Vil rasere viktige KrF-seire - ønsker abort-omkamper

Når Frp går ut av regjering, vil SV og Ap ha dem med seg på å gå i mot en rekke viktige KrF-seire i regjeringsplattformen.

Sammen kan Ap, Frp og SV nemlig få flertall i mange spørsmål.

Da Granavolden-plattformen ble fremforhandlet, tapte KrF slaget om å fjerne paragraf 2c i abortloven, men de fikk igjennom en endring på fosterreduksjon, også kalt tvillingabort. Dette var et viktig gjennomslag for KrF, sammen med den store seieren om vetorett i bioteknologi-spørsmål.

Men nå har Frp sagt at de ikke anser seg som bundet av Granavolden-plattformen mer, og at de heller vil følge sitt eget partiprogram på Stortinget etter at de har gått ut av regjering.

Det kan bli dramatisk for KrF.

SV trekker frem to punkter der de vil jobbe mot KrFs seire:

1) De vil reversere endringene i abortloven KrF fikk inn om fosterreduksjon.
2) De mener den nye situasjonen åpner for mange nye spørsmål, og aktualiserer andre endringer av abortloven: Utvidelse av abortgrensen, avskaffelse av nemnder, tidlig ultralyd og NIPT-testen. SV er på vei inn i en programprosess der flere av disse debattene går hos dem.

– Dere vil rasere noen av KrFs viktigste seire i regjeringsplattformen?

– Nå er det jo mindretallsregjering og nye flertallsmuligheter i Stortinget, og da tenker jeg at det er på tide for oss å ta omkamper på noen av de beslutningene, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Fosterreduksjon-omkamp

Abortloven ligger høyt oppe på lista over omkampene både SV og Ap nå vil ta.

– Vi kommer så fort som mulig til å fremme forslag om å reversere den innstrammingen regjeringen vedtok i fosterreduksjon, sier Kaski.

Det samme varsler Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiker.

– Da har Frp anledning til å støtte det, sånn at vi får lukket det korte, pinlige kapittelet i norsk politisk historie der abortloven ble et forhandlingskort.

Flere abort-kamper

Det er ikke bare fosterreduksjon Ap og SV ønsker seg omkamper om.

– Kompromisset som har ligget om abortloven siden 70-tallet er brutt, og da ser ikke jeg at vi skal føle noe lojalitet til det kompromisset, sier Kaski.

– Det må bety at vi må løfte en del andre saker også: Vi har programfestet en grense for selvbestemt abort på 16 uker, og Ap diskuterer også en utvidelse i sin programprosess. Frp-politikere snakket også om en utvidelse av abortgrensen til 18 uker da KrF-striden stod på i Frp. Så her har vi nå et rom for å få vår abortlov mer i tråd med det du ser i våre naboland, som innebærer større selvbestemmelse for kvinner.

Hun vil også ha tidlig ultralyd til alle, og NIPT-test: En test for alvorlig sykdom hos fostre som kan gjennomføres med en blodprøve, og ikke innebærer en abortrisiko. Også dette ønsker Ap å få igjennom.

– Vi er veldig for tidlig ultralyd til alle. Og det å gi de mest skånsomme testene, det er en viktig etisk vurdering. Når nye måter å undersøke blir tilgjengelige, så bør Norge også gjøre dem tilgjengelige, sier Kjerkol.

Hun har selv tidligere sagt at hun vil ha 18 uker selvbestemt abort, men sier spørsmålet nå er en sak for programkomiteen i partiet.

Ikke enige om fosterreduksjon

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen står fast ved at endringene i loven om tvillingabort ikke egentlig var en innskrenkning, men en opprydning i regelverket.

– KrF ønsket et forbud mot fosterreduksjon, det mente Frp ville være en innskrenking av kvinners rettigheter. Det var fagmiljøene selv som mente at det beste for mor og gjenlevende fostre medisinsk sett var å gjennomføre fosterreduksjon etter uke 12, som da ble definert som en senabort. Fosterreduksjon er tillatt, men det må gjøres på linje med all annen senabort hvor man har kriterier for det, sier Gundersen.

Det betyr at man ikke har selvbestemt rett til tvillingabort, men må søke abortnemndene om det.

Hun sier også at fosterreduksjon aldri har vært tillatt før, med henvisning til at det ikke ble behandlet i loven da den ble laget fordi det da ikke var medisinsk mulig.

Åpen for andre diskusjoner

Men når det kommer til andre endringer som kan svi for KrF, er Bruun-Gundersen mer på gli.

– Det er mange forhold rundt bioteknologi-loven som Frp nå får mulighet til å se på, sier hun.

– Vi er for NIPT-test som er en helt ufarlig og trygg undersøkelse for kvinner som er bekymret for om barnet sitt er alvorlig sykt, og et bedre alternativ til fostervannsprøve som tross alt har en høyere risiko for spontanabort.

VG har skrevet om at Arbeiderpartiet allerede har varslet at de vil ta en rekke omkamper på bioteknologi-saker, og komme med nye forslag om blant annet eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Frp svarte at de selvfølgelig vil diskutere liberaliseringer i bioteknologi-loven, og gikk senere ut i Dagbladet og sa at de selv vil foreslå å tillate eggdonasjon.

Bruun-Gundersen sier Frp er for tidlig ultralyd, men hele tiden har ment at familier som ønsker det, må betale for det selv.

Når det kommer til grensen for selvbestemt abort, sier hun dette ikke er noe Frp som parti har tatt standpunkt til.

– Abortloven har ikke reelt sett vært diskutert idet offentlige rom, men hvis noen løfter det, så skal vi ta stilling til det, sier hun.

Om eggdonasjon har SV tidligere ikke gått like langt som Frp, men har bare åpnet for eggdonasjon med overskuddsegg.

– Vi har egentlig ganske klart programpunkt på at vi er for å tillate eggdonasjon i landsmøtevedtaket vårt, så jeg håper at vi skal kunne bli med på å tillate det nå, sier Kaski om det.

VG har ikke lyktes med å komme i kontakt med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad om saken.