SKEPTISK: Bellona-leder Frederic Hauge har gått fra ja TIL haleproduksjon til i beste fall tja. Foto: Andrea Gjestvang

Bellona-Hauge har blitt skeptisk til å hente opp den siste oljen

Bellona-leder Frederic Hauge er blitt mer skeptisk til haleproduksjon. Også Zero er skeptisk og vil si nei hvis utslippene er for høye.

  • Bjørn Haugan

Oljedirektoratet har undersøkt potensialet for økt utvinning på norsk sokkel, som kan få stor innflytelse for såkalt haleproduksjon: Den siste oljeproduksjonen før oljeutvinningen blir ulønnsom:

Den siste oljen kan ha en salgsverdi på 2400 milliarder kroner.

– Vi har alltid sagt at haleproduksjon er bedre enn å bore i nord, fordi det er bedre å bruke ny teknologi til å hente ut den siste oljen i etablerte felt, fremfor å gå løs på jomfruelige og sårbare områder, sier Hauge til VG.

– Men tidene forandrer seg og avskrivningstiden er kortere nå, enn når Bellona foreslo dette for 15 år siden. Nå er det er ikke lenger like opplagt for oss om vi bør støtte all satsning på haleproduksjon, sier han.

Les om haikjeften

– Det vil være stor forskjell på om man kan utnytte eksisterende infrastruktur eller om det må bygges ny for å få ut de siste dråpene. På eksisterende felt er det allerede store energi-, material- og økonomi-kostnader og det er bedre enn å måtte bygge nytt. Hvert enkelt felt må vurderes for seg, sier Hauge.

Han advarer mot flere forhold.

– Stor forskjell

– Om haleproduksjonen gir økt energiforbruk, om et stort antall nye brønner må bores og om det gir betydelige økte utslipp av kjemikalier og oljeholdig produsert vann fra plattformene, er alle problemer som må tillegges stor vekt.

Han viser til konkrete eksempler.

– Haleproduksjon ved Statfjord A betyr at det skal bores 100 nye brønner med betydelig energiforbruk og utslipp. For å forlenge levetiden på Ekofisk skal det brukes mye kjemikalier. Vi er i tvil om det er riktig i en tid hvor vi må ta reelle valg for å kutte klimautslippene, sier han og legger til:

– Det vil også være stor forskjell på hva man bruker for å få opp den siste oljen. Vi er positive til å bruke CO2, som kan lagres i grunnen, til å presse opp oljen. Det er bedre å bruke Co2 til trykkstøtte enn gass, for å få opp oljen. Da kan man også selge gassen, sier han.

Zero vil si nei

Daglig leder Marius Holm i klimastiftelsen Zero sier som Hauge at det er plusser og minuser som må avveies i vurderingen av om haleproduksjon vil kunne klimaforsvares de neste tiårene.

– Det er bedre med haleproduksjon enn å åpne nye områder for oljeutvinning i nord: Vi spiser opp maten før vi ber om ny porsjon. Men når det er sagt så er det utfordringer knyttet til haleproduksjon, sier Holm:

– Det er stor forskjell på feltene blant annet når det gjelder geologi og trykk. Det har stor innvirkning på nivået på klimautslippene pr. produsert fat. Vi vil si nei til haleproduksjon hvor utslippene pr. fat er høye.

– Er elektrifisering en forutsetning?

– Det vil ihvertfall få ned klimakostnadene.

Han mener den siste olje er ikke verdt 2400 milliarder.

– Den ligger nemlig under bakken, og er ikke verd noe som helst før den er tatt opp, skriver han på Facebook.

Han betviler også at oljeprisen vil ligge på 60 dollar fatet, som regnestykket er grunnlagt på.

– Equinor satser

Equinor er giganten på norsk sokkel, med operatøransvaret for 70 prosent av produksjonen.

De ser store muligheter i haleproduksjon.

– Av det vi har studert til nå mener vi at vi kan plusse på tre milliarder fat olje og gass, utover enn det som opprinnelig var beregnet fra de norske feltene vi driver, sier Charlotte Bøe Tjølsen, direktør for petroleumsteknologi på norsk sokkel i Equinor:

– Bare i fjor identifiserte vi et ekstra halvt Johan Sverdrup-felt (Equinors del), det vil si rundt 550 millioner fat med olje og gass, som kan produseres fra våre felt på sokkelen.

HALEGLAD: Charlotte Bøe Tjølsen, direktør for petroleumsteknologi på norsk sokkel i Equinor, er positiv til haleselskaper. Foto: Picasa

– Dette er svært verdifulle fat til en snittpris på 25 dollar per fat, som kan produsere gjennom dagens plattformer og rørsystemer, og med lave CO2-utslipp. Flere og billigere brønner, samt store kostnadsbesparelser på norsk sokkel, gjør at vi kan modne fram slike «bonusfat».

Alt dette er arbeid med økt oljeutvinning, såkalte IOR-tiltak (increased oil recovery).

Positiv til mindre saker

Hun sier de setter pris på arbeidet mindre selskaper gjør for å bidra med å få opp den siste oljen fra modne felt.

– Vi jobber mye med dette, og det er veldig bra å se at også mindre selskaper finner lønnsomme løsninger, slik at mest mulig av den oljen vi vet finnes igjen i eldre felt, kan tas ut.

Hun sier de oppretter en egen enhet som skal jobbe med haleproduksjon.

– Vi samler fra 1 april våre eldre felt på sokkelen i en ny organisasjon som bare skal jobbe med å gjøre det lønnsomt å hente ut ekstra olje og gass fra disse feltenes siste levetid. Her skal for eksempel Statfjord-plattformene inn, og Statfjord A, som opprinnelig skulle vært stengt ned for 21 år siden, som nå kan produsere til 2027.

Mer om

  1. Norsk sokkel
  2. Bellona
  3. Zero
  4. CO2
  5. Oljedirektoratet
  6. Frederic Hauge
  7. Elektrifisering

Flere artikler

  1. Den siste oljen – er verdt 2400 milliarder

  2. Høyres unge stjerneskudd inn i regjeringen

  3. Zero: Syv klimatiltak regjeringen kan gjøre nå

  4. Se, en helt ny by!

  5. Digitaliseringsministeren: - Nå skal det norske folk på kurs

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder