OPPDRETT: Fiskemære på Træna. Fiskeoppdrett er en milliardindustri med store miljøutfordringer, noe Marine Harvest-eier John Fredriksen vet mye om. Foto: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN / NTB Scanpix.

Oppdrettsgigant sier nei til fire milliarder

John Fredriksens Marine Harvest sjokkerer fiskeverdenen: De sier nei til å utvide andelen laks i mærene, selv om det kan gi dem fire milliarder kroner mer i inntekter.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Årsaken er oppsiktsvekkende og vil trolig sette fart i debatten om lakselus i Norge: Verdens største oppdrettsselskap mener lakselus er blitt et så stort problem i Norge at de mener det er på tide å bremse opp.

- Det er riktig. Vi anbefaler at regjeringen ikke gir bransjen anledning til å utvide produksjonen gjennom den reguleringsendringen som for tiden vurderes, sier Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog.

- Dyrekjøpt erfaring

Nærings- og Fiskeridepartementet har sendt et forslag til høring som vil endre produksjonssystemet for oppdrettsnæringen.

- Vi har beregnet at det vil gi en produksjonsvekst på 15-18 prosent. Denne økningen vil komme i tillegg til produksjonsøkningen som følger av de grønne konsesjonene, på 4,5 prosent. Vi mener en slik vekst på rundt tyve prosent ikke er å anbefale, før vi har løst lakselusproblemet, sier Aarskog.

- Er problemet blitt så stort?

- Ja, dessverre. Vi opplever at stadig flere anlegg må slakte fisk på grunn av lakselus. Vi mener det problemet må løses før bransjen skal vokse videre. Vi har dyrekjøpt erfaring fra Chile, som gjør at vi er villig til å gi avkall på kortsiktig fortjeneste. Vi mener det vil være lønnsom på sikt.

GRØNT SIGNAL: Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest tar et grønt initiativ i dag. Foto: GO ELECTRA


-Omsetningstallene deres i siste kvartal tilsier at dere sier nei til om lag fire milliarder kroner i inntekter?

- Ja, vi er villige til det, fordi vi mener kostnadene på sikt kan bli så store, hvis vi ikke greier å løse lakselusproblemet. Da er det bedre å løse det først, så kan vi vokse etterpå.

- Blir lagt merke til

Hans budskap blir tatt imot med jubel hos deres miljøpartner WWF.

- Det er strålende at Marine Harvest sier nei til kortsiktig profitt, fordi de ser at det vil kunne gi bedre inntjening på lang sikt. De har over mange år jobbet seriøst med miljøsertifisering. Sånn sett overrasker det oss ikke, men det er ingen tvil om at det vil bli lagt merke til at verdens største lakseselskap sier nei til ekspansjon fordi lakselusproblemet er så stort i Norge, sier leder Nina Jensen i World Wide Fund for Nature i Norge (WWF) og legger til:

FORNØYD: Nina Jensen, leder i WWF Norge. Foto: NTB Scanpix


- Når den største aktøren i bransjen, som står for en fjerdedel av markedet i Norge, på denne måten slår alarm om lakselus, bør fiskeriministeren lytte og stanse forslaget.

Aarskog utdyper Chile-argumentet.

- I Chile opplevde vi en ekstrem vekst i 2008-2009. Det ga en kollaps i biologien. Lakselus ga virussykdommer som gjorde at mye av produksjonen måtte slaktes. Det gjorde at vi i årene etter, tapte penger der.

- Det er derfor vi mener det er god økonomi på lang sikt å ikke øke produksjonen, fordi vi risikerer at det bidrar til å øke lakselusproblemet. Det kan gi store utgifter. Vi risikerer tap i Norge i mange år i stedet for gode inntekter. Derfor ber vi regjeringen om å si nei til regelendringen.

- Har du spurt Fredriksen om han synes det er greit å si nei til fire milliarder i ekstra inntekter?

- Så lenge vi mener det er bedre økonomi i å skape en bærekraftig næring i Norge på lang sikt, enn å sjanse på kortsiktige økte inntekter, er dette en vurdering både selskapet og våre eiere er tjent med. Vi er i hvert fall ikke tjent med at Norge blir et Chile II.

- Uansvarlig

I høringsrunden har Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Tekna frarådet å innføre såkalt gjennomsnittlig rullerende MTB, hvilket står for Maksimalt Tillatt Biomasse, altså det totale antall tonn fisk som er tillatt i mærene til enhver tid. (Se faktaboks).

- Vi skjønner ikke at politikerne kan ta risikoen det innebærer å gå imot de faglige rådene i denne saken. I tillegg til de miljømessige konsekvensene, er det næringen og lokalsamfunnene som vil sitte igjen med regningen hvis de biologiske forholdene blir for sterkt utfordret, fremholder han.

Tor Olav Trøim representerer John Fredriksen og sitter i styret i Marine Harvest ASA, hvor Fredriksen-selskapet Geveran Trading er største eier med 28,6 prosent.

- Vi synes det er en god vurdering å si nei til en kraftig produksjonsøkning i Norge når lakselusproblemet er så stort. Vi så hva som hendte i Chile. Det er bedre med rolig vekst enn å gi full gass, fordi det kan gi store problemer, sier Trøim.

- Dere sier nei til milliardinntekter?

- Ja, men det er ikke så enkelt: Å ekspandere kraftig i Norge nå, er på grensen til det uansvarlige. Som landets største oppdrettsselskap må vi ta ansvar og tenke langsiktig, mens mindre aktører nok kan tenke seg å vokse ukontrollert.

Oppdrettsnæringen delt

- Vi har ikke gitt noen entydig anbefaling og det gir nok et bilde på at næringen er splittet i denne saken. Det betyr ikke at vi ikke mener at lakselus er det viktigste for vår bransje akkurat nå. Det er det. Heldigvis er det i ferd med å komme flere kommersielt tilgjengelige metoder på markedet, som er lovende i kampen mot lakselus. Så vi får se, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Avventer

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier de ikke har konkludert.

AVVENTER: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). Foto: KRISTIAN HELGESEN / VG


- Hensikten bak forslaget er å få en mer industrielt rettet produksjon med mindre sesongsvingninger. Det er svært delte meninger om konsekvensene av dette forslaget. Vi gjør nå en grundig vurdering før vi konkluderer endelig, sier hun.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder