HVER ELEV SITT BRETT: Trond Giske (i midten) liker at elevene på Teglverket skole i Oslo har fått eget nettbrett som de kan bruke i læringen. Her er kontaktlærer Miriam Modalsli (26) sammen med elevene Helia Jamshidimehr (10), Noah Tandberg (10) og Arian Karabeg (10). Foto: Terje Bringedal VG

Tidlig valgløfte fra Ap-Giske: Vil gi 632.755 elever rett til nettbrett

Høyre vil heller prioritere lærerkompetanse og tidlig innsats

Gråblyant, viskelær og kladdebok må vike for nettbrett for alle elever på Teglverket skole. Nå vil Ap-nestleder Trond Giske gi nettbrett eller laptop til samtlige elever i grunnskolen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Hvis du trenger litt hjelp til matteoppgaver, kan du gå inn på en egen app med videoer som forteller deg hva du skal gjøre, sier Noah Tandberg (10) til VG.

Sammen med medelevene Arian Karabeg (10) og Helia Jamshidimehr (10) demonstrerer han hvordan han bruker skole-nettbrettet sitt for Ap-nestleder Trond Giske, som selv er en langt over snittet ivrig nettbrett- og mobilbruker.

Arian, Helia og Noah har med seg brettene sine nesten over alt, både hjemme og på skolen. De vet de er heldige som går på en skole der alle elevene har fått nettbrett.

Les også: Giske oppslukt av mobilen på skolebesøk

Politikeren på besøk, Trond Giske, taster i vei og drar sine lengre fingre over nettbrett-skjermen.

– Med et program som Dragonbox kommer du inn i matte-logikken med konkrete figurer og en spillaktig læring som etter hvert går over til tall, x-er og y-er på stadig høyere vanskelighetsnivå – når elevene skal løse ligninger, sier Giske ivrig.

LÆRER-LØFTET FØRST: Kent Gudmundsen er skolepolitiker for Høyre og mener økt lærerkompetanse og tidlig innsats i barnehage og skolen må prioriteres foran et statlig digitalt løft for samtlige grunnskoleelever. Foto: Roger Neumann VG

«Må være en selvfølge»

Han mener tiden nå er inne for at alle skoleelever i Norge, og ikke bare noen forsøkselever, får nettbrett-tilgang.

Les også: Nettbrett – den nye barnevakten

Ap-nestlederen mener norsk skole er for umoderne og fremmer forslag i Stortinget i høst om en ny nasjonal strategi i barne- og ungdomsskolen.

– Alle må ha et eget nettbrett eller en laptop som er personlig. Det må være en selvfølge. Nå er tiden inne for det, fastslår Giske, som nå er leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

Giske regner med at mulighetene er bra for å få en kvantumsrabatt på 630.000 nettbrett eller arbeidsstasjoner.

Vi bør begynne med 5–10. klasse. Med 2500 kroner pr. nettbrett og tre års utskiftningstakt så snakker vi om en årlig kostnad på rundt 300 millioner kroner, sier Giske.

Datatrallens dager er talte

For 15 år siden sa han som utdanningsminister at fremtidens læremidler i videregående skole må være digitale. Nå er det på tide at barne- og ungdomsskolen kommer etter, mener Ap-politikeren.

Les også: Ta fra barn og unge mobilen før leggetid

Giske minner om at det fortsatt er lærere i norsk skole som triller rundt på en datatralle med røtter tilbake til EDB- og IKT-undervisningen på 90-tallet og tidlig 2000-tall.

EDB-SKOLEN: En omfangsrik datamaskin i bruk i klasserommet hos 6. klasse på Linnerud skole i 1989 - for 27 år siden. Foto: Morten Holm NTB scanpix

– Ungene her på Teglverket er jo fulldigitalisert fra de er tre-fire år gamle. Samtidig er det lærere som kommer ut av lærerutdanningen uten å ha digital læring og pedagogikk under huden. Har lærerne kompetanse til å bruke digitalt innhold og digitalt verktøy, spør Giske.

Kontaktlærer Miriam Modalsli (26) på Teglverket skole kan bekrefte det Giske sier. Hun hadde minimalt med digital læring som student på lærerutdanningen.

– Jeg hadde jo ingenting av dette på lærerutdanningen. Jeg gikk ut derfra i 2014, sier Modalsli.

Høyre-nei til nettbrett-løft

Høyres utdanningspolitiker på Stortinget, Kent Gudmundsen, har selv bakgrunn fra IT-bransjen og kaller seg teknologioptimist, men er like fullt motstander av et nasjonalt nettbrett-løft til alle elever i barne- og ungdomsskolen.

– Jeg er positiv til nettbrett i grunnskolen og tror utviklingen som vi ser fra innholdsprodusenter vil bidra til å endre måten det undervises på i dag. Samtidig vet jeg at Giske bommer om han mener at utstyret i seg selv gir en bedre skole. Erfaringene de siste 20 årene viser at dette ikke er riktig, sier Gudmundsen.

Han minner om at norske elever er blant de med mest it-utstyr i verden, og hekter på tall fra Norsk mediebarometer som viser at 88 prosent av 9–12 åringene og 93 prosent av 13–15 åringene har tilgang på nettbrett.

– Samtidig scorer vi middels på internasjonale tester, minner Gudmundsen om.

På spørsmål om ikke den digitale kløften kan bli større uten et nettbrett-løft, viser han til at Høyres kampsak er styrket innsats for de minste.

JUBLER: Heidi Austlid (39) fra IKT Norge sier seg svært tilfreds med Trond Giske og Ap`s strategi for digitalisering av barne- og ungdomsskolen. Foto: Terje Bringedal VG

Heidi Austlid i IKT Norge synes Giskes digitale løfte er et betydelig skritt frem fra dagens regjerings IT-satsing i skolen.

– Dessverre har vi en regjering og en kunnskapsminister som ikke vil ta den digitale verden inn i skolen for å maksimere læring. Regjeringen er mer opptatt av å finne argumenter for hvorfor vi ikke skal bruke teknologi, enn å ha enn aktiv holdning til hvordan skolen kan ta teknologien i bruk, mener Austlid.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser at han ikke er opptatt av digitale ferdigheter.

– Vi har nettopp levert en stortingsmelding hvor styrking av de digitale ferdighetene er sentralt. Vi bruker 85 millioner kroner på Senter for IKT som nettopp skal jobbe med dette. Men det er også slik at jeg ikke mener mer bruk av digitale hjelpemidler automatisk gir bedre læring. Det er det også lite forskningsbelegg for å hevde, skriver statsråden i en e-post til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder