Lørenskog-saken: Politiet mener de har funnet spor etter blodvask

Politiet mener noen har forsøkt å vaske bort blod fra Anne-Elisabeth Hagen på åstedet. I avhør har Tom Hagen fått spørsmål om vaskerutiner.

Etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra huset 31. oktober 2018, har politiets krimteknikere gjort flere funn de mener er interessante.

Politiet har blant annet vært opptatt av noen bloddråper som ble funnet på veggen i en av trappene. Det er brukt store ressurser på å analysere og fortolke funnet, og VG får opplyst at de krimtekniske analysene kan tyde på at blodet er forsøkt vasket bort.

VG får opplyst at politiet også etterforsker om andre spor er forsøkt tørket eller vasket bort på toalettet i første etasje, hvor de mener Anne-Elisabeth Hagen kan ha blitt utsatt for en kriminell handling.

Et sentralt spørsmål for politiet er om den eller de som var på åstedet har forsøkt å skjule eller dekke over spor - og i så fall hvorfor?

Her er hele trusselbrevet som lå i Sloraveien 4 den 31. oktober 2018:

Hagen i avhør: Ville gi kona vaskehjelp

VG får opplyst at Tom Hagen ikke ble konfrontert med vaskesporet da han hadde status som fornærmet, men har fått inngående spørsmål om vaskerutinene i huset:

I et avhør fra i fjor vinter forklarte Tom Hagen blant annet at det var kona som vanligvis vasket i første og andre etasje. Selv holdt han orden i kjelleren. Han forklarte hvordan han ønsket å gi henne vaskehjelp, men at hun ikke ville ha det.

I avhøret vil politiet vite hvor ofte hun vasket – og om vaskerutinene hadde endret seg noe det siste året.

Blodvaskingen i Sloraveien 4 er blant indisiene politiet har hatt på at Anne-Elisabeth Hagen ble utsatt for en voldshandling som kan ha ført til døden, allerede den dagen hun ble fjernet fra sitt hjem.

Vaskebøtte

Tom Hagen ble i slutten av april siktet for drap eller medvirkning til drap på kona. Elleve dager senere ble han løslatt fra varetekt av Eidsivating lagmannsrett. To av tre dommere mente det ikke var skjellig grunn til å mistenke ham for drap. Politiet opprettholder fortsatt siktelsen mot 70-åringen.

Etter det VG får opplyst har politiet forsøkt å rekonstruere hvor og hvordan Anne-Elisabeth Hagen kan ha blitt drept, på bakgrunn av de ulike sporene som finnes i boligen.

I tillegg har politiets etterforskning avdekket at det skal mangle en vaskebøtte fra 1.etasje i Sloraveien.

Politiet har stilt spørsmål ved hvorfor det ikke var en eneste vaskebøtte i huset, da de startet sine undersøkelser. Politiet har blant annet undersøkt om denne manglende bøtten kan ha blitt brukt i en opprydding på åstedet, får VG opplyst.

Vanligvis skal bøtten ha stått på toalettet i første etasje. Dette er noe politiet mener å vite etter systematiske avhør, blant annet av de tre voksne barna til Hagen-ekteparet.

Årsaken til at det tilsynelatende mangler en vaskebøtte derfra har vært viktig for politiet å ettergå, får VG opplyst.

– Politiet kan ikke kommentere spor på åstedet, politiets etterforskingsskritt eller hva som er fremkommet i avhør, sier politiadvokat Haris Hrenovica i Øst politidistrikt til VG.

VGs reporter var på plass kort tid etter pågripelsen av Tom Hagen:

Blodspor knyttes til drapet

Første gang politiet gikk offentlig ut og bekreftet at Anne-Elisabeth Hagens blod var funnet i boligen, var i oktober 2019. Politiet ønsket da å kommentere for å unngå spekulasjoner.

– Funnet er ikke nødvendigvis spesielt oppsiktsvekkende, siden hun bodde der. Men det er en naturlig del av vår jobb å finne ut av hvilken betydning sporet har for saken vi etterforsker, sa politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt til VG.

I april, kort tid før pågripelsen var Tommy Brøske tydeligere i sin kommentar om blodfunnet i Sloraveien. Blodsporene ble da omtalt som ett av flere spor, som kan være med å kaste lys over hva som skjedde da Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem.

– Blodfunnet må settes i kontekst med øvrige spor, men politiet kan på ingen måte utelukke at blodspor funnet på åstedet har en tilknytning til den handlingen som etterforskes, skrev Brøske i en e-post til VG tre uker før pågripelsen.

Blodet ble funnet allerede på et tidlig tidspunkt i etterforskningen.

VG har vært i kontakt med flere eksperter på rettsmedisin og kriminalteknikk som forteller at det ikke finnes noen kvalifiserte metoder for å tidfeste når et blodspor er avsatt.

Det forskes på om det er mulig, men det er stor usikkerhet på området. Usikkerheten skyldes blant annet at det er vanskelig å tolke hvilken innvirkning for eksempel underlag, temperatur og luftfuktighet har for aldersvurderingen.

Hagens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å kommentere saken overfor VG.