Naturen slår tilbake

Mat er så grunnleggende nødvendig at du ikke kan la være å spise. Men denne uken har det vært fristende.

  • Pernille Huseby

Artikkelen er over 14 år gammel

Jakten på E.coli-bakterien går fortsatt på høygir. Syv små barn har pådratt seg alvorlig nyresvikt etter å ha fått i seg en farlig variant av bakterien, og ennå er ikke smittekilden bestemt. I Sverige er påvist både kugalskap og fugleinfluensa. Snart kommer trekkfuglene også hit til landet. Krisestemningen er til å ta og føle på. Men det er når døden puster deg i nakken, at du virkelig kjenner at du lever. Tegneren Hagen og jeg bestemte oss derfor for å utfordre skjebnen. Med en følelse av å sette liv og helse på spill, lot vi det stå til:

- Vi vil gjerne ha to tartarsmørbrød, sa Hagen til vår galante kelner, som smilte høflig og forsvant ut til kjøkkenet.

Biff tartar er ikke noe for lettskremte. Et kvarters drøvtygging og forsøksvis nytelse av rå eggeplomme og rått kjøtt kan fort ende opp med flere dagers hjerteskjærende lidelse i mindre elegante omgivelser.

- Dette er en tillitserklæring til norsk landbruk, sa Hagen og tygget nervøst videre. - Eller til kokkens hygienekunnskaper, foreslo undertegnede.

Risikosport?

Å ha tillit til at maten vi spiser er sunn og smittefri, er avgjørende - både for oss forbrukere og for matprodusentene. I Norge er vi godt vant i så måte. Takket være vårt grisgrendte land med spredt landbruk og små driftsenheter, og at vi i etterkrigshistorien både har hatt et aktivt smittevern og et sterkt importvern, har vi hatt få matskandaler eller sykdomsutbrudd blant husdyr i Norge.

Vi tar det fremdeles for gitt at egg og kylling er trygt å spise, mens salmonella er blitt regelen fremfor unntaket i mange europeiske land.

Spørsmålet er hvor lenge vi beholder uskylden her til lands. Kanskje er tiden da vi kunne ta trygg mat for gitt, allerede over?

I tiden etter E.coli-utbruddet i forrige uke, har flere ubehagelige sannheter om norsk slaktehygiene kommet frem. Ifølge dr. scient. Eystein Skjerve, professor i næringsmiddelhygiene ved Norges veterinærhøgskole, er norske forbrukere tvunget til å bedrive risikosport ved matbordet.

Norske politikere må ta mye av skylden, mener han: Tidligere landbruksminister Lars Sponheim (V) utformet det nye Mattilsynet (2004) slik at det ble for lite fagorientert, og bruker tiden sin på feil ting. Det gjøres for få inspeksjoner i produksjonsbedriftene og i butikkene, og analysekapasiteten er for dårlig, mener Skjerve.

Men den største risikoen oppsøker vi forbrukere helt frivillig, om enn uten å være helt klar over konsekvensene. Vi spiser mer importert mat og reiser oftere på ferie til fjerne himmelstrøk. Vi ber legen om antibiotika for den minste lille forkjølelse, og satser på at det skal holde oss friske. Men overdreven antibiotikabruk blant mennesker og dyr gjør at skumle bakterier som E.coli, campylobacter og salmonella kommer i stadig nye varianter eller utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika. De blir uslåelige. Og vi blir utslått.

Hysteri?

Hverken tegner Hagen eller jeg har planer om å slutte å dra på ferie av hensyn til dyrehelsen. Og importert mat både vil og må vi ha, selv om vi betaler med egen og andres trygghet.

- Det smaker godt, dette her, mener Hagen og gumler i seg det siste lille rå kjøttstykket, og bryr seg ikke det døyt om det er norsk eller svensk. Han mener vi må passe oss for å bli hysteriske. Men mye mat er jo blitt skumlere. Og fugleinfluensaen kan jo bli dødelig også for mennesker. Vi kan jo ikke vite?

Det har skjedd før. Spanskesyken, som herjet verden i 1918-19 (for øvrig en periode preget av like stor grad av globalisering som det vi har i dag), var en uvanlig hard og dødelig form av influensa. Totalt ble 30 prosent av verdens befolkning rammet, mellom 25 og 40 millioner mennesker døde. Bare i Norge døde om lag 15000.

Det var første gang vi virkelig skjønte betydningen av hygiene. At håndhygiene reduserer antall infeksjonssykdommer, ble bevist av den ungarske legen Semmelweiss allerede på midten av 1800-tallet. Det første norske instituttet for hygiene ble opprettet i 1893 ved Universitetet i Oslo. Utover på 1900-tallet økte fokuset på renslighet, god håndvask og forebyggende helsear

beid, godt hjulpet av støkken spanskesyken hadde satt i folk.

I dag viser undersøkelser at til og med helsepersonell og kokker slurver med håndhygienen. Kanskje er en skikkelig sykdomstrussel det vi trenger for å skjerpe oss?

Skrekkscenariene står i kø, men hysteri fører ingen vei. Derfor er det like greit å spise mer. Hagen bestiller fiskesuppe for oss begge. Et par blåskjell og noen laksebiter, mest sannsynlig ispedd noen giftstoffer og tungmetaller, gjør nok sitt for helsa. De fleste selvmord begås med kniv og gaffel, heter det visstnok. Derfor blir det ikke dessert for Hagen og meg.

Det får være grenser for å leve farlig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder