ENDELIG: Lemet Ànde Stueng og Jørgen Starbo Henriksen feiret kjærligheten og giftemålet sammen med familie og venner i Narvik.
ENDELIG: Lemet Ànde Stueng og Jørgen Starbo Henriksen feiret kjærligheten og giftemålet sammen med familie og venner i Narvik. Foto: Rune Dahl

Samiske Lemet har kjempet homofiles kamp i ti år – nå er han gift

INNENRIKS

Lemet Ànde Stueng (25) har kjempet homofile samers kamp i ti år. Fredag giftet han seg med mannen i sitt liv.

Publisert: Oppdatert: 31.10.16 20:10

– I dag har jeg oppnådd noe stort, sa Lemet rett etter han og ektemannen Jørgen var erklært rette ektefolk.

– Ja, dette er det største du har oppnådd i ditt liv, sa Jørgen.

Lemet nikker anerkjennende.

Etter ti års hard kamp for homofile samers rettigheter, giftet Lemet Ànde Stueng seg på fredag med mannen i sitt liv. 25-åringen var bestemt på å løpe imot flokken, ikke fra.

Han er sterk. Tøff. Og ikke redd for å si det.

Da Lemet var 15 år, kom han ut av skapet som homofil same. Det ble starten på en homokamp som enda varer. Han ble en minoritet i minoriteten. Det skulle bli vanskelig.

Norske helter: Marie slått ned i slummen i Kenya - reddet av venninnene

– Det gjør noe med en å plutselig få lov til å være seg selv

Med alt fra aktivistvenner i Sverige til slektninger fra Karasjok, feiret Lemet og Jørgen kjærligheten i Narvik.

– Da jeg kom ut av skapet, fikk jeg endelig lov til å være meg selv. Det var så deilig. Jeg har alltid likt å være the queen.

Vi møter Lemet og Jørgen i leiligheten i Narvik dagen før dagen. Det er en vanlig leilighet, med sofa i hjørnet, kjøkkenkrok og bilder på veggene. I hjørnet står et titalls par høyhælte sko i størrelse 42. Lemet elsker å pynte seg. Etter han kom ut av skapet, ble det å kunne gjøre det i offentligheten viktig.

– Jeg kunne endelig være meg selv. Det gjør noe med deg når du ikke har vært det, også plutselig få lov.

Første gang han sa det høyt, var han redd.

– Selvfølgelig var jeg redd. Livredd. Jeg spurte mamma om det hadde vært greit at jeg fikk kjæreste. «Ja», svarte hun. Hva om det hadde vært en gutt da? spurte jeg. «Du, jeg må bare gå og prate med pappa litt», sa hun da.

Men foreldrene aksepterte nyheten. Mange homofile samer rømmer når de står fram. Bygdelivet blir for tøft. Lemet bestemte seg for at det ikke skulle være greit. Han ble. Tok på seg sminke, hårspray og boa og vandret rundt i Karasjok. Sånn sett ble det en lettelse å komme ut, selv om han fikk kritikk omtrent hva enn han gjorde.

– Jeg var helt alene i Karasjok. Det var ingen andre som meg. Det merket folk.

Da hadde han allerede levd nesten ti år, fullt klar over at noe «ikke stemte».

– Jeg romantiserte om gutter. Jenter var venninner, gutter var… åh, forteller han leende.

– Mamma reagerte da jeg sa at jeg ville bli kone når jeg ble stor.

Sophie Elise om Norske helter: – Dette er årets viktigste pris

– Det er 60-tallets nordmann som betyr noe

Da Lemet kom ut av skapet, var det ett år siden broren hans hadde tatt livet sitt fordi han selv var homofil. Det har betydd mye for kampen han har kjempet.

– Faen heller, tenkte jeg da. Da lovte jeg meg selv at ingen andre skulle oppleve det samme.

Så han sto i det. Istedenfor å flytte, ble han værende i Karasjok til han ble 22 år. Dro hjem til folk og snakket om det å være homofil. Etter hvert klarte han å spre nettverket over landegrensene, til samiske områder i både Finland og Sverige. Men han legger ikke skjul på at det har kostet.

– Jeg er stolt over det jeg har gjort. Men jeg hadde aldri gjort det om igjen. Det er ingen enkel sak å holde på med i samiske samfunn. Det er mer skambelagt. Man får ikke betalt for å stå for det, liksom.

Han synes ikke det er rart at samer har så lite respekt for homofile.

– Mange samer er indoktrinerte. Det er nordmannen som betyr noe. 60-tallets nordmann, må du huske på, sier han.

For det er ikke de feminine homofile som mange samer har noe imot. Det er ikke faktene, slik Lemet ser det.

– Det er mer hele konseptet; menn som flørter med andre menn er ikke greit. Man kan være så maskulin man vil, hvis man er homofil, er det ikke greit.

Det måtte han gjøre noe med.

– Det er veldig viktig for meg at skjeve samer har en stemme. Det er ikke et liv man blir vellykket med, og det vil jeg forandre. Alle skal være noen.

Han har stått alene på torget i Karasjok med megafon, og ropt ut om hva som er rett og galt. Han oppfordret bedrifter til å støtte LHBT-saken. Snakket med prester, og ville få de til å lage en egen bønn for skeive.

– De homofile er glemt for mange i den samiske kulturen. Det er liksom ikke et begrep. Det må vi gjøre noe med.

– For å kunne bo der måtte jeg fighte skikkelig. Jeg har snakket tilbake til hver eneste en som har kritisert meg.

Helge (83) nominert til Norske helter: – Han er drivkraften i lokalmiljøet

– Flere burde vært som Lemet

Nå er Lemet nominert til Norske helter for jobben han har gjort. Det er det venninen Victoria Andreassen som står bak.

– Av de jeg kjenner er Lemet kanskje den som jeg synes fortjener en slik tittel aller mest. Han har hatt det tøft, man han har turt å snakke om det.

Victoria har selv opplevd kameratens støtte når det har trengtes som mest.

– Han har hjulpet meg og mange andre, og vært en stor støttespiller for meg. Jeg kunne si ting til han, virkelig åpne meg. Det har jeg satt pris på, sier venninnen.

Victoria synes det er ekstra sterkt at Lemet tross sin egen motgang, likevel har stått på.

– Det har vært tøft å se motgangen han har stått i, men jeg har vært så stolt av han., Det skulle vært flere som var like sterke som han. Det trengs, sier hun.

Les mer: VG leter etter nye norske helter

– Jeg løper mot kampene

Selv er ikke Lemet i tvil; han selv har mye av æren for at homofile samer kan ha et relativt vanlig liv i dag. Det er han stolt av.

– Jeg løper ikke fra kampene, jeg løper mot dem. Jeg har gjort mer enn de fleste ville gjort. Men jeg har vært så forbanna.

– Det er jo en god motivasjonsfaktor, skyter den nybakte ektemannen Jørgen inn.

– Ja, og det er bedre å være forbanna enn å gråte, sier Lemet.

Han legger ikke skjul på at det har vært tøffe kamper å ta. Men han kunne ikke latt være.

– Livet er til for å leves. Og man har jo ikke levd hvis man ikke har vært seg selv. Det må alle få lov til, sier han.

Her kan du lese mer om