ADVARER: Eirik Holmøyvik er professor i jus ved Universitetet i Bergen. Foto: Kim E. Andreassen / UiB

Jusprofessor advarer etter NRK-eksperiment: – Norge er maktesløse mot organisert påvirkning av valg

Jusprofessor Eirik Holmøyvik etterlyser tiltak for å hamle opp med falske nyheter i sosiale medier. Professorkollega Hans Petter Graver sier straffeloven er aktuell for å vurdere NRKs valg-eksperiment. Begge ber myndighetene ta en gjennomgang av loven.

– Vi er maktesløse om en utenlandsk statlig aktør eller andre her hjemme vil drive organisert påvirkning av valg i Norge, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, til VG.

Han er medlem av det regjeringsoppnevnte valglovutvalget, som skal «sikre gode rammevilkår for demokratiet». Forslag til ny valglov skal legges fram neste år.

Debatten har rast etter at redaksjonen i «Folkeopplysningen» på NRK forsøkte å manipulere skolevalget ved Lillestrøm skole.

Målet var å lære elevene kildekritikk, sier NRK. Saken skal opp i Kringkastingsrådet på tirsdag.

Noen av de falske «nyhetssakene» og profilene kan sees i galleriet under. Skjermdumper er fra videoproduksjon gjort av medielinja ved Lillestrøm skole og profiler på sosiale medier før kontoene ble tatt ned:

Fylkesrådmannen: NRK-program ikke burde vært gjennomført

Vil ha beredskapsplaner

300 elever ved skolen var gamle nok til å kunne forhåndsstemme til kommunevalget. Kampanjen traff også personer utenfor skolen, viser undersøkelser VG har gjort.

Først etter at skolevalget var gjennomført fikk elevene vite hva som hadde skjedd. En rekke politikere, med valgminister Monica Mæland (H) i spissen, slaktet eksperimentet. Mange av elevene støttet derimot prosjektet og ga uttrykk for at de hadde lært mye av det.

les også

Leserinnlegg fra Lillestrømelev: – Støtter NRK 110 prosent!

– At NRK-eksperimentet gikk litt galt, må ikke skygge for at det var en viktig vekker. Norske myndigheter må gå gjennom verktøykassen for å se hva man har å stille opp med dersom en aktør velger å kjøre en massiv påvirkningskampanje, sier Holmøyvik.

Han mener politikerne «også bør få på plass gode beredskapsplaner som sikrer det norske demokratiet».

– Vi har jo allerede beredskapsplaner for jordskred, ekstremvær og sykdom, påpeker han.

Frykter valgsabotasje

Påvirkningskampanjer kan være målrettet mot et lite publikum i en isolert valgkrets, slik som på Lillestrøm, eller på nasjonalt nivå.

Slik sprer Russland og høyreekstreme falske nyheter om Sverige

EU og flere europeiske land har de siste årene rustet opp for å møte påvirkningskampanjer blant annet fra russiske trollfabrikker.

– Det er ikke tvil om at Russland driver påvirkning, og har som mål å splitte opp de store, vestlige institusjonene som EU og NATO, sa oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole til VG i mai.

VALG: Norge har valg til kommunestyret hvert fjerde år og valg til Stortinget hver fjerde år. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Hva slags scenarioer er dere bekymret for i valglovutvalget?

– Om personer med onde hensikter eller en naturkatastrofe for eksempel lammer infrastruktur i Nord-Norge kort tid før valgdagen, slik at folk ikke får stemt, så har vi ingen lovgivning som gir muligheter til å utsette valget slik at alle får delta. Slik kan valg bli manipulert. Vi trenger å se på lovgivningen for å finne gode løsninger, sier Holmøyvik.

– Uhyre sensitivt

– Slike tiltak er selvfølgelig uhyre sensitive. Man trenger mange sikkerhetsmekanismer for at slike verktøy ikke skal misbrukes til egen politisk vinning hos en part, sier Holmøyvik.

VG besøkte «fake news»-hovedstaden på Balkan

VALGLØFTER: Politiske løfter og ideologi kan være høytsvevende, men må ikke rammes av lover mot manipulering av valg, understreker Holmøyvik. Her er partilederne Siv Jensen (Frp), Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg (H). Foto: Jørgen Braastad, VG

Holmøyvik er medlem av «Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning», som rapporterer til Europarådet. Falske nyheter i sosiale medier er stadig et tema.

Han tror mildere påvirkningskampanjer blir vanskelige å reagere mot med straffeloven.

– Det trengs en debatt om hvor grensen skal gå. Valgkamper og politisk debatt handler jo nettopp om å overbevise hverandre. Det er enormt krevende å drive sensur av falske nyheter. Blir man for hard i klypa, innskrenkes ytringsfriheten.

– Kan du gi et eksempel?

– Ja. Høyre sier formuesskatten er skadelig for investeringer. Men er det egentlig det? Har vi forskning eller empiri som viser det? Det er et eksempel på at uttrykk for en politisk ideologi også omfattes av ytringsfriheten og ikke skal stemples som en falsk nyhet eller sensureres.

NRK-eksperiment kan omfattes av straffeloven

Jusprofessor Hans Petter Graver sier til VG at Straffeloven paragraf 151 kan anvendes for å vurdere valgmanipuleringen på Lillestrøm.

JUSPROFESSOR: Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo. Foto: Tore Kristiansen, VG

Forutsetningen er at personer som ble utsatt for påvirkningen fra «Folkeopplysningen» og NRK, stemte annerledes i kommunevalget enn de ellers ville gjort.

– Jeg mener § 151 bokstav c kan omfatte målrettede kampanjer som ved systematisk bruk av løgn og usanne påstander tar sikte på å påvirke stemmegivningen til bestemte personer eller personer som er plukket ut etter kriterier som skiller dem ut fra allmennheten, sier han til VG.

«Folkeopplysningen» har bekreftet at de drev betalt og målrettet markedsføring på Facebook mot personer som oppga at de var elever ved Lillestrøm skole.

– Systematiske kampanjer ved bruk av sosiale medier går inn under ordlyden til bestemmelsen. Det er ikke slik at lovgiveren har ønsket å verne en slik kampanje fra strafforfølgning av hensyn til ytringsfriheten og friheten til å drive valgkamp, sier Graver.

Han peker på at digitale plattformer med stor spredningseffekt og presisjon gjør det hele mer alvorlig.

– Det alvorlige er ikke de falske påstandene i seg selv. Det alvorlige er en vedvarende og systematisk bruk av påstander, uten hensyn til deres sannhetsverdi, tilpasset og rettet mot personer som er valgt ut for at påstandene skal ha mest mulig effekt, gjennom bruk av algoritmer utviklet for å få mest mulig påvirkningskraft, sier Graver.

FØR FACEBOOK: Dagens straffelov er skrevet før Facebook og andre algoritme-styrte sosiale medier gjorde det mulig å nå rett inn på telefonskjermen med politiske budskap til utvalgte grupper. Foto: Dado Ruvic

– Jeg mener derfor at det er et åpent spørsmål hvordan domstolene vil stille seg til dette, selv om jeg mener at det er lite trolig at bestemmelsen vil bli anvendt mot dette programmet, sier Graver.

Graver understreker også at det er tvilsomt om NRK og Teddy TV har hatt den nødvendige bevisstheten om hva de har gjort til at straffelovens bestemmelse om skyldkrav er oppfylt.

Ber om gjennomgang av loven

Holmøyvik påpeker at domstolene de siste tiårene har vist en klar tendens til å tolke straffebestemmelser strengt etter ordlyden. Han tror de vil være forsiktige dersom det skulle komme en sak om falske nyheter for retten.

– Straffeloven vi bruker i dag ble skrevet før Facebook og potensialet i algoritmer i sosiale medier ble kjent for alvor. Det er behov for en ny gjennomgang av lovlig bruk av ytringsfriheten satt opp mot valgmanipulering, sier Holmøyvik og viser til ny lovgivning i både Tyskland og Frankrike.

Også Graver oppfordrer norske myndigheter til å foreta en slik gjennomgang.

Teddy TV har fått tilsendt Gravers uttalelser i denne artikkelen. De har bedt prosjektredaktør Jan Egil Ådland i NRK om å svare:

– For NRK er det viktig å få frem at vi gjorde grundige juridiske vurderinger i forkant av opptakene på Lillestrøm. Vi registrerer at det kommer ulike synspunkter på de vurderingene vi har gjort, og det tar vi med oss i det videre arbeidet med prosjektet, skriver Ådland til VG.

LILLESTRØM-REKTOR: Øivind Sørlie har tatt kritikk for å ha involvert elevene i prosjektet i tiden da elevene kunne forhåndsstemme. «Kunsten er lang, livet er kort», står det på veggen bak Sørlie. Foto: Ola Vatn, VG

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken var NRK-advokat Kari Anne Lang-Ree sitert på vurderinger av lovligheten rundt Folkeopplysningens valgmanipulasjon. Sitatene ble gitt 4. september, før selve valgdagen, noe som ikke fremkom i saken. Etter ønske fra Lang-Ree ble sitatene fjernet. Saken ble rettet 17.09.19 kl. 15.01

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder