GJORDE FEIL: Råoljetankeren «Sola TS» fikk mindre skader etter kollisjonen med fregatten KNM «Helge Ingstad». Men den kan likevel bli tildelt en god del skyldansvar for ulykken.

GJORDE FEIL: Råoljetankeren «Sola TS» fikk mindre skader etter kollisjonen med fregatten KNM «Helge Ingstad». Men den kan likevel bli tildelt en god del skyldansvar for ulykken. Foto: Helge Mikalsen

Jusekspert mener tankskipet skapte faresituasjon: – Kan få stor andel av skylden

Råoljetankeren Sola TS risikerer å få en betydelig del av skyldansvaret når skipskollisjonen med den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» skal fordeles ved en norsk domstol.

Det mener professor i sjørett Trond Solvang ved Nordisk institutt for sjørett.

Han viser til norsk rettspraksis for lignende saker med skipskollisjon, hvor det gjøres feil av flere parter.

les også

Tankskip-advokat: Avviser alt ansvar for kollisjonen med KNM «Helge Ingstad»

SANK VED LAND: Milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» fikk en stor flenge som medførte at den sank ved land etter kollisjonen. Foto: Kystverket,NCA / Forsvaret

Tankskipets dekkslys

Han presiserer at han som fagekspert på området ikke har grunnlag for å mene hva utfallet av en skyldfordeling bør være – han bare viser til hvordan norske domstoler tidligere har behandlet lignende skipsuhell.

– For å tenke høyt: Jeg ser for meg en modell hvor det skilles mellom det å skape en faresituasjon på den ene siden, og det å unnlate å avverge en akutt faresituasjon på den andre siden. Når det gjelder å skape en faresituasjon kan nok tankskipet bebreides av motparten, fordi det gikk med fulle dekkslys etter avgang fra kai, noe som gjorde det vanskelig å se skipets lanterner. Det valgte også en nordlig kurs i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sier sjørettsprofessoren.

Se også: Slik skjedde skipskollisjonen

Avverget ikke situasjonen

På den annen side mener han at fregatten opplagt kan bebreides for ikke å avverge en akutt faresituasjon ved at den ikke har fulgte godt nok med på radar og kartplotter, og heller ikke reagerte på gjentatte anrop om å foreta seg noe og endre kurs.

les også

Tankbåtrederiet må maksimalt betale 400 millioner for skadene på KNM «Helge Ingstad»

Hovedregelen i fordeling av skyldansvar er at hvis bare ett skip har vist skyld, skal dette skipet erstatte skaden. Hvis begge har vist uaktsomhet, fordeles skylden etter en nærmere fastsatt brøk. Sjøloven gir ikke nærmere veiledning i hvordan skylden i så fall skal fordeles, men overlater dette til dommerne i den enkelte sak.

Høyesterett har typisk endt med fordelinger som 50-50, 25–75 eller 1/3–2/3 for skyldansvar.

DYR FOR NORGE: Kan koste 14 mrd. å erstatte KNM «Helge Ingstad»

Skip med sluknet lanterne

– Hvilken dom som er mest egnet til illustrasjon kan diskuteres – min kanskje favorittparallell er Bergen tingretts dom i saken etter kollisjonen mellom lasteskipene «Ketty» og «Fyksesund» fra 1955, sier Solvang.

Forholdet var her at «Fyksesund» i farvannet nord for Sognefjorden seilte med styrbord lanterne sluknet, noe som villedet det møtende skip «Ketty». «Ketty» ble likevel holdt 75 prosent ansvarlig. Her er sitater fra dommen:

«I den måneklare natten burde Ketty’s fører sett Fyksesund’s skrog og konstatert dette fartøys virkelige kurs i god tid. Når han i stedet innrettet seg etter de lanterner han så, var det ikke forsvarlig. ... Ketty’s fører burde ha skjønt at i dette farvann kom ikke noe fartøy med skjærende kurs fra øst mot vest. Under sin iakttagelse av Fyksesunds topplanterne og styrbord sidelanterne, burde han ha forstått at noe var galt. Han hadde all grunn til å bakke opp og nærme seg det andre fartøy med forsiktighet. Ved å fortsette med på det nærmeste full fart og gi hardt babord ror, begikk han en alvorlig feil. Denne feil var den direkte årsak til kollisjonen».

les også

Tre mistenkte etter «Helge Ingstad»-kollisjon

Høyesterett snudde

Men at norske dommere kan være usikre på området, viser en skipskollisjon som gikk til høyesterett i 1967. Her skilte høyesterett dom klart mellom det å skape en farlig situasjon og det å la være å avverge en akutt faresituasjon. De fordelte skyldansvaret 50/50, altså halvparten på hver part.

Da samme sak var oppe i lagmannsretten, som var satt med sakkyndige meddommeren, ga de hundre prosent skyld til skipet som ikke avverget den akutte faresituasjonen.

– Dette viser at utfallet av en slik fordeling av skyldansvar er usikkert, slår sjørettsprofessor Trond Solvang fast.

Pressetalsmann Patrick Adamson hos både tankskipets operatør, greske Tsakos, og skipets eiere i rederiet Twitt Navigation Ltd, sier at situasjonen som VG beskriver for norsk rettspraksis samsvarer med internasjonale forhold.

– Siden hendelsen som «Sola TS» var involvert i blir gjenstand for rettstvist, vil det være uriktig for oss å kommentere saken videre på dette tidspunkt, sier han i en e-post ti VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder