Midt på natten fraktes syke eldre hjem fra sykehusene

VG kan i dag avsløre at det skjer i stort omfang.
Først da solen skulle stå opp, var demente Lillemor (82) endelig hjemme.

KLOKKEN 04.32 kommer en dement kvinne tilbake til sykehjemmet i Ørje.

I ambulansen som parkeres foran Marker Bo- og Servicesenter, ligger Lillemor (82) fastspent på en båre.

Det er snart 18 timer siden hun ble sendt til Sykehuset Østfold Kalnes for en planlagt blodoverføring.

Etter behandlingen ble hun lagt i en seng i en korridor på sykehuset. Hun ventet i seks og en halv time før ambulansen kunne kjøre henne hjem til sykehjemmet i Ørje.

Nå er hun fremme, 27 minutter før solen står opp, tirsdag 7. mai i år.

Nattevakten som ruller Lillemor inn på rommet hennes, oppfatter at hun er glad for å være hjemme.

Men den eldre kvinnen som har demens er forvirret, etter nesten et døgn på tur.

Lillemor sover unormalt lenge. Dagen etter er hun urolig. Hun vandrer inn på rommene til de andre beboerne. Ansatte beskriver den lille kvinnen som aggressiv.

– Hun ble psykotisk, rett og slett. Hun er dement fra før, og visste ikke opp ned på noe, sier Åshild Hamborg, avdelingsleder ved korttidsavdelingen ved Marker Bo- og Servicesenter.

Personalet på sykehjemmet bruker to dager på å få Lillemor på rett kjøl.

MIDT PÅ NATTEN skysses gamle, syke mennesker ut fra norske sykehus – enten hjem, til et sykehjem eller til en annen institusjon.

VG kan i dag avsløre at det skjer i stort omfang.

Avsløringen er resultat av et omfattende innsyn og VGs analyser av alle grønne ikke-akutte turer ved landets AMK-sentraler. Analysene viser:

En rekke AMK-sentraler har mangler ved registreringen. Ved to sentraler er knapt noen turer registrert.

Det betyr at det reelle antallet natt-transporter er enda høyere enn VGs tall.

Hvem har bestemt at det er en god idé å transportere syke og eldre mennesker rundt i landet mens du og jeg sover?

LILLEMOR heter egentlig Alvhild Erlandsen. Hun har lakkerte negler og nesten rynkefri hud. Det gråhvite håret er pent stelt. I flere år drev 82-åringen klesbutikk i Fredrikstad.

Hun kom opprinnelig fra Ålesund, men etablerte seg med familie i Østfold.

De første tegnene på at noe var galt, kom da hun var i 60-årene.

– Hun er i en fase nå der hun blir og mer forvirret for hver dag, sier sønnen Morten Bjerkedal.

Han er morens verge, og har gitt VG tillatelse til å omtale saken.

Avdelingen på sykehjemmet i Ørje skal være rustet for å ta imot pasienter også om natten.

Det betyr ikke at personalet liker det.

– Som på de fleste steder er bemanningen redusert på natt, og lite egnet til å ta imot nye pasienter. Pasienten er ofte alvorlig syk, ukjent og utrygg. Ofte følger ikke epikrise og nødvendige medisiner med, sier Åshild Hamborg.

Mennesker i en så sårbar situasjon trenger omsorg, stabilitet og tid fra personalet, forklarer hun.

– Det kan være vanskelig å imøtekomme på natt, på grunn av redusert bemanning, spesielt når pasientene er demente eller døende. Vi må ha med oss etikken og aldri glemme menneskeverdet i det vi gjør.

Det er mitt viktigste budskap, sier Hamborg.

I 2010 VEDTOK Stortinget å legge om helsevesenet:

Sykehusene skulle behandle flere. Pasientene skulle raskere tilbake til kommunene.

Samhandlingsreformen ble nyvinningen kalt.

«Rett behandling – på rett sted – til rett tid», var slagordet.

For de sykeste pasientene ble det opprettet et begrenset antall akuttplasser i kommunene. Disse er bemannet med allmennleger og sykepleiere.

Eldre som er mindre alvorlig syke, men fortsatt trenger behandling etter sykehusoppholdet, sendes tilbake til sykehjemmet eller egen bolig med hjemmesykepleie.

For dem kan ventetiden bli lang.

LILLEMOR ble skrevet ut ved 21-tiden etter blodoverføringen på Sykehuset Østfold Kalnes. Da ble det bestilt transport tilbake til sykehjemmet.

– Dette oppdraget ble avbrutt før hun ble hentet, fordi AMK måtte prioritere bilen til et oppdrag med høyere hastegrad, opplyser kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold, Bjørn Ragnar Hødal.

Det er slik AMK-sentralene er organisert. Turene kategoriseres i enten røde, gule eller grønne turer.

Grønn tur betyr at oppdraget kan vike dersom det kommer en utrykning eller hendelse som haster mer eller er akutt.

AMK-sjef Oddbjørn Hagen kjenner ikke godt nok til hva som skjedde da Lillemor ble fraktet hjem om natten. Han sier likevel:

– I dette tilfellet, sett i ettertid, skulle nok denne pasienten ha blitt liggende på sykehushuset til dagen etter.

– Her burde vi sagt at denne pasienten kjører vi ikke, sier Hagen.

VED NOEN av AMK-sentralene har økningen vært massiv, viser VGs kartlegging.

Ved AMK-sentralen for Oslo, Østfold og deler av Akershus, som Lillemor tilhører, var natt-transporten av eldre i fjor mer enn dobbelt så høy som i 2012, da samhandlingsreformen trådte i kraft:

DET SKAL VÆRE sterke grunner for å kjøre folk hjem om natten, sier AMK-sjef Oddbjørn Hagen om den store økningen i dette distriktet:

– Vi prøver å stenge planlagte utkjøringer fra sykehuset mellom klokken 22 og 23. Da ringer vi avdelingene og sier at denne pasienten får vi ikke kjørt før i morgen tidlig. Det blir gjort hver dag. Vi gjør det vi kan for å unngå dette.

At antallet natt-turer likevel øker, er mot AMK-sjefens ønske:

– Grunnen til at det er økt fra 2012, er nok at samhandlingsreformen har kommet, og at flere pasienter skal ut av sykehusene fortere. Samtidig er det ikke tvil om at vi legger for mange pasienter inn på sykehus. Flere skulle forblitt i primærhelsetjenesten og fått behandling der, sier Hagen.

VG har et komplett datasett for de grønne ambulanseturene i Oslo fra 2012 og 2018. Det viser at det totale antallet turer i døgnet for personer som er 74 år og eldre har gått ned. Det er natt-transportene som har økt.

I Vestfold og Telemark er økningen enda større:

ØKNINGEN KAN HA flere forklaringer, mener Anja Jasinski Kandal-Wright, konstituert kommunikasjonsdirektør for helseforetaket Vestfold og Telemark.

Flere eldre i befolkningen, tidligere utskriving fra sykehusene og generell vekst i antallet oppdrag kan være noen av årsakene, mener hun.

– Det kan også ha sammenheng med eget ønske om å bli kjørt hjem når tilstanden er avklart ved sykehuset, skriver Kandal-Wright i en e-post til VG.

I Vestre Viken, der Drammen er hovedsetet, er økningen på samme nivå som i nabodistriktet i sør:

VEKSTEN ER STOR, uten at vi har noe klart bilde av hvorfor, erkjenner Hans-Christian S. Platou, fagsjef medisin ved Prehospitale tjenester ved Vestre Viken.

– Vi prioriterer akutte og hasteoppdrag for å ivareta liv og helse. Oppdrag som ikke haster må derfor vente der det er nødvendig.

Er det greit å kjøre eldre om natten?

– Det er selvfølgelig ikke ønskelig at rene transporter skjer om natten. Dette er det aktuelt å se nærmere på.

Har dere kjent til økningen i natt-transporter for eldre om natten?

– Vi har vært mest opptatt av akutt og hasteoppdragene, men vi er veldig bekymret for det økte behovet for ambulansetransporter. Om de eldre blir behandlet dårligere enn de burde, kan jeg ikke svare på. Det er det aktuelt å se nærmere på, sier Platou til VG. 

I DEN ANDRE ENDEN av skalaen hadde AMK Førde fem natt-transporter i 2012 og kun to i denne aldersgruppen i 2018.

– Vi har en uskreven regel om at vi ikke kjører hjem pasienter på natten. Det er bedre at de får sove på sykehuset enn at vi ødelegger hele natten for dem, sier AMK-sjef Helene Seterdal.

– Vi gjør det med tanke på pasientens beste.

Her kan du se hvor mange natt-transporter det var i ditt distrikt i 2018:

DEMENS-SYKE Lillemor husker ikke hvordan det var å komme hjem til Ørje rett før daggry.

Det siste året har VG snakket med flere titalls norske helsearbeidere som kjenner seg igjen i hennes historie. De er opprørte på pasientenes vegne.

– Å gå inn på et flermannsrom for å hente folk, sier ambulansearbeider og tillitsvalgt Hans Erik Ringnes i Østfold:

– Da vekker vi alle. Det burde ikke skje. Vi liker det ikke.

HELSEPERSONELL: Espen Storheier (gul jakke) og Hans Erik Ringnes er sterkt kritiske til at eldre pasienter fraktes ut av sykehus på natten. Foto: Gisle Oddstad

KOMMUNELEGE Espen Storeheier i Askim kaller det uverdig behandling:

– Gamle mennesker er skjørere kognitivt. De blir lettere forvirret, lettere redde. De trenger søvn, hvile, mat og medisiner til faste tidspunkter. Når man holder på slik, er det klart at de blir dårligere. Det sier seg selv.

Det å komme hjem midt på natten, være trøtt og sliten, og kanskje ikke få med seg det som blir sagt, våkne dagen etter og være helt utafor. Det hører ikke noe sted hjemme, sier han.

Storeheier mener problemet har økt etter samhandlingsreformen.

– Ingen gjør dette med vilje. Det er et system vi har fått, som er blitt overgripende. Da må man gjøre noe med systemene. Dette må man bare få slutt på.

KONFRONTERT med VGs funn skriver Kjell Magne Tveit, som har det samlede medisinske ansvaret ved Oslo universitetssykehus (OUS), dette i en e-post til VG:

– Det er ikke god pasientbehandling å skrive ut pasienten i løpet av natten – i alle fall ikke gamle og demente. Men det er nok en økning i å skrive pasienter ut hele døgnet, selv om «gamle og demente» skal beskyttes mot denne type transporttidspunkt.

Kjell Magne Tveit

AMK-sentralen i Oslo, Østfold og Akershus er underlagt OUS.

– Vi arbeider ut fra prinsippet om at dersom eldre, utskrivningsklare pasienter ikke kan transporteres til sykehjem eller annet omsorgstilbud innen klokken 18.00, så skal transport utsettes til neste dag dersom det ikke er kritisk press på driften.

På spørsmål fra VG om ikke sykehuset da bryter sine egne prinsipper, svarer Tveit:

– Vi forsøker å unngå transport kveld og natt, men som nevnt kan det være mange grunner til at slike transporter likevel finner sted, skriver Tveit i en ny e-post til VG.

– Du svarer ikke på spørsmålet: Bryter dere egne prinsipper?

– Av og til skjer det.

TIPS OSS! Epost: stine@vg.no

Rettelse:

I den første versjonen av denne saken står det at Lillemor ventet i åtte timer på transport. Det riktige er at Lillemor ventet i 6,5 timer. Ambulansen dro fra sykehuset klokken 03.34. Endringen ble gjort 15.06.2019 kl. 11.55

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder