, og i fjor ble hun den yngste AUF-lederen på 45 år. Prosessen har til tider vært vond og vanskelig. Da hun ble leder for AUF Møre og Romsdal i 2012, tok hun plassen til en av sine nærmeste venner som ble drept på Utøya. Hele tiden spurte hun seg selv:

– Lever jeg godt nok nå, når jeg fikk leve og de andre ikke fikk gjøre det?

Hemmelig adresse

Til tross for at ti år har gått, preges hverdagen til Hoem fortsatt av terroren. Hun bor i kollektiv, men har hemmelig adresse og hemmelig telefonnummer.

Hun har tidligere fortalt VG om at hun regelmessig mottar hets og drapstrusler.

– Vissheten om at folk vil drepe oss for det vi tror på, tror jeg aldri jeg blir kvitt, sier hun.

Når Hoem går i demonstrasjonstog kan hun kjenne seg utrygg, og det hender at hun må forlate folkemengden. Når hun skal delta i ungdomsdebatter er hun ikke bare nervøs for om debatten vil gå bra, men også for hvorvidt sikkerheten på stedet er god nok. Hver gang hun hører helikopter knyter det seg i magen.

Sorgen har endret seg på 10 år, forteller hun. Det gjør vondt når noen har bursdag, men som regel tenker Hoem på de fine minnene hun har av dem som døde.

BRØT STILLHETEN: Astrid Hoem snakket så sjelden hun kunne om terrorangrepet 22. juli i årene som gikk. Så ombestemte hun seg. – Vi må snakke ærlig om det. Vi kan ikke prøve å dysse det ned eller gjemme det bort, da glemmer vi hvor brutalt det var, sier Hoem i dag. Foto: Terje Bringedal

– Det er fortsatt en sorg, men mer en sorg av ikke å kjenne dem i dag. De skulle vært 28 eller 26, vært ferdig utdannet, begynt å jobbe eller fått barn.

– Når du vet hvor mange etterlatte som har levd uten sine kjære i ti år ... Det er så massivt. Det er så urettferdig. Det skulle vært unngått. De skulle ha vært her, sier Hoem.

Men sorgen handler også om oppgjøret som hun mener aldri kom.

– Berøringsangst

Da 16 år gamle Astrid sto i kaoset på Sundvollen hotell etter angrepet kvelden 22. juli, tenkte hun: Nå kommer samfunnet til å endre seg radikalt. Nå kommer det ikke til å være rom for rasisme, konspirasjonsteorier og hat, for nå har vi sett den ytterste konsekvensen av det.

– Men det var akkurat som om de voksne så på oss og sa: Hva nå? sier hun.

Når hun nå skal tilbake på Utøya og representere en ny generasjon AUF-ere, vil hovedbeskjeden hennes være: Alle må ta ansvar, ikke bare AUF.

– Vi er nødt til å tvinge bort berøringsangsten som finnes i hele samfunnet, sier hun.

Som mange i AUF, unngikk Hoem å snakke om 22. juli-terroren i mange år. Hun var redd for å skremme yngre AUF-ere fra å bli med på sommerleir, men også for å bli beskyldt for å «spille offer».

Samtidig som begreper som «snikislamisering» og «Utøya-kortet» har gjort inntog i det offentlige ordskiftet, har språket som beskriver selve terrorangrepet blitt vannet ut, mener hun.

– Det har gått fra «terror» til «hendelse», fra «drap på barn» til «katastrofen», sier hun.

– Det er én mann som var ansvarlig for terrorangrepene 22. juli, men vi har alle et ansvar for debatten og hvilke ord vi bruker.

– Noen vil tenke at det kan virke splittende, at AUF legger beslag på den debatten som er nå?

– Vi har sagt tydelig at vi ikke sitter på fasiten, og at det er lov å være uenige med AUF. Men denne samtalen trenger vi, sier Hoem.

– Om hvordan hat og konspirasjonsteorier fortsatt vokser frem. Om hvordan vi i løpet av ti år har hatt to høyreekstreme terrorangrep. Vi trenger disse diskusjonene, og vi trenger at flere deltar i dem.

LES OGSÅ: Dagen som endret Norge

Rømte fra Utøya med MS «Thorbjørn»: – Hvis Eskil var feig, var jeg også feigEtter 22. juli-terroren: Mener AUF ble «politisk isolert»
Publisert:

Mer om

22. juli

Astrid Hoem

Flere artikler

  1. AUF-leder om 22. juli-beklagelse: – Mange har nok følt seg veldig alene

  2. Solberg: – Vi har ikke gjort nok

  3. Støre: – Vi er mer utsatt i dag enn i 2011

  4. Stefan Löfven på Utøya: – En stor ære

  5. Stoltenberg: – Umulig å fjerne trusselen

Fra andre aviser

  1. De voksnes svik etter 22. juli

    Bergens Tidende
  2. AUF-ere på Utøya: – Det føles nærmere nå enn for noen år siden

    Aftenposten
  3. Etter 22. juli ble døren stående på gløtt, og hatet kunne snike seg inn igjen

    Aftenposten
  4. Da hun skulle føde sitt første barn, reagerte kroppen som om hun var på en ny, livsfarlig øy

    Bergens Tidende
  5. Fritt Ords Honnør til Utøya

    Aftenposten
  6. Dei overlevande etter terroren bed oss om noko ganske enkelt

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no