Psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen i SANKS. Foto: Inger Marie Grini/Cappelen Damm

Psykolog om Tysfjord-saken: Å fortelle kan bli sett på som et like stort svik som overgrep

Ekspert: Dette bør Tysfjord kommune gjøre

TYSFJORD (VG) Seksuelle overgrep er ekstra vanskelig å forholde seg til på små steder med tette bånd mellom innbyggerne, forklarer psykologispesialist Elisabeth Gerhardsen.

  • Eirik Linaker Berglund
  • Thor Harald Henriksen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Lørdag fortalte VG Helg historiene til 11 menn og kvinner fra Tysfjord, som hevder seg utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hele reportasjen kan du lese her.

I alle samfunnslag og alle steder i landet er seksuelle overgrep et vanskelig tema å snakke om og anmelde. Dette er ofte enda vanskeligere på små steder, hvor båndene mellom innbyggerne er tette og mange, og overgriper derfor i mange tilfeller er i nær relasjon med den den overgrepsutsatte.

Innenfor samiske lokalsamfunn er det faktorer som gjør tausheten sterkere enn i andre deler av Norge, forteller psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen i SANKS og en av landets fremste på området til VG:

– Det å fortelle får så store konsekvenser for så mange at det kan av noen bli sett på som et vel så stort svik som å begå overgrep.

VG Helg lørdag 11. juni. Foto: Faksimile

Lojalitet

Gerhardsen, som selv har samisk bakgrunn, trakk frem flere forhold da hun holdt et foredrag om taushet og overgrep i Tysfjord i april i fjor:

* Sterk lojalitet til, og sterk avhengighet av, familie og slekt.

* Storfamilien: Det øvrige nordmenn oppfatter som en fjern slektning, kan innenfor samisk kultur være en svært nær slektning.

* Å fortelle om et overgrep kan bringe skam over alle og gi slekta lavere status sammenlignet med andre slekter i området. Og du vil selv ikke være en byrde for slekten din.

* Sterk lojalitet til sitt eget folk, som man opplever som rammet av fordommer av storsamfunnet - dermed høy terskel for å trekke frem negative sider i samiske samfunn.

* Seksualitet har tradisjonelt ikke vært noe man snakker om.

* Sier eller gjør man noe som bryter med den tradisjonelle samiske kjønnsrollen, kan din samiske identitet bli trukket i tvil, både av deg selv og andre. Du oppfører deg ikke lenger som en «typisk same».

Les den sterke historien om «Liv»: Den mørke hemmeligheten

Sterke menn

* En god same skal klare seg selv og ordne opp innad i familien.

* Menn skal være sterke, selvhjulpne og ikke snakke for mye om følelser.

* Kvinnen skal være sterk, utholdende, ikke klage, men verne om familie og slekt.

* Vegring mot å fortelle til utenforstående i hjelpeapparat på grunn av manglende tillit til at vedkommende ikke har fordommer. Vegring mot å fortelle til en samisk hjelper på grunn av manglende tillit til at hjelper tør eller kan gripe inn på grunn av for eksempel dobbeltroller/sanksjoner.

Ny forskning: Samiske kvinner mer utsatt for seksuell vold

Fagfolk og lokale kilder peker overfor VG Helg på spesielle faktorer i Tysfjord som kan bidra til at tausheten rundt seksuelle overgrep i mange tilfeller er ekstra sterk blant den samiske befolkningen i Tysfjord:

* Sterke, historiske motsetninger mellom lulesamer og den øvrige norske befolkningen. Tradisjon for å ordne opp internt.

* En sterk læstadiansk menighet, som har representert et sted hvor man har kunnet være samer uten å føle skam, en sterk identitetsbærer og -bygger. I tillegg en viktig samlingsplass religiøst, språklig, og ikke minst sosialt, for mange samer, særlig i lulesamiske områder. Tradisjon for å håndtere ting internt.

Politiet advarer: Menighet undersøker selv mistanker om seksuelle overgrep

Dette er spesielt med Tysfjord

– Er det spesielle forhold i Tysfjord som kan bidra til taushet rundt seksuelle overgrep?

– Sammenlignet med en vilkårlig norsk kommune, ja. Kommunen er sammensatt av en norsk og en samisk befolkning som det tradisjonelt har vært sterke motsetninger mellom. I tillegg er det et samfunn hvor den læstadianske menigheten står sterkt, har stor oppslutning og som også har opplevd seg misforstått, mistrodd og mistolket av folk utenfor.


Det er altså to grupper som er delvis overlappende og som har forskjellige væremåter og verdier, men som har mange erfaringer med å stå i motsetning til «de andre». Mekanismene om å holde sammen internt og utvise skepsis til utenforstående slår dobbelt ut i Tysfjord-samfunnet.

Det er blant annet fordi hjelperne nesten alltid har vært utenforstående, etnisk norske og lite aktive i det læstadianske miljøet: Leger, psykologer, politi, barnevern og så vidt jeg vet også mange av lærerne og, tror jeg, andre kommunalt ansatte, sier Elisabeth Gerhardsen.

Les også: – Mitt svar er skam

Sterkt traumatiserte

Gerhardsen peker på at den historiske ballasten lulesamene bærer på går i arv og gjør noe med befolkningens holdninger til folk rundt seg. Dette kan gjøre det ekstra vanskelig å avverge overgrep.

– Mange lulesamer er meget ressurssterke, med høy utdannelse og politisk engasjement. Mange har også hatt gode økonomiske ressurser, når andre samiske grupper levde i fattigdom. Likevel har mange opplevd diskriminering, eller vært i vonde konflikter. Vi har å gjøre med mange sterkt traumatiserte i det som i dag er besteforeldregenerasjonen, som har gått inn i foreldrerollen med angst, depresjoner, sinne. Barna som vokser opp under slike vanskelige, sosiale kår, kan bli dobbelt rammet.


– Mange i den eldre generasjon har ikke peiling på hvor skadelig dette faktisk er for de unge som opplever dette - det er det som gjør at det er så viktig å få satt dette på dagsorden. Hemmeligholdelse øker skadevirkningene, påpeker Gerhardsen.

– Det blir bare verre

Hun ber overgrepsrammede om å søke hjelp.

– Prisen for ikke å fortelle er at du aldri får søkt hjelp, og da går det ikke over, det blir bare verre. Det blir som å sette plaster på en kreftsvulst. Det du slipper ved å holde munn er stigmatisering fra omgivelsene og traumatisering ved at du ikke blir trodd eller selv får skylda. Du kan bli utsatt for både press og hets som fører til at du ikke tør, og ikke orker, å si noe. Likevel må du betale prisen i form av den ikke-reparerte psyken. Jeg har vært borti folk som utsettes for grove seksuelle overgrep i ung alder, og som klarer seg greit til de bryter fullstendig sammen i 40-årene.


– Det er viktig å få frem at alle utsatte ikke er dømt til et forferdelig liv. Får man hjelp, minsker risikoen for skader ganske mye, og de aller fleste kan komme seg videre – selv om det vil sette spor.

– Kommunen må samarbeide med menigheten

– Hva bør Tysfjord kommune gjøre?

– Siden det er en flerkulturell kommune, bør man gå i tett samarbeid med Árran og SANKS for å sikre at de tiltakene som settes inn blir tilpasset den gruppa de skal hjelpe. De må sikre seg at de har forankring i de samiske institusjonene hvis de ønsker å nå samiske brukere, for å få tillit og dermed sikre seg at folk vil benytte seg av tilbudet. Derfor er det viktig at de også samarbeider tett med den læstadianske menigheten, påpeker Gerhardsen.

Hun mener det er viktig at tausheten rundt overgrep brytes i Tysfjord.

– Omfanget av overgrep vet jeg ikke noe om, men dette er et tema som det er viktig at lokalsamfunnet tar opp - og jeg ser at det er stadig større vilje til å gjøre det. Árran gjorde noe veldig viktig da de viste en utstilling og hadde seminar om overgrep i april. Det var et initiativ fra lokalsamfunnet selv.


At det er styrt av indre krefter, ikke ytre, er viktig. Det er en modningsprosess for lokalbefolkningen, men det er viktig å stå på for å få åpnet opp om seksuelle overgrep, sier psykologspesialisten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder