155 land kan stoppe global oppvarming på 2,7 grader

FNs klimakonferanse i Paris kommer ikke til å nå en avtale
om at temperaturen ikke skal stige mer enn med to grader frem til 2100.

– Men vi kan stoppe på 2,7 grader, og det er et vendepunkt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

VG har forsøkt å kartlegge hva som er det sannsynlige utfallet av FNs klimakonferanse i Paris 29. november til 11. desember.

Den gode nyheten er at høstens forhandlinger har vist at de vil kunne greie å bli enige om en juridisk forpliktende avtale, hvor 155 land skriver under på hvor mye de vil kutte klimautslippene fra 2020 til 2030.

Les også: Varsler soloppgang over FNs klimakonferanse

Den dårlige nyheten

Den dårlige er at avtalen vil være så lite ambisiøs at togradersmålet ikke vil bli nådd.

– Selv om vi ikke når togradersmålet i Paris, tror jeg det er greit allerede nå å signalisere at vi kan få til en juridisk bindende avtale, som få trodde var mulig. Hvis vi lykkes i den videre prosessen, kan temperaturøkningen bli 2,7 grader. Jeg tror vi skal være veldig godt fornøyd med det resultatet foreløpig, sier Sundtoft.

Hun får støtte av en ny FN-rapport, som sier 2,7 grader kan bli konsekvensen av Paris-enighet.

– Alternativet er i hvert fall mye verre: greier vi ikke å samles om det kompromisset som nå ligger på bordet, vil temperaturen stige med 4–5 grader. Det vil skape klimakatastrofe i store deler av verden, sier hun.

Les mer: Slik vil Obama redde klimaet

Hovedskissen

Her er hovedskissen som ligger på bordet etter det siste møtet før Paris, som nylig var i Bonn i Tyskland:

* Et utkast til avtale er klar. Det er enighet om at den skal tre i kraft i 2020. Avtalen er nå barbert fra 80 sider til 24 sider. Det er forventet at den minst halveres til rundt ti sider, før partene kan bli enige på overtid, trolig natt til søndag 13. desember.

* 155 land har sagt seg villig til å skrive under en avtale hvor de forplikter seg til hvor mye de skal kutte utslippene med de neste tiårene. De 155 landene står for 90 prosent av verdens CO₂-utslipp.

* Den vil være juridisk forpliktende, men den vil bare forplikte landene til å sette konkrete mål for hva landet skal bidra med. Det betyr at man ikke greier å få til en juridisk forpliktende FN-avtale hvor landene bindes til faktisk å nå målene.

* Årsaken til den viktige forskjellen, er at store land som USA og India aldri vil få med sine nasjonalforsamlinger på å binde seg juridisk til felles avtale i regi av FN, utover at de vil binde seg til en målsetting.

* Det betyr en helt annen avtale enn eksempelvis Kyoto-avtalen, som forpliktet landene til konkrete kutt. Det gjorde at blant annet republikanerne i den amerikanske kongressen, aldri ble med på å ratifisere den avtalen.

* Det betyr blant annet at I-landenes finansiering av u-landenes CO₂-kutt, ikke vil være juridisk bindende. Målet har vært at I-landene samlet skal bidra med 100 milliarder dollar i året til u-landene fra 2020.

VG mener: Globale problemer krever internasjonalt samarbeid

– Status i dag er at 62 milliarder dollar er på plass, hvor 70 prosent er offentlig bistand og 30 prosent privat finansiering. Det er ikke kommet til enighet om en konkret plan for de siste 38 milliardene dollar, sier Norges sjefforhandler i Paris, Aslak Brun.

Paris-pakken

Norges sjefforhandler i Paris, Aslak Brun, sier det jobbes med en trepunktspakke, hvor Norge er en sentral pådriver:

* Landene er enige om et langsiktig O-utslippsmål i 2050.

* Landene skal evaluere klimamålene minst hvert 5. år og melde inn status til FN.

* Landene skal forplikte seg til å gjøre mer, ikke mindre enn de målene de skriver under på for sitt land.

– Det siste gjør at vi kan ha ambisjoner om å gå fra 2,7 grader og nærme oss to graders-målet, sier Norges sjefforhandler.

Norge har knyttet sine mål til EUs, hvor hovedmålet er 40 prosent kutt i utslipp av klimagasser sammenlignet med nivået i 1990.

Oppdater deg: Slik kan Norge nå klimamål uten oljekutt