BAK LUKKEDE DØRER: I åtte måneder har norske toppolitikere, med Erna Solberg i spissen, og spesialister fra en rekke etater sittet i intense møter om gisselsituasjonen. Her er statsministeren på vei inn for å orientere pressen onsdag. Foto: Fredrik Varfjell , NTB scanpix

Slik jobber Norge med å frigi det norske IS-gisselet

Har fått livstegn fra nordmannen under forhandlingene

Gjennom topphemmelige møter og ved å trekke på alt som er av kompetanse i landet forsøker norske myndigheter å få IS-gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) ut av fangenskap.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Etter det VG får opplyst, skal representanter fra IS ha brukt Grimsgaard-Ofstad aktivt i forhandlingene, ved å ha vist enten bilder, video eller overført lyd av nordmannen fra fangenskapet i Syria.

Dette skal ha skjedd under forhandlingene med norske myndigheter – trolig for å vise at 48-åringen er i live.

Det siste livstegnet

Inntil sent onsdag kveld var nordmannens gisselstatus en godt bevart hemmelighet blant en liten gruppe av norske myndighetspersoner, samt 48-åringens aller nærmeste familie.

HOLDES FANGET: Nordmannen Ole Johan Grimsgaard-Ofstad ble tatt som gissel av ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) i Syria i januar. Foto: Twitter , NTB Scanpix

Da publiserte IS et bilde av Grimsgaard-Ofstad i sitt eget propagandamagasin.

– Vi legger til grunn at bildet er tatt den siste måneden, og at han fremdeles er i live, har Børge Brende uttalt.

Utenriksministeren støttet seg på bildeanalyser gjort av eksperter.

Les også: Slik var IS-gisselets Facebook-aktivitet

Det siste kjente livstegnet Grimsgaard-Ofstad ga fra seg var en Facebook-melding 24. januar i år, da han fortalte at han var kommet frem til Idlib i Syria og skulle videre til Hama. Ikke lenge etter ble han kidnappet.

Ingen ønsker imidlertid å svare på når norske myndigheter fikk det siste livstegnet fra nordmannen.

– Svært krevende sak

IS har blant annet fremsatt et krav mot norske myndigheter på flere titalls millioner norske kroner for å løslate nordmannen.

På regjeringsnivå skal det kun ha vært medlemmene av Regjeringens Sikkerhetsutvalg (RSU) som har hatt kjennskap til saken.

I utvalget, som er det det øverste organet for å diskutere sikkerhetsspørsmål i Norge, sitter statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justisminister Anders Anundsen, finansminister Siv Jensen og Vidar Helgesen, statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor (SMK).

Les også: Han fortalte at han skulle på studietur til Midtøsten

Samtidig har et UD-ledet kriseteam bestående av 25-30 ulike spesialister de siste månedene møttes jevnlig for å koordinere innsatsen med å få Grimsgaard-Ofstad frigitt.

Det vanskelige arbeidet pågår fortsatt for fullt.

– Dette er en svært krevende sak. Vi har vært i krisemøter i dag for videre arbeid med saken, sa utenriksminister Børge Brende under en pressekonferanse torsdag.

– Vi jobber med å få Grimsgaard-Ofstad tilbake til Norge i live.

Topphemmelige møter

VG får opplyst at krisestaben denne gangen har en helt spesiell organisering der man har kuttet ut flere av de funksjonene som normalt ligger til stabens oppgaver, fordi de ikke blir oppfattet som relevante for denne saken.

Likevel deltar flere personer enn normalt i arbeidet med å få løslatt nordmannen. Utenriksdepartementet (UD) ønsker ikke offentlighet rundt hvilke personer som er involvert i det krevende arbeidet, av hensyn til deres sikkerhet.

Les også: De som ble tatt som gisler av IS

Som oftest har de topphemmelige møtene funnet sted i Utenriksdepartementets operative senter (UDOPS) – som holder til i spesialbygde lokaler vis-a-vis Utenriksdepartementet i Oslo.

I senteret, som til daglig tar seg av nordmenn i vanskeligheter i utlandet, er det egne plasser og kontorlokaler som er dedikert til de ulike spesialistene fra E-tjenesten, Forsvaret, ulike deler av politiet - som PST, Oslo politidistrikt og Politidirektoratet - og andre som utgjør UDs kriseteam.

Ifølge Aftenposten ble E-tjenesten tidlig koblet inn i saken. Det samme med PST. Spesialister fra Politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) skal ha levert sin første situasjonsrapport til kriseteamet 23. februar.

– Må ikke behandle dem som terrorister

Kripos skal ha blitt koblet inn samme måned, og levert en oppdatering fra sin side 4. mars. To uker senere skal UD ha bedt om bistand fra Politidirektoratet (POD).

Stein Erik Mauseth ledet Politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) frem til 2012. Han forteller til VG at dersom forhandlerne er i direkte kontakt med gisselholderne er det viktig å behandle dem som likemenn.

– Det er viktig ikke å se ned på dem. Man må ikke behandle dem som terrorister, fordi det er de ikke i egne øyne. De kan se på seg selv som frihetsforkjempere, sier han.

Mauseth mener det kort fortalt handler om å oppnå tillit.

– Da kan man ikke være stigmatiserende og nedverdigende. Man må derimot være ærlig og ikke manipulere. Man blir fort avslørt dersom man forsøker det.

Den tidligere gisselforhandleren tror likevel at man i dette tilfellet ikke har direkte kontakt med IS, blant annet fordi de trolig frykter å da kunne bli avlyttet. Mauseth tror det er større sannsynlighet for at norske myndigheter bruker mellommenn.

– Norske diplomater er flinke folk som også har god anseelse ute. Det betyr at de kan ha fremskaffet gode mellommenn via kontaktene de har i området, mener Mauseth.

UD-ledet kriseteam

Noen ganger har deler av det UD-ledede kriseteamet også møttes i avlyttingssikre lokaler i kjelleren på ledelsesbygget på Akershus festning.

Bygningen ble spesialbygget for å huse det sammenslåtte Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, men etter terrorangrepet 22. juli 2011 flyttet Statsministerens kontor inn i bygningen sammen med forsvarets militære ledelse.

Les også: Slik har IS fått fotfeste

Innimellom møtene har de ulike miljøene – Etterretningstjenesten, Forsvaret, politiet og diplomater fra Utenriksdepartementet – jobbet hver for seg i sine miljøer med sine ulike kanaler og kontakter.

Norge skal også ha hatt tett kontakt med flere land som nylig har opplevd at statsborgere har blitt tatt som gisler i Syria. Blant annet danske, franske og amerikanske myndigheter har stått overfor samme utfordring som Norge nå gjør.

VG har vært i kontakt med flere av de myndighetsetatene som deltar i krisestaben. Samtlige viser til UD for kommentarer.

– Det som nå styrer hva vi kan si offentlig, må veies mot det videre arbeidet i denne svært krevende saken og behovet for å skjerme sensitiv informasjon. Med hensyn til hvor vi står i denne saken akkurat nå, kommer ikke Etterretningstjenesten til å gi ytterligere intervjuer eller kommentarer, sier kommunikasjonssjef Kim Gulbrandsen i E-tjenesten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder