Etterlyser uavhengig gransking av rusfeltet

– Alle vet at rusfeltet er dårlig, og noen vet at de har ansvaret for det

Et kaotisk og konfliktfylt rusfelt gjør at slike som Glenn Kenneth ikke får tilstrekkelig hjelp, mener tidligere
=Oslo-redaktør, Anlov P. Mathiesen.

– Vi trenger en uavhengig gransking av rusfeltet, en evaluering slik at vi kan få kunnskap om hva som fungerer og ikke. Slik det er i dag blir det investert store penger på rusomsorg, uten at vi vet hva som funker, sier Anlov P. Mathiesen til VG.

Mathiesen er informasjonsleder og politisk rådgiver i Mental Helse. Han var med å grunnlegge gatemagasinet =Oslo, og var redaktør der frem til i fjor. Mathiesen er også styreleder i Føniks Ruspolitisk Tenketank.

– Vi vet hvor mange som står på venteliste, hvor mange som hopper av behandlingen og hvor mange som er bostedsløse. Men vi vet ikke hvor mange det faktisk går bra med etter tre måneder eller et år. Det er helt absurd at man ikke har evaluert dette feltet, sier han.

– Hvorfor gjør man ikke det?

– Det er det få som har svar på. Jeg tror det handler om prioritering om denne gruppa, sier Mathisen – som mener ansvaret for en slik evaluering ligger hos det offentlige.

De som faller utenfor

– Alle vet at rusfeltet er dårlig, og noen vet at de har ansvaret for det.

Denne helgen forteller VG historien om Glenn Kenneth Andersen som har gått inn og ut i fengsel gjennom store deler av livet. Andersen har også hatt et rusproblem siden han var svært ung.

Mathisen mener historien illustrerer samfunnets manglende evne til å håndtere de som faller utenfor A4-livet.

– En fellesnevner er at samfunnet ikke klarer å fange dem opp, og så er det instanser som yter bare så mye som de må eller kan, sier han.

– Det jeg syns er veldig talende i Andersens sak er at NAV mener de har gjort det de skal. Men om det «de skal» ikke funker, så er det ikke bra nok, sier Mathiesen.

Les også: Norge oversvømmes av livsfarlig «narko-post»

Han mener man i mye større grad må bygge systemer som er tilrettelagt for brukerne, i stedet for at brukerne må tilpasse seg systemet.

Opprettholder lidelse

– I dag er systemet så firkantet og så stivt at om du ikke holder avtalene så er du fort ute. Andersen er et bra eksempel på en person som har vært ute av systemet så lenge at han ikke har forutsetninger for å følge opp selv.

I høst kom Mathiesen med boka «Omsorgsindustrien», som har undertittelen «Utenforskapet og nødprofitørene».

Der går han også hardt ut mot hjelpeorganisasjoner som han mener i stor grad bidrar til å vedlikeholde en dårlig livssituasjon for denne gruppen. Mathisen beskriver det som å opprettholde lidelse.

– Jeg er i utgangspunktet en kjempestor tilhenger av lavterskeltenkning. En som fryser må få tak over hodet, og en som er sulten må få mat. Men når alle disse lavterskeltilbudene og det offentlige tilbudet ikke er koordinerte, da blir det meningsløst. Da blir det en opprettholdelse av en tilstand hvor du veldig sjeldent kobles på noe annet, forklarer han.

Preget av konflikter

Mathiesen tegner et kaotisk bilde av norsk rusomsorg. I tillegg til manglende samarbeid mellom private og offentlige aktører, mener han at de store aktørene er mest opptatte av å «karre til seg» offentlige midler, ta vare på sin egen økonomi og utvide sine tiltak med flere ansatte –uten at det nødvendigvis kommer de svakeste til gode.

Les også: - De ønsker seg tilbake til fengselet

– Rusfeltet er preget av mange interne konflikter og prestisje. Det politiske Norge og rusfeltets aktører må komme sammen og finne et minste felles multiplum som de kan enes om, og ettervern må være ett av dem. Så må man klare å sette konflikter til side og fokusere på det vi er for dårlige på, sier Mathiesen, som mener alle stridighetene går utover gruppen de er ment å hjelpe.

– De aller fleste av disse menneskene ønsker hjelp, og jo yngre de er - jo mer hjelpbare er de. I storbyene ser vi nå at det er mange unge mennesker som er i ferd med sementeres i rusmiljøene. For hver soning og for hvert år som går, jo vanskeligere blir det.