PÅ VELGERJAKT: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har drevet valgkamp i Arendal de siste dagene.
PÅ VELGERJAKT: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har drevet valgkamp i Arendal de siste dagene. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

Eriksson: For mange innvandrere går på trygd i Norge

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

ARENDAL (VG) Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler tiltak for at flere innvandrere skal komme seg i jobb.

– Alt for mange innvandrere går på trygd. Antallet som går på sosialhjelp (ekstern lenke) er nå det høyeste siden 2005: 125 400 personer. 37 prosent av dem er innvandrere. Det er en så stor overrepresentasjon at vi ikke kan sitte stille og se på. Vi bruker nå 5,6 milliarder kroner på sosialhjelp. Innvandrerne får to milliarder – omgjort til drift av sykehjemsplasser utgjør det om lag 2300 plasser, sier Eriksson.

– Vil øke med 50 prosent

– Hvis vi ikke gjør noe, vil andelen trolig stige, sier han:

– SSBs fremskrivning av folketallet (ekstern lenke) viser at vi vil øke fra dagens 5,1 millioner til et sted mellom 5,5 og 6,0 millioner om ti år, avhengig av om man legger til grunn middels eller høy bane. Innvandrere vil da utgjøre 17 prosent av befolkningen, mot 12 prosent i dag. Det betyr at antallet innvandrere vil kunne øke fra 630 000 til opp mot en million: Innvandrerbefolkningen vil øke med hele 50 prosent på ti år, sier han.

Sliter med å få jobb

Eriksson sier at den utviklingen er spesielt utfordrende, fordi innvandrere jevnt over har dårligere forutsetninger til å få seg jobb. Det ble senest dokumentert av NHO søndag, som viste at svært mange av jobbene ikke blir utlyst, men gitt via kjennskap og vennskap.

Mer fra Arendal: Radioaktiv debatt

Han trekker også frem denne utfordringen:

I 1967 var det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I dag er det 2,4 yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2050 vil det være 1,7 yrkesaktiv bak hver pensjonist.

– Lav kompetanse

Halvparten av de 17 prosentene innvandrere i 2025, vil være fra Asia, Afrika og Latin-Amerika; det er ofte innvandrere med lav kompetanse og med mangelfullt norsk språk. Det betyr at det vil være en stor utfordring å komme inn i arbeidsmarkedet. Denne utviklingen i innvandrerbefolkningen vil skje i en tid hvor antallet ufaglærte jobber vil bli redusert.

Han sier dette kan utfordre bærekraften i vårt velferdssamfunn.

– Det er ikke bare noe jeg mener, men som også Statistisk sentralbyrå og NAV har sagt, sier han og viser til omverdensanalysen deres, hvor det står at arbeidsinnvandringen «kan sette den nordiske modellens sosiale og økonomiske bærekraft på prøve i årene fremover».

Vil stille krav

– Det betyr at hvis vi ikke gjør noe, så vi antallet innvandrere på trygd øke så mye. Det vil vi ikke sitte stille å se på, så derfor jobber vi med en rekke tiltak for å bidra til at innvandrerne kommer i jobb.

– Hva vil dere gjøre?

– Vi må lykkes med å kvalifisere innvandrerbefolkningen. Vi må gi et bedre opplæringstilbud, slik at de kan bli nyttige fagarbeidere i fremtiden, og vi må stille tydeligere krav til språkkunnskap– og gi bedre språkopplæring. Så vil vi følge opp aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Dette handler om at vi må kunne sette klarere krav og forventninger for å få tilgang til våre velferdsordninger. Vi må føre folk nærmere arbeidslivet.

– Så jobber jeg nå med en ny og forbedret Arbeidsavklarings-pengeordning (AAP). Min ambisjon er å legge den frem til våren. Også her må vi gå gjennom hvilke aktivitetskrav som skal stilles.

- Norge har ikke råd

Han sier han ønsker debatt.

– Frp har alltid vært opptatt av å skape et velferdssamfunn som er noe mer for de som trenger det mest. Vi må sørge for å tette hull i CV-en til de som vil arbeide, men ikke får det til. De må vi hjelpe. De som kan jobbe, men ikke vil, må delta i arbeidslivet – hvis ikke vil de være en trussel mot bærekraften i våre velferdsordninger. Jeg vil invitere alle partene – inkludert LO og de politiske partiene, til dialog: Vi trenger en debatt om hvordan vi best kan innrette arbeids- og velferdspolitikken for å sikre at en større andel av innvandrerbefolkningen er i jobb. Norge har ikke råd til at de går på trygd.

Denne artikkelen handler om