ULOVLIG STATSSTØTTE: Milliontilskuddene til det kommersielle selskapet ILPI kan være ulovlig. Hvorfor tilskuddene likevel er betalt ut, vil ikke UD svare på.
ULOVLIG STATSSTØTTE: Milliontilskuddene til det kommersielle selskapet ILPI kan være ulovlig. Hvorfor tilskuddene likevel er betalt ut, vil ikke UD svare på. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

VG gransker: ILPI-saken: Milliontilskudd fra UD kan ha vært ulovlig

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Utenriksdepartementet (UD) kan ha brutt norsk og internasjonal lov da de ga millioner i støtte til konsulentselskapet ILPI, mener en av landets fremste eksperter.

12. oktober i år beordret Utenriksminister Børge Brende full granskning, da VG avslørte at det kommersielle selskapet International Law and Policy Institute (ILPI) hadde fått et tilskudd på 24 millioner kroner to virkedager etter at den formelle søknaden ble mottatt.

Nå kan VG dokumentere at det samme tilskuddet kan være i strid med EØS-regler og brudd på norsk lov.

Rammes av EØS-regler

EØS forbyr statlige institusjoner å utbetale statsstøtte til kommersielle selskaper. Først og fremst fordi slik støtte kan være konkurransevridende.

VG har hentet inn en rekke dokumenter knyttet til tildelingen av Kjernevåpenavtalen, og forelagt dette for en av Norges fremste eksperter på EØS-regler for statsstøtte.

– Etter min vurdering synes tilskuddet å utgjøre statsstøtte etter EØS-artikkel 61(1). Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt. Støtte som oppfyller vilkårene i artikkelen er i utgangspunktet ulovlig, sier Bjørnar Alterskjær, partner i advokatfirmaet Kluge og tidligere visedirektør i EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Bakgrunn: Slik ble ILPI-eierne millionærer på bistandsmidler

Truer med å vri konkurranse

EØS stiller seks krav, som alle må møtes, for at statlig tilskudd til et kommersielt selskap skal bli ansett som statsstøtte, og dermed er ulovlig. Alterskjær mener ILPI-tildelingen møter alle seks kravene, men understreker at vilkårene inneholder vurderingstemaer som gjør at en helt sikker konklusjon vil kreve en omfattende analyse.

– Slik vi kjenner saken ser imidlertid tilskuddet til å utgjøre statsstøtte, sier Alterskjær.

Når samtlige vilkår er oppfylt, er UD pålagt å melde tilskuddet inn til ESA og Nærings- og fiskeridepartementet. Det skal innhentes en forhåndsgodkjennelse fra ESA før tiltaket kan iverksettes.

– En manglende melding til ESA innebærer et brudd på så vel norsk lov, som på Norges folkerettslige forpliktelser, uavhengig av om ESA til syvende og sist godkjenner støtten, sier Alterskjær.

ESA bør kreve redegjørelse

ESA, som har ansvaret for at EØS-regler blir fulgt, opplyser til VG at de ikke har noen innmeldinger fra UD om støtte til ILPI. Tilskuddsordningen, som omfatter flere hundre millioner bistandskroner, er heller ikke meldt inn generelt.

– Siden UD forvalter til dels omfattende støtteordninger burde ESA etter mitt syn be UD om en redegjørelse av hvordan forvaltningen av disse står seg i forhold til EØS-avtalen, sier Alterskjær.

Hanne Skartveit kommenterer: Bistandsindustrien

Statsstøtten til ILPI kunne ha passert nåløyet til EØS, om den ble omfattet av noen av de mange unntakene som finnes i regelverket. Men det gjør den ikke, mener Bjørnar Alteskjær.

– Slik vi forstår det, er det ingen gruppeunntak eller retningslinjer som rent umiddelbart synes å komme til anvendelse på dette tilskuddet, sier den tidligere ESA-direktøren.

Risikerer å måtte tilbakebetale

Det betyr at kjernevåpenavtalen i utgangspunktet er ulovlig, og ESA kan pålegge UD å kreve tilbake 24 millioner kroner.

– Hvis UD ikke gjør tilstrekkelige vurderinger vil dette kunne få store konsekvenser for mottakerne av støtten. Utgangspunktet er at hvis ESA kommer til at støtten ikke kan godkjennes, så skal all støtte med rente og renters rente tilbakebetales. Dette gjelder selv om det er UD som har foretatt feilvurderingen. Ved å ikke få støtten godkjent, påfører man mottakerne en stor økonomisk risiko, sier Alterskjær.

Dersom ESA velger å ta den svært omfattende og inngående balansetesten, som vil si at nytten av tilskuddet måles opp mot skadevirkningen av en slik utbetaling, kan støtten likevel godkjennes.

– Gitt at tilskuddet, og kontrollen av dette er utformet på en slik måte at de ulike vurderingstemaene i balansetesten anses oppfylt er det gode sjanser for at støtte av denne typen ville blitt godkjent av ESA, sier Bjørnar Alterskjær.

Bakgrunn: Fikk 24 mill. av UD – ga konsulent jobb

Fulgte ikke sin egen manual

Det er ikke bare kjernevåpenavtalen som kan være i strid med loven. Utenriksdepartementet har siden 2009 gitt til sammen 16 tildelinger til ILPI verdt 63,4 millioner kroner. Dette er avtaler som aldri er blitt lagt ut på anbud, men som er blitt utbetalt som tilskudd til aksjeselskapet.

VG har fått tilgang til søknader, UDs interne beslutningsdokumenter og tilskuddsavtaler i 11 av de 16 tildelingene. Deriblant forlengelsen av kjernevåpenavtalen i 2014 verdt 18,8 millioner kroner.

Ingen av dokumentene, inkludert kjernevåpenavtalene, viser tegn til at det er blitt foretatt en vurdering av lovligheten av statsstøtte til det kommersielle selskapet.

Dette på tross av departementets eget tilskuddsmanual av mai 2013, sier følgende:

«Ethvert tilfelle hvor støtte gis til et prosjekt som involverer foretak som driver økonomisk aktivitet, er det særlig viktig å forsikre seg at støtten er i henhold til EØS-reglene for statsstøtte. (…) I slike tilfeller må det alltid utarbeides en vurdering» (UD og Norads tilskuddsmanual, Grant managment manual).

UDs tilskuddsmanual viser til regjeringens veiledning for offentlig støtte av 2011. EØS-reglene om statsstøtte ble innført i Norge i 1994.

– Det er foruroligende at Utenriksdepartementet ikke synes å ha vurdert dette i tilstrekkelig grad. Bistandsmidler er underlagt de samme regler som alle andre tilskudd. Selv om det ofte vil være ikke-økonomiske aktører som universiteter og lignende som får støtte, vil tilskudd til konsulentselskaper som opererer i markedet fullt ut være underlagt reglene om statsstøtte, sier Alterskjær.

Han får følge av Halvard Haukeland Fredriksen, professor i europarett, ved Universitetet i Bergen.

– Støtte som dette skaper EØS-rettslige utfordringer når departementet velger å utbetale den til kommersielle aktører. Det er bekymringsfullt at UD ikke ser ut til å ha vært seg dette bevisst, sier Fredriksen til VG.

Lite veiledning

VG har gjentatte ganger forsøkt å få svar på hvordan EØS-regelverket er blitt ivaretatt i Kjernevåpenavtalen og de andre million-tilskuddene ILPI har fått de siste årene. UD vil ikke svare på spørsmål, men viser til interngranskningen.

– Utenriksministeren har beordret en full gjennomgang av tilskuddet til ILPI fra 2011. Spørsmålet om EØS-avtalens regelverk er et av flere punkter som sees på. Det er ikke naturlig at vi forskutterer konklusjonene fra denne gjennomgangen, sier Frode O. Andersen, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet.

Utover kjernevåpenavtalen har UD hittil valgt å ikke se på noen av de andre tilskuddene ILPI har fått. Overfor VG kommer de med følgende uttalelse:

– EØS-avtalens regler om offentlig støtte (statsstøtte) er et regelverk som er utviklet for andre formål enn utviklingsbistand. Det foreligger derfor svært lite praksis og veiledning rundt dette regelverket på bistandsområdet, sier Andersen.

– Vi har fra UDs side arbeidet målrettet med å styrke og videreutvikle vår kompetanse på tilskuddsforvaltning, inkludert innenfor EØS-regelverket. Dette arbeidet pågår kontinuerlig med sikte på at alle tilskudd fra Utenriksdepartementet skjer innenfor regelverket, fortsetter han.

Den tidligere ESA-direktøren mener derimot at UD vet hvordan regelverket fungerer, og har svært god kompetanse på EØS-rett.

– Der er derfor ikke helt lett å se at det er kompetansen det står på når UD så langt ikke synes å ha vurdert statsstøttereglene i tilstrekkelig grad. I mine øyne ser det heller ut som om dette arbeidet ikke har vært særlig prioritert, sier Bjørnar Alterskjær.

ILPI har ikke ønsket å kommentere saken.

Denne artikkelen handler om