Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk tirsdag presentert resultatene fra den internasjonale TIMSS-kartleggingen. Foto: Frode Hansen VG

Norske femteklassinger best i Norden i matematikk

Norske elever har svært gode matteresultater på barneskoletrinnet, viser undersøkelsen TIMSS. Dermed fortjener lærerne en unnskyldning fra kunnskapsministeren, mener Audun Lysbakken

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Kun i Nord-Irland og i Russland er elevene bedre enn norske barneskoleelever i matte.

– De østasiatiske landene er best, men norske elever er best i Norden, slår forsker ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Bergem, fast.

I naturfag presterer norske femteklassinger på nivå med land som Sverige og England, men lavere enn Finland og USA.

Resultatene fra ungdomstrinnet viser at elevene gjør det middels godt både i matematikk og naturfag. Fremdeles scorer ungdomsskoleelevene dårlig i algebra, mens de har gode resultater i statistikk.

– Det gir grunnlag for å diskutere om algebra prioriteres for lavt på ungdomsskoletrinnet, sier Bergem.

De norske elevene gjør det bedre enn svenskene og er på nivå med England og USA i niende trinn.

– Vi har lagt frem en ny realfagsstrategi og innført én ekstra time naturfag på barneskolen. Nå må vi se om vi kan få mer naturfag på timeplanen også i ungdomsskolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Matte-krisen: Svakeste matematikkeksamen noensinne

Mener lærerne fortjener unnskyldning

Forrige gang TIMSS-resultater ble offentliggjort, var konklusjonen at Norge var det landet som hadde hatt størst fremgang i matematikk fra 2003 til 2011. Samtidig viste resultatene fra 2011 at norske elever var dårligere enn snittet i matematikk og naturfag.

– Årets TIMSS-rapport har fått navnet Vi kan lykkes i realfag. Vårt klare mål er at det skal vi, og rapporten viser at vi er på god vei, sier kunnskapsministeren.

Audun Lysbakken (SV) mener resultatene ikke nødvendigvis sier så mye om kvaliteten i skolen. Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

SV-leder Audun Lysbakken som sitter i Stortingets utdanningskomité, har likevel en klar melding til Isaksen.

– Resultatene bør være en vekker for kunnskapsministeren som hevder at vi har en realfagskrise i norsk skole. Lærerne fortjener en unnskyldning for den kritikken og mistilliten regjeringen har fremført.

Han mener det er gledelig at elevene viser fremgang i realfagene, men at slike undersøkelser ikke sier så mye om kvaliteten i skolen.

– Fremgangen skyldes flere

Arbeiderpartiets Marianne Aasen, mener på sin side at vi ikke kan hvile til tross for bedring i resultatene.

– Realfag er mer enn matematikk. Vi ser helt klart at realfagssatsingen ikke er i mål. Ungdomstrinnet må særlig bli bedre i naturfag.

Hun mener forbedringen er et resultat av felles innsats fra flere regjeringer.

– Den rødgrønne regjeringen innførte blant annet flere timer i matte og krav til fordypning i undervisningsfag for nye lærere. Det var et krafttak som sammen med dyktige lærere virker.

Fremskrittspartiets Bente Thorsen applauderer resultatene, og tror forbedringen vil fortsette i årene fremover på grunn av regjeringens prioriteringer.

– Svake mattekunnskaper er en av hovedgrunnene til at elever slutter på videregående. Derfor har vi styrket innsatsen mot de yngste elevene med 1,4 milliarder kroner de neste fire årene. Jo tidligere vi fanger opp de svake elevene, jo større er muligheten for at de ikke ender som skoletapere og dropper ut av videregående, sier hun.

Slik skal de heve kompetansen: Her er regjeringens «lærerløft»

Mye testing av elevene

Når det gjelder elever på siste trinn på videregående, viser undersøkelsen at andelen elever som velger matematikk og fysikk det siste året på videregående skole er lavere i Norge enn i andre europeiske og nordiske land, skriver NTB.

– At så få velger realfag på høyt nivå, er noe vi tar alvorlig, sier Isaksen.

Det er høysesong for skoletester, og omtrent samtidig med TIMSS blir resultatene fra PISA og de nasjonale prøvene klare. Mens PISA kartlegger de grunnleggende ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringer i 72 land, inkluderer TIMSS også yngre elever.

PISA-undersøkelsen har blitt debattert den siste tiden, særlig etter at Senterpartiet og Utdanningsforbundet tok til orde for å slutte med testen på norske skoler. Torbjørn Røe Isaksen mener på sin side at det er en selvfølge at Norge er med, da undersøkelsen er en god kilde til informasjon om hvordan skolen kan bli bedre.

Fikk du med deg det omstridte debattinnlegget? Utdanningens Nord-Korea

For en måned siden ble også karakterstatistikken til Statistisk sentralbyrå klar. Den viser at karakterene i alle fylker øker i 2016. Samtidig er det et skille mellom elever som har foreldre med høyere utdanning, og de uten.

På landsbasis har barn av foreldre med høyere utdanning 4,3 i snitt i matte – de uten har 2,7.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder