Vil tvinge sosialhjelpsmottakere opp om morgenen fra nyttår

Alle kommuner lovpålegges å stille aktivitetskrav fra nyttår

- Bjarne Håkon Hanssen bare pratet, vi handler

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil allerede fra nyttår kreve at alle sosialhjelpsmottakere under 30 år skal i aktivitet. Hvis ikke avkortes trygdeutbetalingen.

Propellen fra Frp hviler ikke på laurbærene: Etter at Eriksson i går gikk ut i VG og

skisserte at han vil stramme inn kravene for å få trygd, sier han at det vil skje allerede fra nyttår.

– Vi vil fra 1. januar 2015 innføre en lovbestemmelse om å innføre aktivitetsplikt. Man må møte til en meningsfull aktivitet som kommunene ordner, slik man har gjort det i Fjell kommune og Verdal kommune. Man møter til avtalt aktivitet og til avtalt tid. Hvis ikke får man trekk i ytelsen, sier Eriksson.

Det betyr at han gjentar det daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fikk mye kjeft for i 2005, da han ba sosialmottakere «stå opp om morran»:

Eriksson krever at unge skal i aktivitet og kobles til kommunene og det lokale næringslivet – slik at de venner seg til å jobbe og kommer i kontakt med arbeidsmiljøet.

– Bjarne Håkon Hanssen bare pratet, vi handler. Vi krever at alle kommuner blir lovpålagt fra nyttår å stille aktivitetskrav. Under Hanssen var det frivillig for kommunene.

– Dette vil gjelde spesielt ungdom, og da de under 30 år, sier Eriksson.

Vil nå TV-spillerne

Hva aktivitet betyr, holder han åpent.

– Det kan være mange eksempler på kompetanseheving. Det kan være vanskelig å komme med helt konkrete forslag, da vi ikke har konkludert: Vi vil legge frem en stortingsmelding før jul om hvordan vi skal innrette arbeidsmarkedspolitikken for å lykkes med å få flere i jobb.

– Prøv å være konkret?

– Vi ønsker å aktivisere de som har droppet ut, snudd døgnet og sitter hjemme og spiller tv-spill på natta, eller har en lang fortid innen rus og søker/mottar sosialhjelp.

Eriksson sier de er åpne for alle innspill som kan gi disse kompetanse og lyst til å jobbe.

– Vi bør se nærmere på om det kan være hensiktsmessig at man finner alternative arenaer man kan ta utdanning og sikre seg formell kompetanse på. Ett krav kan for eksempel være at man kan ta utdanning gjennom attføringsbedriftene – eller ser på hvordan man kan få tettet hull i cv'en gjennom for eksempel bransjeskolene.

Han sier dette ligger under kunnskapsministeren.

– Men Kunnskapsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og mitt eget departement har en ambisjon om å legge frem en felles stortingsmelding for å forhindre utenforskap. Dette kan være temaer vi kan drøfte i en slik sammenheng.

I går fikk han på pukkelen for å ville privatisere en så komplisert tjeneste som attføring. Eriksson mener trygdesystemet må ha kontakt med arbeidslivet.

– Vi må sørge for at mer av attføringen skjer ute i ordinære bedrifter. Attføringsbedriftenes egenproduksjon må trappes ned. Folk skal jo ut i de virkelige jobbene. Da må vi kvalifisere de for det virkelige arbeidsliv. Vi må kunne stille strengere krav til at man skal gå på ett arbeidsmarkedstiltak for å få ytelser, sier han.

Unio: En del kan ikke

– Mitt poeng er at man må kunne stille strengere krav til at mennesker som har arbeidsevne må kvalifiserer seg for arbeidslivet, om de skal ha ytelser. Dette for å forhindre at de blir passive stønadsmottakere. Og for å kunne frigjøre ressurser slik at de svakeste kan få bedre velferdsordninger i fremtiden.

Unio-sjef Anders Folkestad fordømmer ikke alt Eriksson kommer med.

– Det han sier om Nav skal vi ikke automatisk angripe. Det er en del som ikke fungerer og som må bedres. Han skal få lov til å legge forslagene på bordet, så får vi vurdere dem.

– Jeg tror det meste vil vise seg funksjonsdyktig.

– Når det gjelder de unge: Ja, det er greit med sterkere forpliktelser, men det må ligge et skjønnselement der. En del ungdom kan reelt sett ikke arbeide. En del har diagnose – de må få hjelp. Men når det gjelder alle i gråsonen som ikke yter nok, er han på rett kurs.